Oslo tingrett hevder at Faisal Rasool «aldri har drevet med kriminalitet». I virkeligheten er han dømt flere ganger, også etter den såkalte mafiaparagrafen.
Attesten fra Oslo tingrett står å lese i en dom mot mannen (43) som er siktet for drapsforsøk etter å ha skutt en mann på Furuset i Oslo 21. februar. Skytteren er gift med en redaksjonssjef i Dagbladet.
43-åringen stod på sensommeren i fjor tiltalt for både grov hvitvasking og grovt heleri, men ble frifunnet for hvitvasking, og kun dømt for uaktsomt grovt heleri av 1,5 millioner kroner. Han fikk en relativt mild dom: fem måneders fengsel, hvorav to betinget. Dommen er anket.
Tingrettsdommer Kristin Avenstroup Haugen ved Oslo tingrett fant flere formildende omstendigheter, samt en serie tilsynelatende plausible forklaringer på flere suspekte forhold. Hun og hennes meddommere, Tanja Hande og Morten Parelius Husevåg Ruud, kjøpte alle den tiltalte 43-åringens forklaringer om at han ikke skjønte at han var involvert i noe kriminelt, til tross for at persongalleriet rundt både hvitvaskingssaken og helerisaken består av menn som er straffedømt flere ganger for til dels svært alvorlig kriminalitet.
Venner fra oppveksten
I retten forklarte 43-åringen at han måtte skaffe mye kapital på kort tid for å kunne investere i en lukrativ avtale med mulighet for stor fortjeneste. Avtalen gjaldt innføring og salg av Antibac. Han ble kontaktet av Faisal Rasool.
Retten viser blant annet til at avtalen om pengeoverføringene kom i stand via kontakt mellom tiltalte og Faisal Rasool. Faisal Rasool er en person tiltalte har kjent i lang tid, og som, etter det opplyste, aldri har drevet med kriminalitet. […] Slik retten vurderer det, var det ikke forhold med Faisal Rasool som skulle gi grunn til mistanke for tiltalte.
To brødre 43-åringen har kjent siden oppveksten, figurerer i saken mot ham: Faisal og Shahid Rasool. Mens Faisal organiserte pengeoverføringer i heleridelen av tiltalen, er 43-åringen tiltalt for hvitvasking av 850.000 kroner for Shahid.
Elleve familiemedlemmer dømt
Faisal ble sammen med fem av sine brødre i 2010 dømt etter den såkalte mafiaparagrafen, som angår deltagelse i organisert kriminell virksomhet. Saken fikk bred omtale i mediene. I alt elleve medlemer av Rasool-familien; seks brødre, deres foreldre, to tidligere og en nåværende kone samt en svigermor ble dømt for heleri og hvitvasking. Ingen av dem innrømmet straffskyld, men samtlige ble dømt for grovt heleri, noen også for utpressing og trygdesvindel. Totalt 17 millioner kroner samt leiligheter i Brasil og i Oslo, Rolex-klokke og diamantøredobb ble inndratt.
Fra Borgarting lagmannsretts dom av 1. mars 2010:
Etter bevisførselen er lagmannsretten overbevist om at Ghulam Abbas, Zahid Rasool, Qaiser Rasool, Yasir Rasool og Faisal Rasool utgjør en organisert kriminell gruppe, og at de handlingene i deres heleritiltaler som er begått etter lovens ikrafttredelse ble gjort som ledd i denne gruppens virksomhet.
(…)
Gruppens struktur følger av søskenforholdet. Med røtter i pakistansk kultur har de eldste brødrene høyest hierarkisk posisjon. Ut over det er det ikke ført bevis for noen spesiell organisering. Det er etter lagmannsrettens syn heller ikke nødvendig. Bevisførselen har vist tette bånd mellom brødrene. De stoler på og støtter og hjelper hverandre.
Gull, glamour og høy sigarføring
Faisal ble dømt for grovt bedrageri, dokumentfalsk, grovt heleri av over én million kroner, samt ulovlig besittelse av skytevåpen og ammunisjon. Han fikk 18 måneder fengsel, ni av dem betinget. Shahid Rasool, som skulle stått tiltalt i samme sak som sine brødre, satt på dette tidspunktet fengslet i Brasil. I desember 2011 ble han av brasiliansk rett idømt 13 år og 11 måneders fengsel for hvitvasking og organisert kriminalitet.
Eirik Jensen vitnet i lagmannsretten:
Politibetjent Eirik Jensen, som har vært i Oslo-politiet siden 1977, forklarte at den såkalte «B-gjengen», som oppsto midt på 1990-tallet, er sterkt assosiert med Rasool-familien. Ghulam Abbas, Zahid Rasool og Shahid Rasool har vært og er sentrale i dette miljøet, og også Yasir Rasool og Faisal Rasool er blant aktørene. Fra starten av var «B-gjengen» synlig med sine biler, gull og klesdrakt og ved at medlemmene var mye «på byen», dels med «høy sigarføring».
Dette er altså den Faisal Rasool som tingrettsdommer Kristin Avenstroup Haugen i september mente «aldri har drevet med kriminalitet».
Det var «ikke forhold med Faisal Rasool som skulle gi grunn til mistanke for tiltalte», fastslo tingrettsdommeren, som slik ytterligere bestyrket sin tro på 43-åringens forklaring om at han ikke ante ugler i mosen.
I 2014 ble Faisal, sammen med sin bror Yasir, dømt for ulovlig oppbevaring av en pistol av type JP Sauer & Sohn 7.65. Våpenet fungerte og var skarpladd, klart til bruk, da politiet fant det hjemme hos brødrene.
En politibetjent forklarte i retten at «brødrene Rasool antas å tilhøre et nettverk hvor det finnes mye våpen.»
Pengekilden: Nav-bedragerier
Dommen for heleri som IKEA-skytteren fikk i september, fastslår at pengene stammet fra bedrageri av covid-19-støttemidler.
Forholdene i saken har tilknytning til et større sakskompleks hvor det ble avdekket bedragerier overfor NAV i forbindelse med en ordning som ble innført for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19. Hovedmannen i bedrageriene; [Omar J.], er dømt for forholdene. I forbindelse med at det ble satt i gang etterforskning i dette sakskomplekset, ble det sommeren 2020 avdekket pengeoverføringer fra [Omar J.’s] kone; [N.N.], til tiltalte.
Omar J. ble i desember 2021 dømt i Oslo tingrett til fem og et halvt års fengsel for Nav-bedragerier på nær 10 millioner kroner.
Dermed ble det startet etterforskning av tiltalte, altså 43-åringen, hvor man avdekket fem innbetalinger til hans konto 30. april 2020 på til sammen 1,5 millioner kroner fra en viss Hiwa R. Innbetalingene ligger til grunn for heleritiltalen.
Hiwa R. ble i mai 2021 dømt i Vestfold tingrett for grov hvitvasking. Av dommen fremgår det at han som mellommann hadde stilt flere bankkonti til disposisjon for overføringer som ble varslet som innkommende til ham av Omar J. Han sørget deretter for rask videre overføring eller kontantuttak av pengene.
Ville ha oppgjør i klokker
43-åringen forklarte at lånet skulle gjøres opp høsten 2020: «Han hadde da fått beskjed av Faisal Rasool om at en ny långiver hadde tatt over og at denne nye långiveren ønsket oppgjør i form av klokker. Tiltalte aksepterte dette.»
Den nye långiveren – også han ifølge tingretten mellommann for Omar J. – fikk fire Rolex-klokker med verdi på henholdsvis 395.000, 350.000, 450.000 og 700.000 kroner, samt 200.000 i kontanter.
Det er «forhold ved pengeoverføringene som ga grunn til mistanke», og han burde ikke ha slått seg til ro med en kort bekreftelse på at pengene stammet fra lovlige midler, mener retten, som påpeker at «det var en for tiltalte ukjent person som skulle overføre pengene og at det var tale om et relativt stort beløp.»
At tiltalte uten videre aksepterte at gjelden var overtatt av en annen person som han heller ikke kjente, burde også gitt grunn til mistanke hos tiltalte. Selv om det for tiltalte ikke fremsto som så uvanlig å gjøre opp med klokker, siden han hadde drevet med kjøp og salg av klokker tidligere, mener retten at oppgjør med klokker for et såpass stort lånebeløp, burde gitt grunn til mistanke.
Ingen kvittering, intet gjeldsbrev
Retten viser til at 43-åringen ga fra seg fire klokker, men kun sikret seg signert kjøpekontrakt for tre av dem. Noe av gjelden ble gjort opp med kontanter, uten at han sikret seg noen form for kvittering for dette, påpeker retten.
Han sørget heller ikke for å få tilbake det eksigible gjeldsbrevet som han hadde signert på i forbindelse med overføringen av pengene. Samlet sett synes tiltalte å ha forholdt seg temmelig lemfeldig både til pengeoverføringene og til oppgjøret av lånet, sett hen til at det gjaldt et relativt stort beløp. Tiltalte har selv forklart at det nok gikk litt fort i svingene, noe retten er enig i.
Tiltalte hevdet at han var blitt lurt, og at han ikke ante at pengene var illegitime. Det hadde bare gått «litt fort i svingene». Oslo tingrett trodde på denne versjonen, og dømte ham derfor ikke i tråd med tiltalen for forsettlig heleri, men kun for uaktsomt grovt heleri.
I retten benektet 43-åringen og Omar J. enhver kjennskap til hverandre. Dette ble bestridt av påtalemyndigheten, og heller ikke retten kjøpte denne forklaringen.
Selv om disse forholdene underbygger at tiltalte og [Omar J.] i det minste kjente til hverandre, betyr imidlertid ikke dette at tiltalte var klar over [Omar J.’s] bedragerier overfor NAV og den etterfølgende plasseringen av utbyttet.
Retten viser til at det ikke er påvist noen direkte kontakt mellom tiltalte og Omar J., siden sistnevnte, både i forbindelse med pengeoverføringene og innfrielsen av lånet, brukte mellommenn.
Dette kan oppfattes som en bevisst opptreden fra både tiltaltes og [Omar J.’s] side for å skjule en eventuell forbindelse mellom dem. Det kan imidlertid også oppfattes som en måte å gå frem på for å hindre at tiltalte fikk kjennskap til hvor pengene kom fra i et forsøk på å utnytte eller lure tiltalte.
Retten konkluderer med at «det ikke [er] forhold ved inngåelsen av avtalen og pengeoverføringene som i tilstrekkelig grad underbygger at tiltalte visste at pengene stammet fra et straffbart forhold.»
– Driver en Peppes Pizza-restaurant
Det er i denne sammenhengen tingrettsdommer Kristin Avenstroup Haugen skriver at Faisal Rasool «aldri har drevet med kriminalitet.» Hun refererer også at tiltalte har opplyst at Faisal Rasool driver en Peppes Pizza-restaurant.
Dette er ukjent for ledelsen i Peppes Pizza.
– Han er ikke daglig leder hos oss, skriver driftssjef Beate Gulbrandsen i en e-post til Document mandag.
Det er derimot opplysninger som tyder på at Faisal jobber for Peppes Pizza på Lørenskog, hvor hans bror Qaiser Rasool skal være daglig leder.
Retten går gjennom en rekke forhold som kunne eller burde ha vekket 43-åringens mistanke, men godtar alle hans forklaringer på at han ikke forstod hva han involverte seg i. Blant annet at pengeoverføringen til ham skjedde via fem mindre overføringer i stedet for én samlet overføring. Ifølge tiltalte skyldtes dette bankens begrensninger når det gjaldt beløpsstørrelse per overføring.
«Noe uvanlig» å innfri lån med klokker
Heller ikke det faktum at et lån kreves innfridd med klokker til en verdi av 1,9 millioner kroner burde få alarmen til å gå hos 43-åringen, ifølge tingrettsdommer Avenstroup Haugen. Det er i høyden «noe uvanlig».
Retten kan heller ikke se at forholdene ved oppgjøret av gjelden, herunder at det var kommet inn en ny kreditor som hadde overtatt gjelden, er tilstrekkelig til å konstatere at tiltalte visste om at pengene stammet fra et straffbart forhold. Selv om det synes noe uvanlig å gjøre opp gjeld i form av klokker, synes ikke dette å være så uvanlig for tiltalte, som i lengre tid hadde drevet virksomhet med kjøp og salg av klokker.
Shahid ansatt i Omar-selskap
I forbindelse med den omfattende bedragerisaken mot Omar J. ble det også avdekket at et AS tilknyttet ham var involvert i saken:
En person ved navn Shahid Rasool hadde vært ansatt i dette selskapet. I forbindelse med en gjennomgang av tiltaltes kontoutskrifter ble det avdekket at tiltalte hadde gjennomført tre pengeoverføringer til Shahid Rasool, samt en overføring fra tiltaltes selskap; [N.N.] til Shahid Rasools selskap; Adams Invest AS, i perioden 9. desember 2019 til 22. desember 2020.
Shahid Rasool ble 20. januar dømt i Oslo tingrett til 15 dagers betinget fengsel for grovt uaktsomt bedrageri av Nav på vel 41.000 kroner på vegne av Adams Invest, samt inndragning av vel 28.000 kroner.
Politiet fattet interesse for overføringene fra 43-åringen til Shahid, noe som resulterte i hvitvaskingstiltalen mot 43-åringen.
Tiltalepunktet som gjelder hvitvasking, knytter seg til fire pengeoverføringer fra tiltalte til Shahid Rasool / Adams Invest. I retten kom det frem at pengene skal ha vært betaling for to klokker 43-åringen kjøpte av Shahid Rasool. Aktor argumenterte for at både klokkene og pengene 43-åringen overførte til Shahid Rasool, stammer fra utbytte av en straffbar handling og «at tiltalte derved bidro til å kamuflere andres utbytte av straffbare handlinger.»
– Ville hjelpe Shahid Rasool
I retten forklarte 43-åringen at han ble kontaktet av Shahid Rasool, som ville selge ham to klokker; en Rolex Daytona i stål og en Rolex Daytona i roségull. Tiltalte anslo at klokkene var verdt til sammen 500.000 kroner. Rasool trengte angivelig penger til et boligkjøp. «Tiltalte ønsket å hjelpe Shahid Rasool og sa seg villig til å kjøpe de to Rolex-klokkene», skriver tingrettsdommer Kristin Avenstroup Haugen, som viser til at de to er venner:
Det er i denne anledning av betydning å vise til at tiltalte og Shahid Rasool er barndomsvenner og at de begge vokste opp på Furuset. Dette synes ikke å være bestridt.
Hun understreker at dette med omsetning av svært dyre klokker er helt naturlig for den tiltalte 43-åringen.
Det er videre av betydning å vise til tiltaltes forklaring om at han på dette tidspunktet hadde drevet med kjøp og salg av klokker over lengre tid etter å ha startet med dette som en hobby da han var 17 år.
Retten «finner tiltaltes forklaring knyttet til dette troverdig, noe som også underbygges av forklaringen til Shahid Rasool.»
Avenstroup Haugen viser til «at påtalemyndigheten ikke har fremlagt noen form for bevis som skulle tilsi at tiltaltes forklaring om sin befatning med kjøp og salg av klokker, samt om markedet for klokker, er uriktig.»
Klokker som valuta
Det er en allment kjent sak at luksuriøse klokker brukes som «valuta» blant kriminelle, ofte for å skjule transaksjoner, men dette faktum hverken drøftes eller nevnes overhodet i dommen.
Tingrettsdommeren påpeker at tiltalte ifølge ham selv «fikk […] bekreftet av Shahid Rasool at han hadde kjøpt klokkene selv på et tidligere tidspunkt.»
Retten kom til at «det ikke kan utelukkes at klokkene som Shahid Rasool solgte til tiltalte, stammer fra lovlige kilder.» Retten viser til Shahid Rasools forklaring, «som retten oppfatter som troverdig».
Shahid Rasool «synes å ha hatt en økonomi som tilsier at det er mulig å investere i den typen klokker det her er tale om», heter det i dommen. Rasool forklarte at han har hatt fast jobb i flere år, med årlig inntekt på 600.000–700.000 kroner. Han forklarte også at han «har drevet med investeringer og at han har hatt oppsparte midler.»
Retten: Shahid Rasool mistenkeliggjort …
Tingrettsdommer Kristin Avenstroup Haugen mener Shahid Rasool blir urettmessig mistenkeliggjort:
Retten oppfatter det slik at Shahid Rasools kriminelle fortid har ført til en mistenkeliggjøring av hans økonomi og eierskap til klokkene. Slik retten vurderer det, har det imidlertid ikke fremkommet noen konkrete forhold fra påtalemyndighetens side som skulle tilsi at klokkene er utbytte som stammer fra en straffbar handling. Retten viser for øvrig til Shahid Rasools egen forklaring om at han de siste 10 årene har forsøkt å bygge seg opp et nytt liv og bryte med det gamle kriminelle miljøet. Han har fått seg fast jobb og har skaffet seg familie.
Dermed kan ikke retten – etter en samlet vurdering, som det heter – se at påtalemyndigheten har bevist ut over enhver rimelig tvil at klokkene stammer fra en straffbar handling.
Retten mener heller ikke det kan utelukkes at de 850.000 kronene 43-åringen overførte til Shahid Rasool fra desember 2019 til desember 2020, stammer fra lovlige kilder: «Slik retten vurderer det, har tiltalte i tilstrekkelig grad underbygd at midlene han disponerte, stammet fra lovlige kilder.»
… og 43-åringen mistenkeliggjort
Også den tiltalte 43-åringen, som tidligere er dømt for blant annet grov vold, ran, narkotika, brudd på våpenloven og heleri, har blitt urettmessig mistenkeliggjort, ifølge tingrettsdommer Avenstroup Haugen:
Retten finner videre grunn til å bemerke at også når det gjelder tiltalte, synes hans kriminelle fortid å ha ført til en mistenkeliggjøring av hans økonomi og virksomhet, uten at det er fremlagt konkrete bevis for å underbygge dette.
Dermed frikjente retten 43-åringen for grov hvitvasking.
Ankesaken er berammet til september, opplyser Borgarting lagmannsrett.