Én manns terrorist, en annen manns frihetskjemper

Nasjonalmuseet er bare toppen av isfjellet. Radikale postmodernister ved Midgard Vikingsenter skjønnmaler Den islamske stat og sidestiller dem med USA. På Preus Fotomuseum kan vi hvile våre fordommer og lære om Queer Edition av Fotografiens dag og det skeive kulturåret. Når vil våre politikere reagere?

Nasjonalmuseet er bare toppen av isfjellet, skriver en venn på Facebook og deler et innlegg skrevet av Stein Olav Kåsa.

En lørdag ved juletider tok Stein Olav en tur innom Preus Fotomuseum og Midgard Vikingsenter sammen med sin 12 år gamle sønn, som er svært opptatt av norsk historie – spesielt vikinger. Målet var å utvide sin kunnskapshorisont.

Radikale postmodernister, med en klokkeklar politisk agenda

Etter den svært omtalte «Nasjonalmuseet-saken» skriver Stein Olav at det er grunn til å se nærmere på det faktum at ledelsen på norske museer i økende grad består av radikale postmodernister med en klokkeklar politisk agenda:

– Uansett hva som er det enkelte museums opprinnelige navn og formål, har aktivistiske venstreekstremister kuratert inn radikal kjønnsideologi, «queer theory», kolonialisme, aktivistisk antirasisme og andre ting som opptar dem.

På Preus Fotomuseum fikk Stein Olav sitte i en sofa som relativt indiskret beskrev alle hans internaliserte fordommer. Han ante ikke at han led av alderisme, fettfobi eller fordommer mot mennesker med funksjonshemning, men det hadde ingen betydning, kunne han lese på plaketten ved siden av:

– Jeg var visst skyldig åkkesom!

– Både guttungen og jeg var visst en del av en systematisk voldelige og undertrykt maktstruktur! Utrolig hva man kan lære på et fotomuseum nå til dags!

I det minste fikk Stein Olav og sønnen anledning til å hvile sine fordommer, som ifølge magasinet Blikk er poenget med sofaen laget av kunstner Paulina Stroynowska. Blikk-magasinet hadde annonsert den nye Preus-utstillingen «Under regnbuen», som ble holdt i forbindelse med Skeivt kulturår. Museet inviterte også til en Queer Edition av Fotografiets dag.

Foto: Stein Olav Kåsa

Midgard Vikingsenter skjønnmaler Den islamske staten

Etter at de hadde fått hvilt fordommene sine på en sofa i Preus Fotomuseum, gikk så turen videre til Midgard Vikingsenter, der de kunne lese at Den islamske staten (IS) slett ikke er en terrororganisasjon. Om de er terrorister eller tapre frihetskjempere, er nemlig kun et spørsmål om perspektiv, skriver Stein Olav:

– It’s all up to The eyes of the beholder; jeg er relativt sikker på at etterlatte etter jezidier som ble brent levende og pint til døde under ISIS, vil ha visse innsigelser mot denne påstanden, men hva vet vel de om postmodernistisk relativisme?

Vi vet ikke om jesidier vet noe om postmodernisme og relativisme. Når vi tenker oss om, vet vi veldig lite om den religiøse minoriteten i Irak, som kombinerer ulike elementer fra blant annet kristendom og islam. I sentrum står læren om en fallen engel som er blitt tilgitt av Gud og nå hersker over menneskene.

Det er denne tilbedelsen av en fallen engel som har ført til forfølgelsen av jesidier, skrev Flyktninghjelpen i 2018:

– I både kristendom og islam framstilles djevelen som en fallen engel, noe som har ført til at de har blitt oppfattet som djeveldyrkere. Denne oppfatningen ble av IS brukt til å rettferdiggjøre overgrepene mot minoriteten.

Flyktninghjelpen snakker altså om den samme terrorgruppen IS som aktivistene ved Midgard Vikingsenter prøver å skjønnmale ved å fortelle sitt publikum at én manns terrorist er en annen manns frihetskjemper:

– Uttrykket illustrerer et viktig poeng. Hva som oppfattes som ekstremisme, er avhengig av politisk ståsted.

Besøkende ved museet får videre en leksjon om gamle ideologier i ny innpakning. IS og islamisme nevnes ikke med et ord. De er fremstilt som frihetskjempere som er ofre av sine omgivelser:

– I tiden etter andre verdenskrig oppsto raskt nye høyreekstreme ideologier. Ideologisk var de påvirket av den samme biologiske ideen som førte til ufattelige lidelser under krigen. Da mange fremmedkulturelle bosatte seg i Europa på 1960-tallet, ble motstand mot innvandring stadig viktigere for disse bevegelsene.

Da er det altså ikke den smilende IS-krigeren på hovedbildet som er syndebukken, men navnløse høyreekstreme grupper som ble dannet etter andre verdenskrig, med samme ideologi som nazismen og Hitler.

Fredsprisvinneren som ble glemt av Norge

I 2014, da Nadia Murad var 19 år gammel, utførte IS-militante et folkemord mot hennes jesidi-samfunn, en minoritetsgruppe på 500.000 mennesker i Nord-Irak. IS drepte moren hennes og seks av hennes brødre og halvbrødre.

Nadia ble deretter kidnappet og tvunget til seksuelt slaveri, sammen med 6000 andre jesidi-kvinner og jenter. Hun klarte å rømme og begynte like etter å snakke ut om menneskehandel og seksuell vold.

Mens Midgard Vikingsenter skjønnmaler IS, jobber Nadia fortsatt for å stille verdens blodigste terrorgruppe for retten.

I 2018 fikk Nadia Nobels fredspris. Siden har vi ikke hørt om hverken henne eller hennes folk. I hvert fall ikke i Norge. NRK med flere har ikke skrevet om den tapre damen siden 2018. I fjor la de ut en liten notis, gjemt bort, så ingen skulle se den; 200.000 av folket er fremdeles på flukt i Irak. Statskanalen, med sitt budsjett på 6 milliarder kroner, kunne ikke engang ta seg bryet med å lage en reportasje om jesidiene.

I landet som forkynner til verden at de er en fredsnasjon og forkjempere for menneskerettigheter, velger de å fremme «flotte» frihetskjempere som terroristen på bildet, mens de ignorerer fredelige mennesker som fortsatt lider en brutal skjebne.

Stein Olav observerte også at museet rasjonaliserer hvorfor noen muslimer tar et ekstremistisk standpunkt. Han trekker frem de over hundre ekstremistene som forlot Norge for å kjempe for terrorgruppen.

Viktige årsaker kan være at de opplever utenforskap, politisk og sosial urettferdighet, eller at man søker spenning, forteller museet oss. De spør om motvekten kunne være å skape et mer inkluderende samfunn hvor andres meninger ikke oppfattes som truende?

Hvem vet? Kanskje aktivistene ved museet kunne spørre jesidi-folket om det inkluderende samfunnet IS-terroristene skapte for dem.

Tenk hvilken sjanse det hadde vært for godhetsposørene rundt omkring i Norge å vise verden at de bryr seg om et folkemord verden har glemt. Hva om Midgard Vikingsenter eller Preus Fotomuseum hadde presentert en utstilling som handlet om en av de verste utryddelsene av et folk i moderne tid.

USA og Den islamske stat = to alen av samme stykke

Som om ikke skjønnmalingen av IS var nok, observerte Stein Olav at museet likestiller IS med USA. Vår fremste allierte og selveste garantisten for vår sikkerhet fremstilles som akkurat like ille som Den islamske stat:

– Under overskriften «ekstremismen fortsetter» har museet valgt å illustrere dette ved å bruke et bilde av en avdød fredsdue som tilsynelatende har blitt kvalt av ISIS-flagget og «Old Glory» i skjønn forening. To alen av samme stykke, het det vel i gamle dager.

Foto: Stein Olav Kåsa

Stein Olav skriver at det er på høy tid at dette vanviddet blir løftet opp på politisk nivå:

– Hvor lenge skal vi akseptere at stadig flere ledere i museene har en politisk målsetting i å undergrave kulturarven de er satt til å forvalte?

Han avslutter med at det hadde vært svært interessant å høre hva amerikanske myndigheter mener om at en norsk offentlig institusjon sidestiller landet deres med ISIS.

Av erfaring kan vi konkludere med at denne saken ikke vil bli løftet opp på politisk nivå. Kanskje noen få vil uttale seg om den, men som alt annet vil det bli fort glemt. Som med saken om Islam Net og organisasjonens propagandamaskin. Dessuten har samme type aktivister vi finner i museene også infiltrert Stortinget, samt alle offentlige institusjoner i Norge.

Det er våkne nordmenn som Stein Olav som vil løfte slike saker opp og avdekke galskapen. Vi må alle ta den jobben, og det foregår mye på andre siden av dammen også. Document har lansert sin engelske utgave, og vi er flere her i USA som nå jobber med å spre sannheten om hva som foregår i det forjettede land mot nord, som mange amerikanere fortsatt tror er en utopi.

De hadde heller ikke satt pris på at en norsk offentlig institusjon sidestiller landet deres med ISIS. Som mange av oss som fortsatt er stolt over vår unike historie og flotte kulturarv, liker ikke amerikanerne at noen prøver å undergrave deres nasjon.

Et av bildene som Stein Olav tok, viser en benk og en av de store plakatene som skal informere besøkende som ønsker å utvide sin kunnskapshorisont.

«Pakkis go home», står det på benken. Vikingmuseet forklarer:

– På en benk på Kalvøya i Bærum har noen malt «Pakkis go home». Det er ikke alle nordmenn som er glad i mennesker fra alle land.

– On a bench at Kalvøya in Bærum someone has painted “Paki go home.” Not all Norwegians are fond of people from other countries.

For mange av oss fortoner det seg slik at ikke alle nordmenn er glad i mennesker fra sitt eget land.

Videoen er laget for 6 måneder siden av Nadias Initiative for å minnes merkedagen for folkemordet på jesidi-folket for 8 år siden. Vi burde spørre aktivistene om de kunne se denne gutten i øynene og fortelle ham at én manns terrorist er en annens mann frihetskjemper.