De kristne helligdagene bør begrenses, til fordel for blant annet likestillingsdagen, Pride-dagen og naturens dag. Dette skriver Martin Lie Jakobsen i Subjekt. Jakobsen har tidligere skrevet at «Woke-bevegelsen er et økende samfunnsproblem». Men her går han rett i den samme fella, slik jeg oppfatter det.

Dette forslaget legger han fram selv om han erkjenner at helligdagene gjenspeiler et lands verdier og nasjonalfølelse.

Det er ikke tilfeldig at USA har en egen dag for å minnes sine falne soldater. Det store antallet konflikter de har involvert seg i siden den amerikanske borgerkrigen, har ført til at mange familier har behov for å sørge og minnes sine tapte.

Ikke noe galt her, men det bør nevnes at amerikanerne mistet flere soldater i borgerkrigen enn i alle andre kriger sammenlagt.

I Norge har vi i dag tolv helligdager spredt utover året. Vi har ni kristne: skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag, samt 1. og 2. juledag. Videre er det tre ikke-kristne helligdager: 1. nyttårsdag, 1. mai og 17. mai.

Spørsmålet er om denne sammensetningen på en best mulig måte speiler den norske nasjonen i det 21. århundre.

Først bytter man ut befolkningen, og så krever man at vi nordmenn skal integrere oss i det nye Norge, som i alle fall jeg aldri har ønsket, stemt for eller bedt om. Så skal man fjerne helligdagene fordi de ikke passer innvandrere eller de postmoderne?

Helligdagene må speile nasjonen. Disse er en måte å vise oss selv og omverdenen at verdiene vi feirer, er så viktige at vi ønsker at alle skal feire dem.

Jeg feirer ikke ramadan, uansett hvor mange muslimer som slippes inn. Jeg feirer ikke andre fremmede religiøse høytider heller, for den saks skyld.

At vi har så mange flere helligdager basert på kristendommen, henger igjen fra en tid der nesten hele befolkningen var kristne. Dette er ikke lenger tilfellet. I dag sier kun 30 prosent av befolkningen at de tror på gud, og blant de yngste er tallet 19 prosent.

Vel, også jeg er ateist. Men helligdagene handler om mer enn religion. De handler om familie, tradisjoner og historie. Julen er mitt høydepunkt blant disse helligdagene.

Men Jakobsen går ikke til angrep på julen, han har noen andre forslag. Han vil fjerne 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag og 1. og 2. pinsedag. Dette skal så erstattes av nye helligdager, og da sklir det litt ut.

Likestillingsdagen? Vi har jo 8. mars, som er den internasjonale kvinnedagen. Men norske kvinner har allerede likestilling, kanskje til og med mer enn likestilling.

Jeg er ingen feminist, og absolutt ikke en som deltar i et 8. mars-tog. Jeg er for at alle har like rettigheter. De som leder markeringen av 8. mars, er definitivt ikke samlende figurer, og de fortjener slett ingen helligdag.

Jakobsen vil at likestillingsdagen skal arrangeres i februar.

Den neste helligdagen jeg vil foreslå, er en Pride-dag. Pride uttrykker et åpent og tolerant samfunn der alle skal kunne leve fritt og bli akseptert for sin seksualitet og sitt kjønnsuttrykk.

Dette forslaget reagerer jeg sterkest på. For det finnes virkelig ikke mye som er så splittende som Pride, kontrollert av den totalitære foreningen Fri. De fremmer evnukker, pedofili og flytende sex, tvangsspråk, de indoktrinerer våre barn og viser hysteriske reaksjoner mot folk som fortsatt mener at en mann ikke kan være en lesbisk mor.

Dessuten feires jo Pride allerede i en hel fordømt måned, og spaltene fylles opp av «ikke-binære» og alt annet sludder.

Det tredje forslaget er en dag som feirer norsk natur. Vel, jeg er glad i naturen, men hvordan feirer man naturen?

Jeg gikk på ski til jeg gikk lei. Som ung gutt jobbet jeg som assistent for min morfar, på fiskebåten hans. Og jeg har plukket bær og sopp og møtt masse spennende ville dyr. Hytte i Hemsedal i oppveksten ga meg mange gleder av fantastisk natur. Dessuten har jeg besøkt store deler av Norge, fra sør til nord.

Men nå feirer man vel naturen best ved å forsøke å forhindre myndighetene i å ødelegge den, med vindturbiner og annen galskap.

Jakobsen er dog åpen for at ikke alle ønsker å feire hans utvalg av nye helligdager. Derfor foreslår han en «bevegelig helligdag som alltid havner på den andre fredagen i juni».

Den fjerde helligdagen er ikke spesifisert.

Det kan være en høsttakkefest, eller det kan være halloween. Eller noe helt annet. Men det bør speile noe mange i nasjonen har et forhold til.

Jeg tror disse nye helligdagene på en bedre måte speiler den norske nasjonen i det 21. århundre.

Den norske nasjonen er i dypt forfall. Jeg hadde gjerne returnert noen tiår, og er absolutt ikke positiv til å feire «det nye Norge».

Les også:

Idretts­barnehage fikk regnbuepris av foreningen FRI

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok her.