Den egyptiske forskeren Islam Behery sier i et intervju med Sky News Arabia det man i Vesten ikke kan si uten å bli diagnostisert som «islamofob»:
– Islam har problemer med andre religioner, menneskerettigheter, kvinner, sivile verdier, personlig frihet – islam vil ikke overleve uten reformer.
Et klipp fra intervjuet er tekstet på engelsk og lagt ut på Memri TV. Derfra har det tatt veien til YouTube. Du finner det nedenunder.
Problemet er islams ideologiske arvegods
– Islamsk arv er problemet – det menneskeskapte ideologiske arvegodset. De kaller islamsk lov «videnskap» og jeg aksepterer det, men videnskap kan reformeres. Ethvert videnskapsfelt som ikke kan reformeres er dødt og bør studeres som historie. De hevder at islam passer i alle tider og alle steder, og jeg er helt enig. Men hvordan er islam akkurat nu egnet for alle tider og alle steder?
Hvis vi ville sette etiketter på det har islam et problem med alt i våre liv. Islam har et problem med kvinner. Dette fører til mange andre problemer, men islam har et generelt problem med kvinner.
– Islam har stort sett et problem med alt i våre liv
– Islam har et problem med menneskeskapte lover og konstitusjoner. Islam har et problem med den moderne stat – til og med med forestillingen om en stat med flagg og grenser er problematisk for islam. Islam har et problem med økonomien, med banker, med renter, som de kaller «åger». Islam har et problem med medisin, videnskap, moderne landevinninger, organtransplantasjoner og alt det der. Islam har et problem med andre religioner, med menneskerettigheter, med sivile verdier og personlig frihet.
– Uten reformer vil islam snart ikke ha tilhengere tilbake
– Islam har stort sett et problem med alt i våre liv. Og likevel påstås den å være egnet for alle steder til alle tider. Med mindre denne religionen gjennomgår reformer vil den snart ikke ha tilhengere tilbake.
Islamsk arvegods ga opphav til terrorgruppene
– De religiøse institusjonene videreformidler dette arvegodset og kritikk eller tross er forbudt. Problemet er større enn at de motsetter seg den opplyste, reformistiske bevegelsen. Den arven de forsvarer er det som ga opphav til ISIS, Al-Qaida, Al-Jama’a Al-Islamiyya på 1970-tallet og det muslimske brorskap før det. Dette er hevet over tvil. Denne kilden til terrororganisasjoner tørker aldri ut og det religiøse etablissementet forsvarer dens grunnlag.
Det religiøse etablissement fordømmer tilsynelatende terrorhandlingene, men bevisst eller ubevisst er etablissementet grunnlaget for alle disse terrorgruppene.
– De islamske lovskolene er ekstreme
– La oss kalle ekstremisme en ideologi. Det er ikke terrorisme, men det fører til terrorisme når folk gjennomfører det de tror på. Etter min mening er ekstremisme farligere enn de faktiske terrorhandlingene, for selv om det er hundretusener av terrorister, er det er fortsatt millioner av arabere og det virkelige problemet er ekstremismen som sitter i hjertene deres – ideologien. Folk som tilsynelatende lever et vanlig liv kan gå rundt og tro at alle i verden er vantro, bortsett fra dem. Dette er en fullstendig ekstremistisk idé. La oss sette disse ideene i den rette sammenheng: Ekstremisme er den mest intense manifestasjon av en hvilken som helst idé. Hvem kom opp med disse ideene, konsoliderte dem, spredte dem?
– Det var de fire islamske lovskolene som hevder at alle andre religioner i verden er kjetteri og jevngodt med ikke å tro på Gud og at bare islam gir deg adgang til paradiset. Er ikke det ekstremisme?
– Så disse fire skolene innen islamsk rettsvidenskap er ansvarlig for det som nu skjer i verden? spør intervjueren
– Absolutt.
Islams lovskoler
Det arabiske ordet madhhab, som Store norske leksikon gjengir med lovskole, kom i bruk på slutten av 700-tallet og henger sammen med at islamsk rettslære (fiqh) ble etablert som eget kunnskapsområde. I islams første århundrer blomstret en rekke «skoler» som diskuterte juridiske aspekter ved Koranen og profetens tradisjon (sunna).
Etter 1300 var antallet redusert til fire hovedfortolkninger av sunni-islam og én av sjia-islam, og disse kalles lovskoler. Skolene som overlevde splitter den muslimske verden den dag idag.
Hvorfra kommer ideene om jihad?
– Hvorfra kommer ideene om jihad og at hele verden er vantro? Uten den minste tvil kommer de fra disse fire skolene så vel som fra hadithene og eksegese-bøkene.
Hvis du spør noen – selv fra det offisielle religiøse etablissementet – om jihad, så svarer han at vi vil utføre jihad når vi blir sterkere – da vil vi erobre verden og spre islam.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her! Du kan også kjøpe den som e-bok e-bok.
Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.