Før valget i 2021 hadde partiet 7,2 prosent på den beste meningsmålingen, men endte under sperregrensen, med 3,94 prosent.
Siden har det bare blitt verre, og på de to siste nasjonale målingene har MDG fått en oppslutning ned mot to prosent – 2,3 hos VG og 2,2 hos Nationen og Klassekampen.
Den brutale nedgangen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet hjelper heller ikke. Velgerne skyr MDG som pesten og går heller til Høyre og SV.
Det bekymrer gruppeleder for MDG i både Bodø og på fylkestinget i Nordland, Håkon Andreas Møller.
– Hvis du ser på situasjon i Arbeiderpartiet, så bekymrer det meg at vi ikke kan hente flere tidligere Ap-velgere enn vi gjør. Der bør det være grunnlag for å rekruttere noen, sier Møller til Nettavisen.
Politikere i MDG mener at nedgangen bare er midlertidig og kommer med en rekke unnskyldninger for hvorfor partiet sliter:
- Krigen i Ukraina, prisvekst og strøm dominerer nyhetsbildet, og MDG har ingen tabloide eller populistiske løsninger på noen av dem.
- Partiet bruker alltid å løfte seg når det nærmer seg valg, og de gjør det alltid bedre i lokalvalg (som kommer nå i høst) enn i stortingsvalg.
- Partiet har fortsatt ikke tatt eierskap til nok andre tema enn klima og miljø, men de mener selv at de er godt på vei.
Valgforsker ved Universitetet i Tromsø, Jonas Stein, tror årsaken er litt annerledes.
– Det ser ut som om partiet sliter med å få frem nasjonale profiler. Une Bastholm trakk seg som leder og Lan Marie Berg, som kanskje var den fremste profilen både i Oslo og i riksmedia, har heller ikke markert seg i nasjonal debatt. Den siste stortingsrepresentanten, Rasmus Hansson, har heller ikke klart å dominere nyhetsbildet.
Han mener partiet svekkes av å være helt uten makt og innflytelse på Stortinget.
– I tillegg har MDG en vanskelig parlamentarisk situasjon. Regjeringen trenger dem ikke for å få flertall i noen saker, og det er vanskelig for dem å være i en kritisk posisjon til Støre-regjeringen all den tid de pekte på Støre i stedet for Erna.
MDG sier ja til EU – partitopp frykter 1-tallet på meningsmålinger
Det hjelper heller ikke at MDGs kjernesak ikke har dominert nyhetsbildet.
– Klimasaken, MDGs viktigste sak, er ikke like mye på dagsorden når grunnleggende behov dominerer nyhetsbildet, sier Stein og nevner strømkrisen, inflasjon og krigen i Ukraina.
Valgforskeren mener det er lite gunstig å ha en partileder utenfor Stortinget, som MDG nå har med Arild Hermstad.
– All erfaring viser at det å ha ledere utenfor Stortinget er svært krevende for å komme på i saker, sier han.
Det var tidligere partileder Une Bastholm som pekte på Arild Hermstad som sin etterfølger.
En annen viktig årsak er MDGs uforståelige kritikk av nedbygging av natur samtidig som de mener dagens klimamål er for svakt.
Ekspertene i energikommisjonen mener dagens klimamål kun kan oppnås gjennom en massiv utbygging av fornybar kraft – delvis på bekostning av uberørt natur.
MDG fremstår som lite kunnskapsrike og med store mangler i forståelsen av hvordan det grønne skiftet vil innvirke både på Norges natur og norsk økonomi.
– Spesielt energi er en krevende situasjon hvor klima og strømpris kommer i konflikt med klassisk naturvern. Stoppen i import av russisk olje og gass til Europa og behov for økt norsk produksjon gjør at MDGs krav om stopp i oljeproduksjon i Norge har lite gehør, sier Stein fra UiT.
MDG har også fått kritikk fra sine egne i SV og Rødt blant annet fordi klimaavgifter rammer sosialt skjevt, og at partiet i Oslo har prioritert syklister foran bilister, inkludert en egen støtteordning for piggdekk til sykler.
Tobias Oftedal Stokkeland i Grønn Ungdom og Håkon Andreas Møller avviser imidlertid både dette og at de er et parti for rikfolk.
– Der er det behov for å knuse en del myter. Andre partier tegner et bilde av at grønn politikk ikke er god sosial politikk. At når folk får dårligere råd, er det færre som har overskudd til å bekymre seg for miljøets tilstand. Det er naturlig på mange måter. Vårt ansvar som parti er å dekke de mest kortsiktige og prekære behovene, og også behovene på lang sikt, sier Møller.
Stokkeland trekker fram at klimasaken dessverre overskygges av andre saker i samfunnsdebatten.
– Det er selvfølgelig dumt, men òg helt reelt. Vi prøver også å vise at våre svar på fattigdomskrisa og energikrisa er de beste, både nå og frem i tid.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Mesteren og Margarita» her!
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her! Du kan også kjøpe e-boken her.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her! Du kan også kjøpe den som e-bok her.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!