Hovedinngangen til det virologiske laboratoriet i Wuhan. Foto: Ureem2805 / Wikimedia Commons.

Når det amerikanske energidepartementet ifølge Wall Street Journal slutter seg til FBIs konklusjon om at koronaviruset mest sannsynlig lekket ut fra Wuhan-laboratoriet, avføder det kanskje ikke så mye annet enn et skuldertrekk hos dem som for lengst har trukket den konklusjonen basert på opplysninger som er kommet litt etter litt i løpet av disse tre årene.

Det er likevel verdt å stoppe opp et øyeblikk og tenke over at det i dag ikke lenger ville komme som noe sjokk på verden hvis amerikanske myndigheter eller det vitenskapelige establishment gikk ut og fastslo at viruset med overveldende sannsynlighet kom fra viruslaboratoriet i Wuhan.

På tre år kan altså en hypotese som først blir avfeid som ville og skadelige spekulasjoner og «konspirasjonsteorier», et ord man snart burde ha bæretillatelse for å bruke, litt etter litt fremstå som mest sannsynlig, om litt kanskje også en etablert sannhet.

For dem som kjenner den menneskelige tenkningens historie og ikke innbiller seg at vår tid er særlig mye mer intelligent enn tidligere tider, og i sitt stille sinn heller ikke lar seg påvirke for mye av flertallsoppfatningenes sosiale press, kommer ikke dette som noen overraskelse. Ny innsikt kan validere eller forkaste det man trodde var tidligere innsikt.

Erkjennelsens prosess er altså langsom, noen ganger også smertefull. Den kan gå galt gang på gang innen sannheten fremtrer. Så hva var det som gikk så hakkende galt i dette tilfellet? At personlige, politiske og økonomiske interesser var viktigere enn sannheten.

Da det ble kjent at mange mennesker var blitt smittet av viruset i samme by som det forskes på virus av samme type, ble flere naturlig nok mistenksomme. Laboratoriet kunne ikke unngå mistanke så lenge ingen naturlig smittevei var påvist. Men den allmenne mistanken svekket seg da en rekke antatte autoriteter i saken gikk ut og avfeide eller argumenterte kraftig imot den.

Så tidlig som i februar 2019 gikk en rekke forskere med Peter Daszak i spissen ut i Lancet og «sterkt fordømte konspirasjonsteorier» som antydet at viruset ikke hadde et naturlig opphav. Og i mars 2020 gikk en forskergruppe ut i Nature Medicine og skrev at viruset ikke viste de tegnene til å ha vært manipulert som man ville ha forventet i lys av kunnskap om hvordan det skjer.

Hvis man tenker som faktisk.no, noe som sterkt må frarådes, avgjør det saken. Autoritetene har talt, og da har de hersens plebeierne å holde kjeft. Hvis ikke skal Big Tech ta seg av den saken.

Da den franske nobelprisvinneren Luc Montagnier kom med en helt annen versjon, nemlig at viruset var kunstig, ble han bakvasket, latterliggjort og forsøkt fremstilt som faglig fullstendig på jordet av vitenskapsfolk med pontifikaliene i orden.

Så hvor fristende kan det ha vært for yngre forskere med samme erkjennelse, kanskje også med høye boliglån, å si noe lignende offentlig?

Så snart denne autoritære tilstanden var innført, ble vi vitne til et kolossalt journalistisk, akademisk og politisk sammenbrudd. Knapt noen stilte det spørsmålet som burde ha vært opplagt for enhver som ikke er idiot: Hva om de menneskene som har uttalt seg så kategorisk, har noen egne interesser i saken, noen personlige og økonomiske bindinger, eller andre hensyn å ta som veier tyngre for dem personlig enn sannheten?

Det er slike spørsmål journalister, akademikere og politikere – helst også folk flest – bør stille seg når det skjer et eller annet som involverer sterke interesser. I denne saken vet vi nå at skjelettene i skapet var mange.

En erkjennelse hos FBI, det amerikanske energidepartementets og mange andre er ikke slutten på denne saken. Det er fremdeles altfor mange løse tråder igjen å nøste opp.

En tidligere offiser i det amerikanske Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) gav i fjor Project Veritas tilgang til dokumenter som tydet på at viruset ble utviklet av EcoHealth Alliance, ledet av Peter Daszak og fremstilt i Wuhan-laboratoriet.

Hva som er den fulle sannheten, gjenstår å se, men det er et faktum at vestlige forskere samarbeidet med kineserne i Wuhan. Man kan godt tenke seg at kineserne på et senere tidspunkt utviklet et virus til militær bruk, som amerikanerne (eller for den del også kineserne selv) siden utviklet en vaksine mot – altså at et i utgangspunktet vitenskapelig prosjekt ble endret til et militært anliggende.

Hvis amerikanske militære forskere hadde forsøkt å utvikle et mottrekk mot et kinesisk virus lenge før årsskiftet 2019/2020, kan det bidra til å forklare hvorfor mRNA-vaksinen ble utviklet så raskt.

Kritiske spørsmål om vaksinens egenskaper har vært omgitt av de samme autoritære midlene som virusets opphav. Og det er ikke vanskelig å tenke seg at kritiske spørsmål om vaksinens opphav vil bli gjenstand for samme behandling.

Men allmennheten bør ikke la seg dupere av nye forsøk på å kvele spørsmål, diskusjon eller journalistikk omkring saken. Den bør snarere fordømme enhver som forsøker å stenge ned diskusjonen som superskurker som for eksempel bakvasker folk som stiller spørsmål eller lanserer dristige hypoteser.

Vesten ble stort og sterkt fordi det var villig til hele tiden å utfordre etablerte sannheter. Og Vesten er på vei ned fordi Vesten nå gjør så godt man kan for å ødelegge sitt ene store komparative fortrinn.

Men noen helter finnes fortsatt. En av dem er den tyske fysikeren Roland Wiesendanger, som tidlig i 2021 konkluderte at mengden av etterretning som pekte mot Wuhan-laboratoriet, var overveldende.

Denne lange veien fra 2020 til 2023 bør derfor mane til ettertanke. Vi har vært vitne til et intellektuelt havari fordi journalister, akademikere og politikere ble skremt fra å stille de kritiske spørsmålene.

Den intellektuelle redningsaksjonen kan vanskelig bestå i noe annet enn å innse at sannheten er størst, større enn interessene hos ethvert enkeltmenneske, og at vi må etterstrebe sannheten selv når det gjør vondt.

Synes du verden går av hengslene? Vil du forstå hva som skjer og kanskje stritte imot? Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!