Det er noen tiår siden tante Sofie i Kardemommeby var en latterlig figur, og setningen pass dine egne saker var et anerkjent svar til moralister. I den tiden drev ungdom med ungdomsopprør, media kritiserte makta, og alle jublet for fru Johnsen, som tok livet av «tilsynet for høg moral». Nå er ungdommen flinkiser med master og riktige meninger, eller stilnet med gaming eller psykofarmaka. Å kritisere makta har blitt «antistatlige holdninger», ifølge PST, og moralismen gjennomsyrer hver bit av hverdagen din: Du skal resirkulere, sykle, tenke globalt, slanke deg, ete vegansk og ha klima-angst. Og som alltid når moralisme erstatter sunn politikk: Det blir ALDRI bra nok!

I katedralen i Canterbury er steintrappene nedslitt etter fattige troende som gikk på knærne for å be om tilgivelse for sine mikroskopiske synder. De var like fordømt syndere. Selv ikke å ofre hele livet til gud i et kloster var bra nok. Og du skal ikke titte lenge på media før Karsten Warholm eller Aksel Lund Svindal dukker opp i en høyt betalt reklame for å forklare deg at selv om vi panter 92 prosent av alle flasker, og det gjør oss til verdensmestere – så er det på INGEN måte bra nok. Det blir faktisk aldri bra nok! Aldri. Noensinne. Uansett hva du gjør.

En total mangel på respekt for hva som er oppnådd

Vi er verdens grønneste land, med verdens grønneste kraftforsyning, verdens grønneste natur, verdens beste fiskeforvaltning og verdens grønneste industri og petroleumssektor. Regner man inn CO₂-opptaket fra skogen, er vi sannsynligvis også det eneste landet i verden med netto 0 – NULL – CO₂-utslipp (og derfor regner ikke myndighetene med norske skogers CO₂-opptak; de finnes ikke). Likevel er ikke norske politikere stolte og sier «Look to Norway!». Tvert om er vi landet som er mest overkjørt av grønn moralisme og dens kostbare «miljøtiltak». Og fortsatt er det ikke nok.

Nå skal du akseptere at kvinner kan ha penis og at menn kan ha mensen. Og du skal akseptere at vilt fremmede kaller deg rasist i full offentlighet basert på absolutt ingenting. Vi er verdens mest rause og inkluderende land, og kanskje verdens minst rasistiske, med null historie for slaveri, og har dertil vært en koloni i hundrevis av år. Vi er uskyldige. Likevel er det ikke bra nok. Du er en dritt! Selv ikke når vi øker vår befolkning fra fire til fem millioner på tre tiår gjennom innvandring og NAV-støtte, er det bra nok. Du er et problem som trenger løsning, ikke minst hvis du har hvit hud. Da er du «strukturell rasist» – og tro ikke at det hjelper å ligge i solsenga for å bli brun og blid. Dét er faktisk enda verre.

Nordmenn flest gir blaffen i om religiøse skrullinger fra utlandet kler kvinner ærbart som Spøkelseskladden. Men å være nøytral eller likegyldig holder ikke. Da trenger du eksponeringsterapi med enda flere spøkelseskladder. Det blir aldri nok hijaber, aldri nok islam og aldri for mye islam – bare spør Hadia Tajik. Men hun er naturligvis også en synder: For de troende blir det aldri nok bønner, nok anger, nok takfir eller nok lesing av hellige bøker. Det må alltid mer til, hver dag – selv om budskapet er veldig enkelt: Underkast deg, følg reglene og gjør som presteskapet forlanger, ellers blir det et helvete.

Makt er å søke mer makt, ikke bygge samfunn som fungerer

Vantro norske politikere er ukritisk enige i denne endeløse moralismen – fordi moralisme er deres DNA, fordi penger frister og fordi makt korrumperer: For dem som står på toppen i et demokrati, har demokratiet og valg ingen fordeler. Makt blir et mål i seg selv, og moralisme er et veldig nyttig verktøy. Eller som infiltratøren O‘Brian sier i George Orwells roman «1984»:

– Power is inflicting pain and humiliation. Power is in tearing human minds to pieces and putting them together again in new shapes of your own choosing.

Skjer ikke dette i Norge, sier du? Hvor tror du trangen til pappsugerør, fem søppelbøtter på kjøkkenet og ideen om å kjøpe batteribil kom fra? Tror du folk i sekulære Norge «forstår» den fremmede, latterlige og påtvungne overtroen islam helt spontant? Nope. Folk gjør det som blir forlangt av dem, uten at de tenker over det, for ellers er de «dårlige mennesker».

Vi er landet som har gjort mest for å berge liv i trafikken. Likevel er media i fistel hvis mer enn 100 dør i samferdselen. Her er det ingen grunn til å være fornøyd, men heller jage umulige «nullvisjoner», mens 10.000 årlig dør av kreft og psykiatrien systematisk nedbygges så folk velger selvmord. Gjerne med bilen til hjelp.

Vi kjøpte dieselbiler lydig når politikerne sa at dét var mest miljøvennlig, for deretter å kjøpe batteribiler når politikerne endret mening. Og når avgiftssjokket treffer oss, blir vi ikke rettmessig forbanna. Vi skammer oss fordi vi ikke var flinke nok. Vi finner oss i at politikere forlanger at vi skal etterisolere huset for en million for å spare noen kilowatt, så de kan sløse bort terawatt på EU. Så jo: Du blir manipulert til å være lydig. Og når du er like lydig som en sau, så er det fortsatt ikke godt nok.

Uansett hva du gjør, burde du gjort mer

Vi har bortimot verdens største andel av høyere utdannelse, men heller ikke dét blir noensinne bra nok. Før var det nok med grunnskole for å få jobb, og så ordnet lærlingstatus og erfaring resten. Så var det plutselig ikke nok med videregående for å få jobb. Så var det ikke nok med fagbrev for å få jobb. Så var det ikke nok med ex.phil., og deretter var det ikke nok med bachelor for å få jobb. Nå er det ikke engang nok med master for å få jobb.

Og mens myndighetene stadig senker nivået på skoler, videregående og universiteter så enhver middelmådig slabbedask kan snike seg igjennom, ansetter de alle i offentlig sektor for å skjule arbeidsledigheten, mens de skryter av «kunnskapssamfunnet» og påpeker at det på ingen måte er nok: Du skal ikke bare gjøre jobben din, hvis du faktisk har en jobb. Nå skal du jage karriere og «utvikle deg» gjennom etterutdannelse og «mål» – i all evighet. Du når aldri frem. Heller ikke til pensjonsalder. «Alle må stå lenger i jobb.»

Målet med revolusjon og moralisme er ikke å komme frem til målet. Målet med målstyring og med å sette klimamål, bærekraftmål og utdanningsmål er ikke å oppfylle målene. Målet er å få alle til å slutte å bruke huet, og heller jage målene som aldri vil nås. Og målet med det er å få deg til å skamme seg, så du jager enda flere umulige mål som aldri kan oppnås – og dessuten er meningsløse. Ventetiden på «selvutviklingsbøker» på biblioteket er opp mot et år. Hva med å sette et mål om å klare seg uten, og finne fred med at halvveis er mer enn bra nok? Du er bra nok?

Vel, det vil være en trussel mot dagens moraliststyrte samfunn: Mennesker som lever i frykt og avmakt, hopper gjennom alle ringene som flinke sirkusdyr. Ingenting er mer nyttig for alle makthavere. De andre får skilt rundt halsen og blir puttet i gapestokk, så alle skal se hva som skjer hvis man innbiller seg at man faktisk har vært flink nok, at noe er bra nok og at vi ikke trenger å gjøre mer.

Når Sophie Elise & co. påpeker at «livet blir ca. en milliard ganger morsommere når man bare gir faen», så er det ikke den lille posen med melis som provoserer moralmakta. Det er budskapet deres som er knusende for «tilsynet for høg moral»: Hvis folk gir f…, mister moralistene makta over samfunnet, målstyringen blir meningsløs, og samfunnet blir bedre. Sånn kan vi ikke ha det!

Demokratier er alltid på vei mot diktatur; diktatur er alltid på vei mot mer diktatur

Hverdagen din er marinert i moralisme, og de fleste tror det har noe med demokrati å gjøre. Det er feil. Dette er som slangegift for demokratiet og individets frihet, og trender alltid mot mer moralisme som aldri bremser eller avvikler seg selv: Det jobbes i krokene for å ta de nasjonale klimamålene ned på et personlig plan, så hvert individ får sin personlige «karbonkvote» – hvor pusting foreløpig er utelatt av regnskapet. Dette er omtrent en blåkopi av Kinas sosiale poengsystem, som er tatt rett ut av «1984» – tilpasset «demokratier» så man slipper å innføre Kinas mafiadiktatur.

Med en slik karbonkvote kan du bevege deg helt fritt og kjøpe så mye kjøtt du vil … så lenge du betaler prisen, og det har du ikke råd til. For etter en stund innføres ekstra avgifter for de ulydige, og med digitale penger kan kortet ditt slutte å virke når du har sluppet ut for mye plantenæring. Myndighetene gjør det ikke for å være slemme. De gjør det for deg og barna du helst ikke skal få. De gjør det for samfunnet og flertallet.

Dette går som overvåkningssystemet i DDR, hvor alle spionerte på hverandre. Moralisme og skam gjør at du overvåker og begrenser deg selv helt frivillig, for å oppnå «målene» til sinnssvake politikere. Og siden du må gjøre det, vil du også passe på at alle andre gjør det. For politikkens nye mantra er at forurenseren skal betale, og hvis du ikke følger saueflokken, går jorden under, og millioner vil dø i klimaragnarok. Etc.

Konspirasjonsteorier, sier du?

Konspirasjonsteori, sier du? Ja vel? Når så du sist tegn til at myndighetene syntes det var nok? Når hørte du en politiker si, «dette er bra nok» eller «dette får holde, så vi stopper her»? Eller hva med dette er et mikroskopisk problem som vi ikke skal bruke tid og krefter på eller til og med: Å, gå hjem og vogg! Aldri. Fordi politikerne elsker moralisme som maktmiddel. Det er så utrolig effektivt, og makt er meningsløst hvis du ikke bruker den aktivt. Angivelig for å skape «en bedre verden».

Derfor kan du resirkulere, sykle, spare strøm, etterisolere huset, slutte å røyke og banne og drikke, pakke inn unga i hjelm og neopren og bekjenne dine syndige forbrukervaner til du blir blå. Det blir likevel aldri bra nok. Aldri.

Derfor kan du like godt bryte ut av dødsspiralen og si etter meg: Hold kjeft og pass dine egne saker!

Kjøp Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her!

Synes du verden går av hengslene? Vil du forstå hva som skjer og kanskje stritte imot? Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!