Adam og Eva ved syndefallet, relieff på Dogepalasset, Venezia. Foto: Giovanni Dall’Orto / Wikimedia Commons

⁸ Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. ⁹ Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

¹ Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde laget. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» ² Kvinnen sa til slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. ³ Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø.» ⁴ Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø! ⁵ Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» ⁶ Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. ⁷ Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.
⁸ Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.

1. Mosebok 2, 8–9 & 3, 1–8

Avdelingsdirektør Stina Högkvist ved Nasjonalmuseet kalte Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» for kolonialistisk og ville stue det ned i museets kjeller og bort fra offentligheten. Hun sa at de nå viser flere kvinnelige kunstnere, flere samiske kunstnere og mer kunst av personer som tilfeldigvis ikke er født med hvit hudfarge. Dette skal museet fortsette med. Vi fikk klar beskjed om at museet skal «ha et samfunnsrelevant, fresht blikk på kunsthistorien». Det handler om vår plikt til ikke å krenke, om det så gjelder meninger, språk, malerier, bøker eller tegneserier.

Dagens tekster handler om syndefallet og Jesu Kristi klare nei til å falle for Satans fristelse. I lang tid var det opplagt for oss hva som var djevelens verk, hva vi skulle si nei til. Men med sekularismen er det en ny virkelighetsforståelse som vinner fram. Det vi før holdt for å være sant og godt, blir nå vurdert i et annet lys. Det er rettere å si at det blir satt i mørke, slik avdelingsdirektøren ønsket å gjøre med maleriet av Christian Krohg.

Jeg har selv hatt gleden av å besøke Nasjonalmuseet da det lå i de gamle, ærverdige lokalene i Oslo. Det var alltid en opplevelse å se verkene som var en del av vår historie, vår identitet. Malerier som var avbildet i skolens lærebøker, ble virkelige. Du kjente at du var en del av noe mer. Utsagnet fra avdelingsdirektøren ved Nasjonalmuseet var derfor ikke bare en uheldig formulering. Hun vet nemlig at mange av oss opplever et møte med fortidens idealer på samme måte, og det er denne opplevelsen dagens woke-aktivister ser det som et kall å forhindre. En felles identitet og nasjonal tilhørighet er ikke bare avleggs, den er nemlig også krenkende overfor dem som ikke deler den.

De historiske verkene til Christian Krohg gir oss møter med mennesker fra en annen tid, og at maleriet «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» er et kolonialistisk verk, har vi alltid visst. Men vi var stolte av denne delen av vår historie og hva våre forfedre fikk til. Leiv Eiriksson er født på Island, og hans far, Eirik Raude, kom sannsynligvis fra Jæren. Ferden mot Amerika skal ha startet i år 1000, det året Island gikk over til kristendommen. Det er derfor all grunn til å tro at Leiv Eiriksson har møtt Olav Tryggvason. Dette var mennesker som forandret historien. Men for dagens woke-aktivister endret de historien i feil retning.

Det hører med til historien at Stina Hõgkvist er svensk. Sverige er et land som nylig vedtok at det er forbudt å brenne Koranen, men ikke Bibelen. Og det henger sammen. Vår tids angrep mot nasjonal identitet, historie, troen og familien er ikke et resultat av tilfeldigheter, men faller inn under samme virkelighetsforståelse. Vi skal heie på alle som angriper det vi engang var. Det kalles i moderne terminologi for normkritikk.

Som de fleste andre land i Europa oppfatter Sverige nå nasjonen, familien og kristendommen som et resultat av et motsatt «syndefall», et syndefall det sekulære Sverige gjør alt for å oppheve konsekvensene av. Alt kommer i konflikt med deres eksplisitte dyrking av det autonome normkritiske mennesket. Så tidlig som på begynnelsen av 1970-tallet slo myndighetene i Sverige fast de skulle arbeide for å gjøre alle mennesker uavhengige av hverandre. De som vil studere fenomenet nærmere, bør se dokumentaren «The Sweedish Theory of Love». Det lykkelige mennesket var det mennesket som ikke var avhengig av noen andre, selv ikke Gud. Det syndefallet Bibelen forteller om, ble ikke en tragedie, men et ideal.

Det ble en moderne synd å oppfatte familien som en relasjon vi er avhengig av, og med det la en også grunnlaget for opprøret mot kristen tro. En tro der Gud er far, sønnen vår bror, guddommen en relasjon mellom tre og kirken som Kristi legeme, ble vanskelig å forkynne. En Gud som omtaler seg som en hellig far, kommer i strid med troen på vår evne til å definere oss selv og hva vi oppfatter som hellig, inkludert vårt samliv og kjønn. Kristendommens klare morallære kom i opposisjon til relativismens disipler. De ville ikke vite av begrensninger i sin selvstendighet.

Dagens menneske skal altså ha rett til å definere sin egen nasjonale tilhørighet, tro, kjønn og familie. Omgivelsene skal ikke støte noen i deres selvrettferdighet. Å hevde at en kultur er bedre enn en annen, at vår tro er sann og god, blir følgelig kolonialistisk og krenkende.

De som tror at reaksjonene på Nasjonalmuseets håndtering av et enkelt maleri innebærer slutten på woke-ismen, forstår ikke dybden og bredden i den revolusjonen vi er vitne til. Men hvis vi bestemmer oss for å kjempe, kan det være slutten på denne galskapens begynnelse.

Kjøp Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her!

Kjøp «Normløst» av Kjell Skartveit her!