Sofienberg kirke belyst med regnbuefarger. Foto: Paulus og Sofienberg menighet / Facebook.

Stiftelsen Skeivt kunst- og kultursenter planlegger et senter for skeiv kunst og kultur i Oslo. Lokalene blir mest sannsynlig Sofienberg kirke, skriver Blikk.

I så fall følger det en trend. Det kristne innholdet byttes ut, og våre kirker fylles opp med politisk ideologi for spesielt interesserte.

Kirke og skeivt flerbrukshus

Stiftelsen Skeivt kunst- og kultursenter (SKOKS) er i forhandlinger med Kirkelig fellesråd om Sofienberg kirke.

– Kirkevergen og menigheten er veldig positive, sier styreleder i SKOKS, Marius Hofseth, til Blikk.

– Vi har hatt en rekke møter allerede, og vi fikk i grunnen i oppdrag å skrive vår egen kontrakt. Det har vi gjort, og etter planen signeres den neste uke.

Hofseth forteller at målet er å få i stand et flerbrukshus for kunst og kultur, og også med tiden et serveringssted, slik at SKOKS også blir et sted hvor man kan henge.

Sofienberg kirke er en vigslet kirke i Oslo, en stor og ærverdig kirke fra 1877. Ifølge Wikipedia er altertavlen, som viser Kristus på korset, malt av Otto Sinding i 1879, og kirken har glassmalerier ved hovedinngangen, av Maria Vigeland fra 1951. Og et nytt orgel.

Ifølge kirkens egne regler er formålet i henhold til § 1:

Kirken er vigslet til bruk for gudstjenester og kirkelige handlinger og skal gjennom sin bruk tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse.

Skeivt i stadig flere kirker

Det kristne innholdet og arven etter Hellige Olav ble byttet ut med Pride Art i Olsokdagene på Stiklestad i fjor sommer. Deretter ble det Pride Art i Sandefjord kirke og den såkalte Kulturkirken Jakob i Oslo.

Der er det ikke-kristne arrangementer rett som det er, enten det er satanisk konsert eller dragshow ved alteret, og fra 14. til 20. februar i år var det skeiv kunstfestival. Med mange opptredener i tillegg til den skeive kunsten.

Sjamaner og kristenbuddhistisk erotikk

På Pride Art-programmet i Kulturkirken Jakob var det blant annet «performativ kristenbuddhistisk poesi mellom erotikk og sensualitet, med Vikram Kolmannskog, professor i gestaltterapi og forfatter med et unikt uttrykk plantet i mange kulturer».

I «Noiadens meditative trommereise» oppretter den samiske sjamanen Arnhild Haagensen «kontakt med sjel og natur». Mens sjefen selv, Pride Art-leder, psykoterapaut og kunstner Frederick Nathanael ledet «en guidet indre reise, hvor vi sitter komfortabelt på gulvet i kirkerommet omgitt av spirituell kunst. Han leier oss med inn i sjelen og ut igjen.» Alt fra programmet.

Men det siste var i Kulturkirken Jakob, som altså er en vigslet kirke fra 1880. Ærverdig, den også, med alter, altertavlen «Hyrdenes tilbedelse» av Eilif Peterssen, og i våpenhuset et relieff av erkeengelen Mikael. Den har sitt navn etter St. Jakob.

Normbrytere

Pride Art, organisasjonen som står bak det skeive kunstsenteret, jobber etter to prinsipper, fortalte styreleder Frederick Nathanael til Blikk tidligere i år:

«Skeiv kuratering» og «radikal inkludering». Det går ut på at måten vi jobber på og hvordan vi bygger utstillinger fra begynnelse til slutt, skal preges av skeiv kultur, altså være normbrytende.

Nathanael fortalte også at «fokus har vært å komme inn på de stedene vi ikke har fått slippe til før nå». Det får man si at aktivistene har klart i stort monn, ikke minst når det gjelder de institusjonene som en minst skulle forvente slapp til denne normbrytende bevegelsen: kirkene. For ut fra innholdet som stort sett presenteres, må det sies å være anti-kristent.

Pride Olsok og japansk hermafroditt

Det er bare å bla i programmet til Pride Art-utstillingen på Stiklestad sist sommer, som attpåtil ble utgitt som olsok-utstilling, altså i navnet til Olav den hellige, vår nasjonalhelgen. Der er det veldig langt imellom, for ikke å si umulig å finne, noe kristent. Heller tvert imot. Som når den korsfestede Jesus er formgitt med innvoller fra fisk, eller som når ei kråke er korsfestet i en skulptur. Eller som det heter i omtalen av verket «Forsaken» av Hild K.:

I 2003 hadde jeg en dyp og transformativ åndelig oppvåkning. Kjernen i oppvåkningen var kontakten med min feminitet, som var dypt fortrengt i psyken. Samtidig var det som om det evige og det guddommelige våknet i meg, og siden har det vært en reise i å utforske og forene det guddommelige og det menneskelige så vel som det maskuline og feminine til det helhetlige individet som er jeg. I norrøn mytologi finnes hermafroditten Ymer, og i Østen har vi Shiva/Shakti og Yin/Yang som eksempler på de to aspektene ved all skapelse – en skapelse ut i fra enhet som er både hel og delt. Hermafroditten eller den androgyne finnes også som et slags mål og ideal i vestlig alkymi. Futanarien er et tilbakevendende tema i mine bilder. Futanari er det japanske ordet for hermafrodittisme. Bortsett fra at jeg kjenner meg igjen i futanarien, synes jeg symbolet er spennende fordi det er ladet både som en moderne pornografisk sjanger og samtidig bærer på en dyp åndelighet.

Og om kunstneren og Pride Art-lederen Nathanael i programmet:

Verket «Urdr» er bygget opp av et kompleks av hellig symbolikk og var en del av performance- og installasjonsverket «Sacrum Libellum – Økosorg» av Jesse Jack Ullevålseter i Sagene kirke i 2020, hvor Nathanael sammen med 32 sjamaner gjorde en interreligiøs markering for skaperverket med hver sin stav som symboliserer en bønn for den sårbare naturen vi mennesker ødelegger. Urdr er i norrøn mytologi en av skjebnegudinnene nornene som sitter ved brønnen Urdarbrunn under verdenstreet Yggdrasil.

Nytt evangelium

Førkristen hedendom, Yin og Yang, Shiva og japanske hermafrodittisme, altså. For å nevne bittelitt av det som er alt annet enn kristent. Men som nå altså får innpass i stadig flere kirker. Til fortrengsel for det kristne evangeliet.

Likevel er stadig flere av dem som lønnes for å ivareta vår tusenårige kristne kulturarv, synlig begeistret for å få inn et nytt «evangelium» istedenfor det kristne. Ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter dro ledelsen i februar ned til Oslo for å nyåpne utstillingen de selv viste i fjor: Queer Spirit, som det heter på godt norsk.

– Fikk du ikke besøkt Olsokdagene 2022 og var veldig lei deg for det? Gode nyheter: I går gjenåpnet «Queer Spirit» i Kulturkirken JAKOB i Oslo! Det ble en vakker og viktig kveld, og vår direktør i Museene Arven, Heidi Anett, hadde den store æren av å åpne utstillingen, het det på Facebook-siden til SNK.

Pride Art i Sandefjord kirke

Også i Sandefjord var det støtte og begeistring fra kirkelig hold da den store Sandefjord kirke fra 1903 ble fylt med Pride Art og Queer Spirit før jul.

«Denne utstillingen fortjener å bli presentert i mange kirker, og den går i dialog med kirkerommet», skrev kirkelig kulturrådgiver Tore Dvergastein på Facebook. Og rettet en stor takk til noen av de involverte, som prosten i Sandefjord, Raag Rolfsen, til leder i Tunsberg bispedømmeråd, Lill Tone Grahl-Jacobsen, Kristin G. Raum, leder i Kirkerådet, og til biskop Jan Otto for tydelig støtte. Biskopen i Tunsberg heter for øvrig Jan Otto Myrseth, men nå er det «in» i de kretser å bruke bare fornavn.

I Oslo er Kirkelig fellesråd og Pride Art i forhandlinger om å gjøre Sofienberg kirke til et senter for skeiv kunst og kultur.

– Vi har fått mange tilbakemeldinger om at dette er ønskelig og gledelig, sier kirkeverge Kjetil Haga i Oslo til Vårt Land.

Kirke og møtested

Jo mer Oslos befolkning vokser, jo færre kristne blir det, og desto mindre blir det bruk for byens kirker. Flere er leid ut til andre kristne trossamfunn, som Bredtvet kirke, leid ut til Den katolske kirke, Markus kirke til Jesus Church og Lilleborg kirke til Det norske misjonsselskap.

Og nå er spørsmålet om Sofienberg kirke skal leies ut til en organisasjon som må sies å være det motsatte av kristen, selv om det kan ligne et livssynssamfunn. De «skeive» i Pride Art vil ikke bare vise normbrytende kunst, men ønsker også å bruke kirken som «et sted å henge», som de sier det. I Kulturkirken Jakob betyr det absolutt alt som tenkes kan av ikke-kristne aktiviteter, og selvsagt: åpen bar, titt og ofte.

Kulturkirken Jakob må avvigsles, sa en provosert Therese Egebakken etter Pride Art-festivalen der nylig. Egebakken er medlem av Stavanger bispedømmeråd og leder Frimodig kirke ung, en kirkepolitisk organisasjon.

Om Sofienberg kirke må avvigsles hvis den skal brukes til skeivt kunstsenter, er ikke avklart. Kirkeverge Kjetil Haga sier til Vårt Land at det er noe de vil diskutere med biskop og menighetsråd. Til syvende og sist er det biskop Kari Veiteberg som avgjør hva kirken kan brukes til, og han henviser derfor til henne.

Det blir ingen stor overraskelse om biskop Veiteberg er superbegeistret for ny bruk av kirken.

Ingen kristne museer i Norge

Norge har ikke noe museum for kristendom, med unntak av det private Nordisk Bibelmuseum i Oslo. Og med unntak av Stiklestad, som altså har utartet til det motsatte av et nasjonalt senter for tusen år med kristendom etter slaget på Stiklestad.

Det er bare syv år til tusenårsjubileet for slaget som symboliserer kristningen av Norge, og det burde jobbes for et nasjonalt museum for vår kristne kulturarv, som ikke minst omfatter kirkekunst gjennom tusen år.

I stedet blir denne nå gjemt bort, som ved Vitenskapsmuseet i Trondheim. De har tatt ned kirkekunstutstillingen de hadde ved museet etablert av biskop Gunnerus, og gjort den utilgjengelig. De har ingen planer om å vise den igjen for publikum, heller ikke for spesielt interesserte.

Fakta om Pride Art: Kunstorganisasjonen har som mål å «formidle skeiv kunst og kultur i bred forstand». Den het tidligere Skeive kunstnere og var organisert som en undergruppe av Foreningen Fri i Oslo og Viken fram til 2020. Arbeidet med å etablere skeivt kultursenter har fått økonomisk støtte fra Oslo kommune og Bufdir. I mars 2022 fikk Pride Art 350 000 kr i støtte fra Sparebankstiftelsen til den skeive kunstfestivalen «Wunderkammer».

Kjøp «Normløst» av Kjell Skartveit her!