Vesten liker å fortelle seg selv at hele verden slutter opp om fordømmelsen av Russland og går inn for sanksjoner. Virkeligheten er noe annet. EU har nylig vedtatt den 10. sanksjonspakken, og likevel går russisk økonomi godt. Rubelen er 16 prosent sterkere i dag enn før invasjonen.

Russland har klart å erstatte handelen med Vest-Europa med nye handelsforbindelser.

Spørsmålet må stilles: Kan det hende at Vesten svekker seg selv?

Det er mange illevarslende tegn i den oversikten over sanksjonspolitikken som The Economist nylig foretok.

– Det er bare halve verden som har sluttet opp om disse tiltakene, påpeker de.

Forretningsfolk i land som Tyrkia, Kasakhstan, India og Kina bistår nå Russland med å importere det som trengs, men mot en pris, konstaterer tidsskriftet.

I september 2022 oversteg dollarverdien av den russiske importen verdien av det som i gjennomsnitt ble importert i 2019.

De samme landene som eksporterer til Russland, har også overtatt som store importører, og Kreml har derfor unngått den økonomiske katastrofen enkelte spådde , slår The Economist fast.

Selv USA importerer fortsatt tømmer, aluminium og andre varer fra Russland, noe som indirekte bidrar til å svekke effekten av sanksjonene.

Det samme gjør det faktum at Russland, som et av få land i verden, er selvforsynt med mat og energi.

Disse opplysningene stemmer dårlig med det vi ble fortalt om Russland som paria-stat som snart kom til å måtte be Vesten om nåde.

Spådommene om hvor ille det skulle gå Russland, har ikke slått til. Tvert imot.

Økonomer og vestlige ledere anslo i fjor vår at Russlands bruttonasjonalprodukt som følge av sanksjonene ville krympe med opptil 15 prosent i 2022, men nedgangen ble bare på 2,2 prosent.

Ekspertene spådde også en inflasjon på opp mot 28 prosent, men den endte i fjor på rundt 3,4 prosent, langt mindre enn i de fleste vestlige land.

Arbeidsledigheten er lav, og Det internasjonale pengefondet (IMF) spår at russisk økonomi vil vokse med 0,3 prosent i år. (NTB)

Det er vestlig økonomi det går dårlig for.

Tysk økonomi vil til sammenligning vokse med bare 0,1 prosent, mens britisk økonomi vil krympe med 0,6 prosent, spår IMF.

Nylig leste vi om russisk deltakelse på den internasjonale våpenmessen i Abu Dhabi. Vi får ikke skildringen av russiske våpen til å stemme med bildet av katastrofale forhold på slagmarken i Ukraina.

Den desidert største standen på den internasjonale våpenmessen i Abu Dhabi denne måneden var russisk, og interessen for våpensystemer testet i krig var tilsynelatende stor blant potensielle kunder.

Presset på vestlige selskaper om å trekke seg ut av Russland har vært stort. Men nå viser det seg at mange av dem ikke har etterkommet kravet, eller har funnet måter å omgå det på. Dette var nytt. Ser vestlige myndigheter stilltiende gjennom fingrene?

Amerikanske og europeiske selskap hadde før invasjonen av Ukraina investeringer til en verdi av over 3600 milliarder kroner i Russland.

Frykt for å bli rammet av vestlige sanksjoner fikk mange av dem til å trekke seg ut, men Kreml krevde å få fastsette prisen. Den lå som oftest minst 50 prosent under markedsverdien.

Rike russere, og til tider også stråmenn for vestlige investorer, har dermed kunnet sikre seg store verdier på billigsalg, ikke helt ulikt det som skjedde da Sovjetunionen gikk i oppløsning og statlige bedrifter ble privatisert på begynnelsen av 1990-tallet.

Bare hvert tiende utenlandske selskap som i fjor lovet å trekke seg ut av Russland, har faktisk gjort det, og blant tyske selskap er andelen under 5 prosent, viser en studie. (NTB)

Vestlige medier slo stort opp at oligarkenes verdier ble frosset eller beslaglagt. Var det spill for galleriet? Den sovjetiske stat er fremdeles solid.

Den russiske finanssektoren har også møtt de vestlige sanksjonene med effektive mottrekk. Russiske banker er kastet ut av det internasjonale betalingssystemet SWIFT, men har funnet omveier og opererer fortsatt internasjonalt.

Store russiske verdier er rett nok frosset i utlandet, men det antas at den russiske sentralbanken fortsatt har en valutareserve på rundt 3000 milliarder kroner.

Verdien av rubelen har steget med 16 prosent siden invasjonen for et år siden, og målt mot dollar er den russiske valutaen nå like mye verdt som den var for tre år siden.

President Joe Bidens spådom fra mars i fjor om at de vestlige sanksjonene ville gjøre rubelen verdiløs, slo dermed ikke til. (NTB)

Russland har delvis kunnet omgå sanksjonene gjennom import via Kaukasus-regionen. Nå har de også fått hjelp av Kina. Det sies at det regelmessig går store transportfly til Russland med våpen.

Vesten har drevet Russland i armene på Kina. Sammen kan de utfordre Vesten.

Det er fare for at det er Vesten som går svekket ut av krigen.

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok her.