Norsk barnevern er under lupen i land som Polen, og har gitt Norge et dårlig rykte, uten at norsk offentlighet helt er klar over skaden på omdømmet. Nå er premiere for en indisk storfilm som handler om to indiske barn som ble tatt fra foreldrene i Stavanger i 2011: «Mrs. Chatterjee Vs Norway».

En bekymringsmelding fra barnehagen fikk barnevernet til å ta de to barna fra foreldrene. Det endte med at en onkel fikk omsorgen.

Foreldrene mente kulturforskjeller lå til grunn, mens Stavanger kommune sto på omsorgssvikt. Saken fikk stor oppmerksomhet i indiske medier, der den gikk under navnet «Norway Nightmare».

Indiske myndigheter engasjerte seg sterkt. Også Jonas Gahr Støre, som da var utenriksminister, ble involvert.

Den som vil kritisere norsk barnevern, finner nok ammunisjon i alle sakene Norge har tapt ved menneskerettsdomstolen i Strasbourg. I sak etter sak har Norge tapt fordi domstolen setter barnas rett til foreldre høyere enn statens rett til å gripe inn.

I Norge står statens rett sterkere enn enkeltindividet og familien. Når utlendinger opplever systemet, har de et hjemmepublikum å appellere til som nordmenn mangler. Norsk barnevern er derfor beryktet i utlandet.

Siden 2015 har Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg behandlet 40 barnevernssaker mot Norge. Menneskerettsjurist Gro Hillestad Thune jobbet spesielt med barnevernssaker som dommer i nettopp menneskerettsdomstolen. I mange år har hun varslet om menneskerettsbrudd i norsk barnevern.

– Denne filmen vil forsterke Norges dårlige omdømme internasjonalt, og det er fortjent.

Fra utlandet reagerer mange med fornuftig vrede etter sine opplevelser av det norske barnevernssystemet, mener Thune.

– Denne filmen er, som fra himmelen sendt, en alvorlig vekker for dårlig praksis, noe som det dessverre er altfor mye av i barnevernet. Norge må våkne.

Men det er liten selvinnsikt og selvkritikk å spore.

Kristin Ugstad Steinrem fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) sier at filmen kan føre til feilaktige oppfatninger av norsk barnevern, og at det i så fall er uheldig for tilliten til systemet.

Bufdir synes ikke å ta inn over seg skaden dette gjør på Norges omdømme.

Uten konsekvenser

Barnevernet har fellestrekk med Nav-skandalen. Det tok flere år før Nav innrømmet at de hadde praktisert EØS-avtalen feil: Det var lov å oppholde seg i utlandet og motta trygd. Folk var blitt kastet i fengsel på feilaktig grunnlag, helt vanlige mennesker. Den ansvarlige statsråden, Anniken Hauglie (H), måtte gå av, men gikk videre til en toppstilling i Norsk Gass.

Nav-sjef var Sigrun Vågeng, som nå sitter i styret for Oslo universitetssykehus, OUS.

Follobanen er et ferskt eksempel på hvordan skandaler ikke får konsekvenser i staten. Lederne har sørget for gode bonuser hvis de må gå av, og etter en stund går de videre til nye toppjobber. De på toppen tar vare på hverandre, ikke på borgerne.

I sosialdemokratiet tilhører barna staten. I Sverige gjør muslimer opprør mot barnevernet, og islamister bruker retten til å ta fra dem barna som en mobiliseringssak. Den svenske staten er islamofil, men den er ikke villig til å gi fra seg retten til å overprøve foreldrenes rett til egne barn. Disse sakene blir også spilt tilbake til muslimenes hjemland, hvor de oppfattes som uttrykk for de vantros land.

Både VG og Aftenposten omtaler den indiske filmen, som har premiere 17. mars. Traileren ble publisert torsdag, og etter et døgn hadde den 17 millioner visninger.

Når Norges omdømme står på spill i utlandet, har norske medier en tendens til å gå i selvforsvar. Begge barna i denne saken var under tre år. Det ene barnet fikk fortsatt brystmelk. Et av anklagepunktene mot moren var at hun ga dem mat med hendene. Det er vanskelig å tro at dette var et klagepunkt. Noen saker går det prestisje i. Systemet forsvarer seg selv. Denne saken kommer til å bli kostbar for Norges omdømme, og her hjelper det ikke med noen PR-kampanje.

https://www.aftenposten.no/norge/i/2Bjp1q/norsk-barnevernssak-skapte-rabalder-i-india-naa-er-den-blitt-bollywood-film

https://www.vg.no/rampelys/film/i/LlkPeP/norsk-barnevernssak-blir-bollywood-film-katastrofale-konsekvenser

 

NAV-sjef Vågeng og statsråd Hauglie skylder på hverandre

 

a href=»https://www.documentforlag.no/produkt/kulturkamp-i-klasserommet/»>Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.