Kinas ledere studerer århundregamle håndbøker i krigskunst. Målet er å beseire fienden uten å løsne et skudd. Med dagens ledelse i Vesten ser det ut til at de kan få dette ønsket oppfylt.

Vesten lytter ikke, og er bare fylt av seg selv. Vesten ser bare seg selv og krever at alle andre blir som dem.

Kina har lagt frem en 12 punkts fredsplan. Den kommer fra en kommunistisk supermakt og gjenspeiler selvsagt det. Når kineserne snakker om respekt for nasjonal suverenitet, legger de selvsagt noe annet i det enn Vesten. Kina vet hva Vesten mener, men Vesten synes ikke lenger å forstå at andre forestillinger om verden enn dem de selv har, overhodet er mulig.

Derfor ble planen avvist som nærmest latterlig – av Ursula von der Leyen, Jens Stoltenberg, norske medier og, verst av alt, av Joe Biden.

– Russlands president Vladimir Putin applauderer den, så hvordan kan den ha noe godt ved seg? spør Biden, med henvisning til Kinas tolvpunktsplan for fred i Ukraina, i et intervju med ABC News.

– Jeg har ikke sett noe i planen som kan vise tegn til at det er noen som helst slags fordeler for andre enn Russland dersom den kinesiske planen skal følges, hevder Biden videre.

– Tanken om at Kina kan forhandle utfallet av krigen, en krig som er fullstendig urettferdig for Ukraina, er bare ikke rasjonell, sier presidenten.

Hvis man lever i sin egen verden, uten evne til å forstå verden for øvrig, er man klinisk over i psykiatrien. Biden er der, og kineserne vet det. De har betalt ham titalls millioner dollar. Han har solgt sin innflytelse til dem, og de vet alt om ham og familien. Biden er kompromittert.

Men hverken han eller omgivelsene synes å forstå det. Biden tror han kan diktere Kina. I Beijing kan de bare le av den gamle mannen som igjen falt i flytrappa.

Biden faller også mentalt når han får seg til å si at han ikke tror Xi Jinping visste om spionballongen som han lot passere over hele USA.

Kina forakter svakhet.

Men det er ikke bare Biden som er i la-la-land og tror han kan diktere Kina. Hva med Stoltenberg, G7 og EU?

Her er det riktig å bruke uttrykket villfarelse. Hvis en gruppe mennesker avskjærer seg fra motforestillinger, kan de hausse seg selv opp og ende i en kollektiv villfarelse.

Når man betrakter vestlig elite og deres mentale utvikling gjennom det siste året, kan det virke som om de selv er offer for det den nederlandske psykiateren Mattias Desmet kaller mass formation psychosis, dvs. kollektiv psykose. Når det er krig, snakker vi om krigspsykose.

Mediene er med på å piske opp stemningen. All erfaring fra den kalde krigen overfor Sovjetunionen og all kunnskap om «Midtens rike» er som blåst bort. Vanviddets porter later til å stå vidåpne.

Hvordan oppsto vanviddet? Man forledet seg selv. Man startet et narrativ om Trump og Putin som var pur fiksjon, men som hele eliten etter hvert trodde på.

Audun Lysbakken har slukt dette med hud og hår. Han klarer ikke dy seg.

SV-lederen peker ut kampen mot det autoritære høyre som venstresidens nye hovedsak i et intervju i Klassekampen på ettårsdagen for Russlands angrep på nabolandet Ukraina.

Lysbakken mener Putins angrepskrig i Ukraina er et eksempel på voldspotensialet i det nye ytre høyre.

– En seier for Putin er en seier for sterk-mann-politikk og det nye ytre høyre, sier SV-leder Audun Lysbakken. (NTB)

I butikkene får man tre for to. Her slår Lysbakken Putin, Trump, Bolsonaro, Bibi, Orban – alle med ett slag.

Da får det ikke hjelpe om man må inngå «pussige allianser med krefter vi ikke vanligvis er enige med».

Lysbakken sammen med Demokratene, som er de nye neocons som vil ha krig, dét er den nye fortellingen.

Er det noe rart at folk er redde?