To teknikere utfører vedlikehold på en vindturbin i Bernsdorf i Tyskland den 15. november 2021. Foto: Jan Woitas / DPA via AP / NTB.

Europeerne har dratt én viktig lærdom av Ukraina-krigen, om enn pinlig forsinket: De forstår nå at de lever i en farlig verden som også omfatter deres egne nærområder, skriver spaltisten Joseph C. Sternberg i Wall Street Journal.

Idet naiviteten etter Sovjetunionens oppløsning fordunster, innser de dermed for eksempel behovet for å besitte militærmakt og ikke være naive overfor Kina:

The dawning realization has manifested itself in a growing willingness to supply Ukraine with weapons even at the cost of antagonizing Mr. Putin, in Swedish and Finnish determination to join the North Atlantic Treaty Organization, in Berlin’s promise to expand German military spending, in Europe’s newfound wariness of repeating in China the strategic and commercial mistakes it made with Russia.

Likevel avviser europeerne en annen viktig lærdom av krigen, fortsetter Sternberg: De nekter plent å innse at «grønn» energi er uforenlig med energi­sikkerhet, og dermed også med nasjonal og kontinental sikkerhet.

I stedet står de enda hardere på «det grønne skiftet», som egentlig burde ha kommet mye tidligere, men som nå i stedet må gjennomføres i en forferdelig fart.

I know, I know—disruption of the supply of energy imports from Russia is supposed to have highlighted the necessity of developing wind and solar (and now hydrogen) as a local alternative.

Men disse energikildene er både dyrere og mer ustabile enn fossile energikilder og kjernekraft, og dessuten verre for miljøet, hevder Sternberg:

Except that these energy sources are more costly and less stable than fossil-fuel or nuclear workhorses. They are worse for the environment once one considers the mess made while mining and refining the rare-earth minerals that go into renewable tech.

Ikke nok med dét: Disse «grønne» energikildene eksponerer Europa for den aller største autoritære stormakten på planeten idet verdensdelen erkjenner at de ikke kan stole på den nest største:

And since China controls much of the global supply chain for those minerals, green energy merely replicates in Asia the form of energy dependence Europe now loudly bemoans regarding Russia.

En seriøs europeisk leder ville ha poengtert at det ikke gir noen energisikkerhet hvis man gjør seg avhengig av Kina, skriver han – og peker med det indirekte på et annet kjempeproblem: Seriøse europeiske ledere vokser ikke på trær.

Hvis Tyskland hadde hatt seriøse ledere, kunne de enkelt ha meislet ut en strategi for energiuavhengighet:

Such a leader would instead make the case for exploiting European sources of shale gas that could power an economy such as Germany’s for decades, or nuclear. Someone might even point out that rare-earth deposits exist in Europe and tapping them is a central component of any wind-and-solar plan worth taking seriously.

Men Tyskland har ikke engang vett til å satse langsiktig på kjernekraft, konstaterer Sternberg, som konkluderer med denne kraftsalven: Det vil bli mørkt i Europa før europeerne blir smarte.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!