NRKs avsløringer av hvordan befal og mannlige medsoldater i en hæravdeling på Bardufoss omgås kvinnelige soldater, har langt på vei sendt sjokkbølger inn i både Forsvaret og det sivile samfunn. Virkelighetsfortellingen er opprørende og rystende.

Silje Falmår fra Grong sto i Dagsrevyen sist lørdag frem med sin beretning fra tiden som soldat i Stridstrenbataljonen i Rusta leir. Hennes historie dreide seg ikke bare om uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering, men også om voldtekt – en forbrytelse som har en strafferamme på fengsel inntil 10 år. Hun sendte mange varsler, men intet skjedde. Varslene ble ignorert, voldtekten ikke anmeldt til sivilt politi, og trakasseriene fortsatte som ren hevn. Silje Falmår sendte varsler på vegne av 11 kvinnelige soldater til selveste sjefen for Hæren – som også har sete på Bardufoss – uten at det hjalp. 

Verken forsvarssjefen eller sjefen for Hæren brød seg om å kommentere saken lørdag. I stedet lot bataljonssjefen seg intervjue. Hun etterlot et inntrykk som måtte gjøre at mange kom i tvil om hvorvidt det er de rette og mest kompetente menneskene som får stort militært ansvar.

Søndag skjønte Forsvarets øverste ledelse at saken ikke kunne dysses ned. Både forsvarssjefen og hærsjefen stilte i Søndagsrevyen – uten at seerne ble særlig mer opplyste av generalenes nærvær.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram innkalte umiddelbart til et oppklarings- og oppryddingsmøte tirsdag, med deltakelse av relevant militært personell av alle grader og med forsvarssjef Eirik Kristoffersen i spissen. Nå skal det ikke lenger varsles tjenestevei, men til en sentral og nyopprettet instans i Forsvarsstaben. De som varsler, skal nå til topps.

Vi betviler ikke forsvarssjef Eirik Kristoffersens gode vilje til forebygging av uønsket seksuell atferd, mobbing og utfrysing. Problemet er at hans holdninger og instrukser ikke alltid etterleves på kasernene – og minst like alvorlig: at avvik og overgrep ikke får konsekvenser.

Språkbruken blant mange av dagens ungdom forklarer at det kan være kort vei mellom ord og handling. Legg bare merke til den sex-fikserte, kvinnenedlatende og voldstilnærmende språkføringen blant russen. Det er der ukulturen starter. Dagens russ er soldater i morgen.

Det har lenge vært et problem i Forsvaret at grov svikt ikke alltid får konsekvenser. Når det rulles opp eksempler slik som hendelsene i Stridstrenbataljonen, viser det at offiserer og befal ikke hører etter. Når forsvarssjefens ordrer ikke etterleves, viser det bare at mange ikke har nødvendig respekt for generalen. Derfor bør han sette seg i respekt med resolutte handlinger.

Pulverisering av ansvar er en spesialitet i Forsvaret. Etter rasulykken i Vassdalen i Narvik i 1986, hvor 16 soldater mistet livet, skyldte alle på alle – helt til brigadesjefen, oberst Arne Pran, sto frem og sa: Ansvaret er mitt! Det slo så dårlig an blant kollegene at han sluttet og ble personalsjef i Kreditkassen.

Ansvar må hvile et sted. Det er som i mediene: Ansvarlig redaktør er personlig ansvarlig for alt som kommer på trykk eller blir sendt – selv om redaktøren er på ferie. Det er redaktørens personlige ansvar å velge medarbeidere og etablere rutiner som forebygger overtramp.

Nå om dagen står han for retten som tiltalt – han som var vaktsjef om bord på KNM «Helge Ingstad» da fregatten havarerte. Skipssjefen sa i sin vitneforklaring at det var han som i stedet burde vært tiltalt. Han fremholdt at han hadde det totale ansvaret – også om kokken i byssa skar seg i fingeren.

Sjefen for Sjøforsvaret ble ikke gjort ansvarlig for de systemfeilene som ledet til ulykken. Det var hans ansvar å se til at alle systemer var på plass om bord på orlogsfartøyene. Admiralen ble i stedet sparket oppover, forfremmet og utnevnt til sjef for Forsvarets etterretningstjeneste.

Grenseinspektør Frode Berg ble av E-tjenesten sendt som kurér til Moskva med penger til en feltagent. Det gikk galt og ble en skandale i megaklassen, som ikke fikk konsekvenser for E-sjefen. Majoren på Bardufoss som kjørte i fylla og forsøkte å påvirke et vitne til å lyve, ble forfremmet til en høyere stab i stedet for å få valget mellom selv å si opp eller å bli degradert til troppsbefal.

Forsvarssjefen må kort og godt sette seg i respekt ved uten skånsel å slå ned på uakseptable handlinger og uten hensyn til militær grad la det bli demonstrert at avvik får personlige konsekvenser.