Noen bejubler at maleriet av «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» fjernes fra Nasjonalmuseet fordi det visstnok er kolonialistisk og undertrykkende. Noen mener det er rett å endre Roald Dahls bøker til et mer sensitivt språk. Men de fleste av oss skjønner nok ikke greia. Mange har kanskje hørt om begrepet «woke» eller «wokeness». Men hva er egentlig woke, og hva vil det?

Ifølge Wikipedia er woke «årvåkenhet og på vakt mot sexistisk, rasistisk og sosial diskriminering og annet som en mener er krenkende forskjellsbehandling, det vil si å være ekstra opptatt av identitetspolitikk og engasjert i kampen mot urettferdigheter i samfunnet».

Sagt på en annen måte: Wokeness er en overivrig jakt etter å finne noen som er offer for noe som kan oppleves krenkende i alle situasjoner. Mens de som er woke for enhver pris unngår noen form for personlig ansvar. Samtidig krever de at hele samfunnet og staten skal ta ansvaret og kostnadene for radikale samfunnsendringer basert på et narsissistisk offerbilde.

Når wokeness dominerer, får vi samfunns-narsissisme. At alles følelser er alles sannhet, som alle må ta hensyn til, til alles beste.

Woke og narsissisme henger sammen

Problemet med det er at narsissisme er psykologisk usunt og fører med seg antisosial atferd som forårsaker lidelse. Samtidig stiller woke-folket stadig mer urealistiske krav til samfunnet og staten for å imøtekomme deres opplevde behov for å tilrettelegge for seg selv og sine grupper, og på den annen side for å regulere «de andre».

Wokeness og samfunns-narsissisme handler om «jeg og meg og min sannhet». Vi er i ferd å bli til et land av narsissister. Vi ser det i media og sosiale medier at vi er blitt så fokusert på overfladisk individuell identitet at det gjør oss nesten besatt av etnisitet, kjønn, sex og politisk ideologi.

Tatoveringer, kroppspynt, huller, arr og kirurgi har ikke vært nok til å tilfredsstille vår selvopptatthet. I tillegg ser vi en mengde merkelige eller minimale klesplagg og fargerike frisyrer. Det vises i selfier, eksponerende nærbilder av vår selvopptatthet for å søke bekreftelse hos andre, eller i ytterste konsekvens forsøke å tjene penger på å blottlegge alt. Det bor mang en potensiell pornostjerne i møblerte norske hjem. Enten i form av digital nettsex og avkledning ved nettsider som OnlyFans. Eller i form av å bytte nakenbilder eller sex mot tjenester, rusmidler, klær og sminke gjennom chattekanaler.

Woke og dårlig selvtillit henger også sammen

Seniorprofessor i nevrovitenskap William Klemm ved Texas A&M University skriver på verdens største nettside for psykisk helse at «paradoksalt nok vokser fokuset på overfladiske sider ved identitet ofte ut av lav selvtillit». Og akkurat dét er det verdt å understreke: Fokuset på overfladiske sider ved identitet vokser ut av lav selvtillit.

Lav selvtillit er et stikkord vi bør fokusere på. Lav selvtillit gjør at man er mer sårbar for å oppleve krenkelse og kan bli lamslått av helt ordinære ytringer, som det at det finnes bare to kjønn.

Lav selvtillit er trolig medvirkende til at man ser politisk korrekte kommentarfeltkrigere som tar kampen for å «redde de sårbare», de med lav selvtillit. Lav selvtillit er dermed en årsak til at det bedrives kanselleringskultur, omdømmedrap, inntektstap og boikott av meningsmotstandere. Det samme gjelder sensur av ordinære ytringer med nye lovendringsforslag fordi man rett og slett ikke tåler at noen sier noe som kan oppleves krenkende. De som bedriver wokeisme, slipper unna både mediekritikk og loven, fordi målet helliger middelet, det er tross alt en «rettighetskamp» som bedrives.

Lav selvtillit er årsaken til at man jobber for et kjønnsnøytralt språk, og det rulles ut LHBT-handlingsplaner med «trygt språk» i det ganske land for et «tryggere samfunn for skeive». Fordi kulturen formidler at jo flere minioritetsidentiteter du har, jo modigere er det å være deg selv, ref. offermentaliteten. Det er ikke trygt nok før alle kan være seg selv, er mantraet fanebærerne bruker og argumenterer med for etablering av «trygghetssoner».

Trygg – årets ord i 2023?

Samfunnet er ikke trygt enda – det er dét våre barn lærer på skolen, og det er dét aktivister og interesseorganisasjoner forkynner i det offentlige ordskiftet. Ordet «trygg» er gjentatt i statlige og kommunale handlingsplaner til det kjedsommelige, og støtter opp under at det er lav selvtillit å spore basert på det overfladiske identitetsjaget som flere og flere bygger livet sitt på. Det kalles «interseksjonalitet» om individer i tillegg har flere kryssende identiteter som man krever at samfunnet må ta hensyn til i tiltak og handlingsplaner.

Men noen må si at det faktisk ikke er modig å identifisere seg som en lesbisk transkvinne i rullestol på tv når man i virkeligheten er en heterofil mann med friske og sterke bein. Dét er ikke å være modig, i beste fall er det en diagnose, i verste fall er det toppen av narsissisme.

Verden trenger ikke mer selvsentrerthet. Vi kan endre kulturen dithen at folk fokuserer på og verdsetter takknemlighet, prestasjoner, moralske standarder, karakter og hjelpsomhet fremfor dyrking av egen identitet og fremvisning av offerstatus.

Egoisme er blitt vår nye gud. Alle tilber seg selv og sin identitet, og gjør samtidig krav på alle andres bekreftelse. Det er på tide å våkne opp, ta ansvar og bygge selvtillit med kunnskapen vi har om hvorfor vi i det hele tatt er her. I mellomtiden fortsetter den psykiske folkehelsen å falle, helt til mange nok våger å stå opp for det som er sant og rett.

Les også:

Woke ser rasisme og privilegier overalt, selv der det ikke finnes

Document bringer nyheter andre fortier. Støtt oss!