Kristendommen har blitt bekjempet så lenge den har eksistert. Det er ulike grunner til det. Mange liker ikke å bli fortalt hva de skal og ikke skal. Det bryter med personlig autonomi. Andre betviler Bibelens ekthet og autentisitet, og ser dens budskap som myter, mens andre betrakter den som utdatert, uten interesse for vår tid. Noen anser kristendommen som skadelig, og at den derfor bør avskaffes. 

Denne kampen mot kristen tro tok et stort skritt fremover i 1923, da Edvard Bull, sjefideologen i Arbeiderpartiet, skrev: 

       Vi skal gjøre skolen verdslig, likesom sykepleien og begravelsen, ekteskapet

       og fødeselsregistreringen.   

       Vi skal sloss uforsonlig med den bestående offisielle lutherdom, som med 

       andre fordummende sekter. Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirke-

       politikk, fordi vi mener at religion i og for seg er en privatsak.

       Barna skal gjøres til sosialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det.

       Skal vi skape den sosialistiske skole, må vi ha makten i skolestyrene og 

       kommunestyrene, og bruke vår makt hensynsløst. 

       Vi vil bort fra det barbariske og fra den usunne lære og moral, som barna 

       lærer gjennom religionsundervisningen. Skolepolitikk er klassepolitikk.

Dette er ideer som vi finner igjen i Frankfurterskolen, som ble formet på Institutt for sosialforskning ved Frankfurt universitet. Miljøet her var marxistisk, men i motsetning til bolsjevikene, som hadde en voldelig politikk, forstod Frankfurterskolens ideologer at for å vinne makten i samfunnet, måtte folks tenkesett endres. Hegemoniet skulle vinnes ved «en lang marsj gjennom korridorene», hvilket betyr at alle institusjoner med makt skulle vinnes for sosialismens sak. Det gjaldt spesielt regjering, undervisningssystem og det politiske system med lovgivning, politivesen og kirke.

Etter at Hitler kom til makten, måtte tilhengerne flykte fra Tyskland. Flere kom til USA, hvor de meget raskt fikk lærerstillinger ved universiteter. Frankfurterskolens ideologi het Kritisk teori, og var en kritisk analyse av alle sider ved den vestlige sivilisasjon. Denne sivilisasjon måtte brytes ned for at det skulle være mulig å oppnå det kommunistiske paradis. Kritisk teori ble fort et fag ved de fleste universiteter i USA. Akademia ble sosialistisk og ateistisk, og har nå hatt 80 år til å endre USA radikalt. Det viktigste var å erobre makten. Resultatet ser vi i dag. Den vestlige sivilisasjon bygde på kjernefamilien med mor-far-barn og en judeo-kristen forståelse av livet, og denne måtte bekjempes. Det ble viktig å fjerne kjernefamilien, som var et sted der kvinnen og barna ble undertrykket. Far var undertrykkeren, og derfor måtte fars betydning og rolle reduseres. Morsrollen fikk stor betydning og la grunnlaget for enslige mødre. Hele 70 prosent av alle svarte barn vokser opp i et hjem uten en far. Denne farløsheten er en viktig årsak til sosiale problemer, men er altså ønsket av den rådende eliten.

Siden vi alle består av kvinnelige og mannlige trekk, ble kjønn definert som flytende – hvilket resulterte i den kjønnsforvirring som preger vår tid. Alle disse nye tanker har nå blitt adoptert i hele den vestlige verden.

Hva preger vår tid? Vi kan nevne noen viktige forhold. Vår sivilisasjon er ateistisk. Marxismen er revitalisert. Marxismen ser kristendommen som sin største fiende. Gud er borte, fra samfunnet og fra undervisningen i skole og på universiteter. Gud er ikke universets og livets skaper. Da blir moral subjektiv, sannheten likeså. Følelser erstatter sannhet. Dostojevskij sa at når Gud er borte, blir alt mulig. Da er det ingen grenser for menneskelig ondskap. Når Bibelen mister sin autoritet, er det ingen normer for livet. Hver enkelt kan bestemme selv. Det kan føre til uttalt egoisme, og til sosial psykopati. Det er samfunnet det er noe galt med, ikke mennesket. 

Den seksuelle revolusjon førte til seksuell frihet. Sex er ikke begrenset til ekteskapet. Vi har en alvorlig identitetskrise når det gjelder kjønn. Vår kultur gir selv småbarn frihet til å velge sitt eget kjønn. Dette er et særdeles alvorlig feilgrep.

Media er blitt venstresidens viktigste våpen. Et konservativt syn er eliminert, det er venstresidens meninger som er dominerende. Ytringsfrihet er et fint ord uten betydning. I stedet er det kontroll og sensur av meninger. Gro Harlem Brundtland klaget for noen år siden over at politikerne hadde mistet kontroll over informasjonen folk fikk.

Hun røpet dermed hva som er deres agenda: kontroll med folks tanker. Det forklarer hvorfor media er konform med venstresidig ideologi. Vi må faktisk være kritiske til hva NTB, NRK og de ledende aviser forteller, siden de har en agenda. Under pandemien ble det meget tydelig at media utelukkende publiserte myndighetenes budskap, og ettertiden har vist at dette ikke var feilfritt.

Venstresiden har også overtatt underholdningsbransjen. I årtier har de dominert filmindustrien i Hollywood, som har bidratt vesentlig ved å gjøre det unormale normalt, og man har eksportert dette budskapet til alle verdenshjørner. NRK følger oftest det samme sporet i sine programmer. Vår kultur kalles med rette «the culture of confusion», og har ført til en alarmerende økning av selvmord, spesielt blant unge. I dag er legeassistert selvmord en vanlig dødsårsak i Canada. 

Vi legger merke til at Edvard Bull presiserte at de skulle ha makt, som skulle utøves uforsonlig, hensynsløst og pågående mot de troende. Makt er det aller viktigste for sosialister. Men makt er ute av stand til å skape gode samfunn for alminnelige mennesker. Det blir trange kår for medmenneskelighet og vanlig sed og skikk. Enkeltindividet betyr ingenting når makt blir det dominerende og viktigste. 

Mens skillet tidligere var politisk – man var enten borgerlig eller sosialistisk –, er det noen som mener at det viktigste skillet i dag går mellom «crazy» og normal. Folk har mistet jobben sin fordi de har hevdet at menn ikke kan menstruere. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på slik galskap. 

Jeg avslutter med å omtale kristendommens rolle i dagens samfunn. Jeg makter ikke å se tegn til at Stortinget eller regjeringen har en klar forståelse for viktigheten av en transcendental dimensjon i livet. Det fører lett til at mennesket settes høyest, over Skaperen selv. Det alvorlige med å leve i en sekulær kultur, er at vi alle blir smittet av den. Det gjelder alle, fra biskop til legmann. Bibelen forutser en tid hvor det vil komme et betydelig frafall fra kristen tro. Det kan se ut til at vi lever i denne tiden nå.