Dr. Jill er i Afrika for å sette søkelyset på virkningen av tørke på lokalsamfunn, kjønnsbasert vold, seksuelle og reproduktive helseprogrammer, og HIV-støtte. Imens fortsetter slaveriet i koboltgruvene i Kongo og barn dør. Den vestlige verden snur ryggen.

Førstedame Jill Biden, eller Dr. Jill som liberale tidsskrifter i USA liker å kalle henne, ankom Namibia onsdag, det første stoppet på en reise ment å vise administrasjonens engasjement for Afrika, ifølge en tjenestemann i Det hvite hus. Den Afrikanske nasjonen er et ungt demokrati og Dr. Jill har uttalt at det er hennes og presidentens ønske å støtte demokratier over hele verden.

Hennes neste stopp er Kenya, hvor hun vil se på virkningene av tørke på familier og lokalsamfunn som er hardest rammet. I både Namibia og Kenya vil førstedamen delta i engasjementer om myndiggjøring av kvinner og ungdom, kjønnsbasert vold, samt om seksuelle og reproduktive helseprogrammer og HIV-støtte.

Mange av oss håper at hun kan ta med seg lærdommen fra Kenya og Namibia, når hun besøker lokalsamfunn som er hardt rammet rundt omkring i USA. Mye av de samme problemene observerer vi i Chicago, Detroit, New Orleans, Memphis, Cleveland, Kansas City, Baton Rouge, og Baltimore, for å nevne noen få.

Det høres kynisk ut, og det ér det

Vi hadde også håpet at hun ville ta seg en tur til koboltgruvene i Kongo, hvor barn og voksne jobber under umenneskelige forhold, mens den vestlige verden snur ryggen til så de kan forsette sin kamp for det grønne skiftet. Gruvedriften i det afrikanske landet må være nåtidens verste skamplett.

Dr. Jill skal bare være i Afrika i fem dager, men egentlig kunne seksuelle og reproduktive helseprogrammer vente. Siden de ikke har klart å ta tak i problemet etter årevis med bistand og programmer, er det lite sannsynlig hun vil fikse det på noen få dager. Det høres kynisk ut, og det ér det.

Hvis hun og Joe vil vise sitt engasjement i Afrika og virkelig ta tak i de største samfunnsproblemene burde en tur til koboltgruvene vært første stopp i den virkelige verden.

Men den verden har vi forlatt for lenge siden, og derfor vil barn og voksen fortsette slaveriet i Kongo, i det som forfatter Siddharth Kara  kaller et hellscape –  rett og slett et helvete på jord.

– Mens bilprodusenter samles på CES 2023 for å stolt kunngjøre sine nyeste elbilmodeller, lurer jeg på hvor mye tid de vil bruke på å diskutere at dette er et helveteslandskap som kobolten i batteriene deres utvinnes fra? skriver Kara på Twitter.

As automakers gather at #CES2023 to proudly announce their newest models of EVs, I wonder how much time they will spend discussing that this is the kind of hellscape from which the cobalt in their batteries is mined?@StMartinsPress @Freedom_Fund @CNNFreedom pic.twitter.com/vDHvQozmem

— Siddharth Kara (@siddharthkara) January 5, 2023

Koboltgruvedrift fører til barnearbeid, og dødsfall i Kongo.

“Cobalt mining for Big Tech is driving child labor, deaths in the Congo” #cobaltred https://t.co/y7xxfuQ8vt

— Siddharth Kara (@siddharthkara) February 21, 2023

Vi må bry oss med det som skjer, for vi er alle implisert

Siddharth Kara har skrevet boken Cobalt Red; How the Blood of the Congo Powers our Lives. Boken er regnet som den første avsløringen noensinne den enorme belastningen koboltgruvedriften har på folket og miljøet i Den demokratiske republikken Kongo.

Historien er fortalt gjennom vitnesbyrdene til det kongolesiske folket selv, ifølge sammendraget på Amazon. Aktivisten og forsker Siddharth Kara har reist dypt inn i koboltterritoriet for å dokumentere menneskene som lever, arbeider og dør for kobolt.

For å avdekke sannheten om brutal gruvedrift, undersøkte Kara militskontrollerte gruveområder, sporet forsyningskjeden fra giftige gruver til teknologigiganter og forbrukere.

Kobolt er en essensiell komponent i alle litium-ioner oppladbare batterier som produseres i dag. Batteriene som driver våre smarttelefoner, nettbrett, bærbare datamaskiner og elektriske kjøretøyer. Omtrent 75 prosent av verdens forsyning av kobolt utvinnes i Kongo, ofte av bønder og barn under umenneskelige forhold.

Milliarder av mennesker i verden kan ikke leve sitt daglige liv uten å delta i en menneskerettighets- og miljøkatastrofe i Kongo, skriver Kara. – Vi må alle må bry oss om det som skjer i Kongo – fordi vi alle er implisert.

Vi er alle implisert fordi vi bruker produktene som er avhengig av kobolt for å virke. Men mens vi bryr oss hva som skjer i Kongo, hva kan vi vanlige folk gjøre så lenge mennesker med makt som Joe Biden og Vestens elite snur ryggen. Dr. Jill kunne begynne med å besøke gruvene, men da ville det ikke bli nok en solskinnshistorie om paret som ikke kan gjøre noe galt.

President Biden har kunngjort at han vil reise til Afrika i 2023 en gang. Kanskje han vil ta seg en tur til Kongo da?

Det er svært usannsynlig ville kynikerne si, inkludert undertegnede.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!