Seymour Hersh har en ny artikkel om sprengningen av Nord Stream-ledningene og spør: Hvorfor Norge? Mye av planleggingen foregikk i Norge. Hvorfor? spør Hersh og leder dermed verdens oppmerksomhet hen mot samarbeidet med USA mot vår store nabo i øst.

Søkelyset er ikke flatterende hvis det stemmer at norsk etterretning og ekspertise ble brukt til å sprenge en av Europas viktigste infrastrukturledninger, og som i tillegg bidro til å øke Norges inntekter.

Why Norway? In my account of the Biden Administration’s decision to destroy the Nord Stream pipelines, why did much of the secret planning and training for the operation take place in Norway? And why were highly skilled seamen and technicians from the Norwegian Navy involved?

Denne gang går Hersh helt tilbake til Tonkin-bukta, hendelsen som Lyndon B. Johnson brukte til å gå til krig i Vietnam. Det ble påstått at det hadde vært en incident i Tonkin-bukta, men det har vært stilt spørsmål ved hva som virkelig hendte.

Hersh påstår at en liten gruppe norske sjøfolk spilte en nøkkelrolle i begivenheten som skulle gjøre USA til deltaker i krigen i Vietnam.

Denne historien vil garantert fange ikke bare mediers, men også regjeringers og spiontjenesters oppmerksomhet.

Hersh sier at Norges deltakelse i CIAs hemmelige operasjoner går helt tilbake til 1964. Norge leverte seks patruljebåter til USA, og de ble brukt i hemmelige operasjoner mot Nord-Vietnam. Vietnam hadde vært fransk koloni, en del av Indokina, men Frankrike hadde lidd et voldsomt nederlag i beleiringen av Dien Bien Phu i 1954. Amerikanerne fylte tomrommet etter franskmennene. Man var redd for at kommunister fra nord skulle overta Sør-Vietnam. Landet var delt i to.

CIA angrep radaranlegg i nord. Hersh påstår at norske offiserer og marinefolk ikke bare lærte opp amerikanerne, men deltok i operasjonene mot Nord-Vietnam og i den fatale hendelsen i Tonkin-bukta.

To amerikanske fregatter lå ute i bukta og meldte tilbake til overkommandoen at de var blitt angrepet av nordvietnameserne. Men så kom det kontrabeskjed: Informasjonen viste seg å være feil. Men i Washington valgte man å bruke det første telegrammet. President Johnson gikk på tv og sa at USA var blitt angrepet.

De to fregattene het USS «Maddox» og USS «Turner Joy». Datoen var 2. august 1964.

Two days later, with the destroyers still intact, the commander of the Maddox cabled his superiors that he was under a torpedo attack. It was a false alarm, and he soon rescinded the report. But the American signals intelligence community—under pressure from Secretary of Defense Robert McNamara, who was doing President Johnson’s bidding—looked the other way as McNamara ignored the second cableand Johnson told the American public there was evidence that North Vietnam had attacked an American destroyer. Johnson and McNamara had found a way to take the war to North Vietnam.

Johnson’s nationally televised speech on the evening of August 4, 1964, is chilling in its mendacity, especially when one knows what was to come.

Historien om Tonkin-bukta har aldri blitt akseptert. Det har alltid hengt en mistanke ved den. Nå sier Hersh at norske marinefolk var med på å starte også Vietnam-krigen. Johnson la tjukt på da han talte til nasjonen. Han visste hva han ville:

“This new act of aggression,” he said, “aimed directly at our own forces, again brings home to all of us in the United States the importance of the struggle for peace and security in Southeast Asia. Aggression by terror against the peaceful villagers of South Vietnam has now been joined by open aggression on the high seas against the United States of America.”

Spørsmålet er: Var Norge også involvert i utløsningen av neste krig, som kan være tredje verdenskrig? Det spørsmålet er så alvorlig at myndighetene blir nødt til å adressere Norges rolle på en mer seriøs måte enn de har gjort hittil. De har i praksis bare viftet det bort.

FROM THE GULF OF TONKIN TO THE BALTIC SEA
The secret and incomplete history of US-Norway collaboration in covert operations