Politiets forbud mot koranbrenning foran Tyrkias ambassade har skapt massiv mistillit. Mangelen på begrunnelse reiser mistanke om at avgjørelsen var politisk styrt, sier Per-Willy Amundsen.

Det er bekreftet at PST og Oslo-politiet hadde et møte med Justisdepartementet og Utenriksdepartementet før beslutningen om å forby koranbrenning ble tatt. Det er et åpent spørsmål om møtet resulterte i en politisk beslutning om å forby brenning av Koranen foran den tyrkiske ambassaden.

– Problemet er at det er skapt massiv mistillit. Overfor Sian viser Oslo politidistrikt til en «helhetsvurdering», men vi er fremdeles i den situasjonen at vi ikke aner hvorfor politiet stoppet markeringen. Det er faktisk ganske problematisk, fordi det reiser mistanken om at beslutningen var politisk styrt, poengterer lederen av justiskomiteen overfor Document.

– Koranen MÅ brennes ved den tyrkiske ambassaden!

Det faktum at sentrale departementer og Statsministerens kontor var involvert før beslutningen ble fattet, bidrar til mistanken, sier Amundsen.

– Mistanken kommer med en gang, basert på tidligere hendelser, om at oslopolitiet har håndtert saken feil, med feil rettsforståelse. Dermed er vi like langt. Vi må få svar på hva som lå bak Oslo politidistrikts vurdering.

Uholdbar situasjon

– Og hvis vi ikke får svar på det spørsmålet, hvilken situasjon er vi i da?

– Da er vi i en situasjon hvor vi ikke kan ettergå politiets vurderinger når de forhindrer frie ytringer. Det ikke en holdbar situasjon, det er helt uakseptabelt. Og derfor kommer jeg til å etterspørre denne informasjonen direkte fra Oslo politidistrikt, og utfordre justisdepartementet for å få ytterligere informasjon. For vi gir oss ikke, sier Amundsen.

Forventer du å få et fornuftig svar fra oslopolitiet, et svar som er konkret på det du etterspør?

– Teoretisk sett kan det være hensyn til rikets sikkerhet, at det er informasjon som er av en slik karakter at det ikke kan deles med offentligheten, men jeg kan ikke forstå at det kan være tilfellet. Uansett finnes det andre måter å orientere oss på uten at det skjer via offentligheten.

Ber oslopolitiet om innsyn

– Jeg vil henvende meg til Oslo politidistrikt og be om innsyn i den konkrete vurderingen som ble gjort. Før vi får den kommer vi ikke videre.

Amundsen har også bedt justisdepartementet om innsyn i alle dokumenter i saken. Han har mottatt ett; en e-post med svarbrevet fra Oslo politidistrikt til Sian, hvor politiet informerer om forbudet mot den planlagte markeringen foran den tyrkiske ambassaden 3. februar. Departementet mottok e-posten fra Politidirektoratet.

Justisminister Mehl har svart på et spørsmål Amundsen stilte henne i forrige uke: «Mener statsråden at politiloven hjemler forbud mot en demonstrasjon på grunnlag av sikkerhetstrusler andre steder enn der demonstrasjonen finner sted, eksempelvis i utlandet, og kan hun redegjøre for på hvilket grunnlag politiet i Oslo under henvisning til politiloven forbød en lovlig demonstrasjon ved koranbrenning utenfor den tyrkiske ambassaden i Oslo?»

Vernet av Grunnloven

Justisministeren konstaterer at «Ytrings- og demonstrasjonsfriheten er vernet av Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonen. Retten til å fremme religions- og samfunnskritikk ligger i kjernen av ytringsfriheten. Vi har derfor ikke noe forbud mot skjending av religiøse symboler, slik som brenning av Koranen eller andre religiøse tekster, i Norge.»

Det «virker klart» at man ikke kan forby en demonstrasjonen, begrunnet med at den vil føre til «en helt generell økning i terrorfare eller sikkerhetsrisiko.» skriver Mehl, og fortsetter:

«Hvorvidt vilkårene i politiloven § 11 tredje ledd kan være oppfylt i tilfeller hvor det er grunn til å frykte at demonstrasjonen vil føre til alvorlige forstyrrelser – slik som fare for liv og helse for enkeltpersoner – andre steder enn i nokså umiddelbar tilknytning til demonstrasjonen, og hvor trusselen er konkretisert, for eksempel med hensyn til tid og sted, er det så vidt meg bekjent ingen praksis om.»

«Helhetsvurdering»

«Basert på PSTs vurdering av trusselbildet og politiets egne opplysninger om potensielle trusler knyttet til arrangementet, ble det gjort en helhetsvurdering.» skriver Mehl:

«Konklusjon til politiet ble at det ikke var sikkerhetsmessig forsvarlig å tillate markeringen. Politiet har ikke gått ut offentlig med etterretningsopplysninger som de baserer denne beslutningen på, men har uttalt at sikkerheten i forbindelse med denne markeringen ikke ville vært god nok, verken for de som skulle se på eller for arrangørene.»

Ministerens sier i sitt svar alle de riktige tingene om viktigheten av ytringsfrihet, konstaterer Amundsen.

– Harmonerer dårlig

– Justisministeren bekrefter min rettsforståelse. Det er bra, for det er viktig at vi har samme forståelse av situasjonen hva gjelder ytringsfriheten og politiets vurdering av den. Det er prinsipielt viktig. Men det er relativt uforståelig når hun viser til at Oslo politidistrikt har gjort en vurdering av sikkerheten på stedet. Det harmonerer dårlig med det som så langt har fremkommet andre steder, for eksempel i NRK Debatten, hvor det nettopp ikke ble gitt inntrykk av at det var sikkerheten på stedet for markeringen som var utslagsgivende.

På direkte spørsmål fra flere Frp-representanter har utenriksministeren og justisministeren benektet at de ble konsultert forut for avgjørelsen om å nekte Sians markering foran den tyrkiske ambassaden; de ble kun orientert, heter det i svaret fra Enger Mehl, som også svarer på vegne av statsminister Støre. Anniken Huitfeldt svarer kort og fyndig: «Nei».

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!