John Martin Johansen 
Norge la om bilavgiftene i 2007 for å få mer miljøvennlige biler. Fasit: Bilene er blitt betydelig større, motorytelsen er doblet, vi kjøper stadig flere biler – og vi har flere fossilbiler enn i 2007.
Det sier investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss.
Da regjeringen foreslo å bruke avgiftssystemet på biler til å få inn mer miljøvennlige biler, var tanken å redusere avgiftene på biler med lavt klimagassutslipp, og så øke avgiftene på de andre.
På den måten skulle en få inn mer miljøvennlig biler, samtidig som de samlede avgiftene ble noenlunde de samme.
Dette har ikke skjedd, ifølge Næss, som mener at det motsatte har skjedd.
– Vi har flere fossilbiler i dag enn vi hadde i 2007. Vi har økt bilsalget med 36 prosent i denne perioden, mens i resten av Europa har det falt med 38 prosent, skriver Næss i Dagens Næringsliv.
– I de siste årene har importavgiftene på eldre biler kommet ned, og dermed har vi hatt en eksplosjon i importen av eldre muskelbunter, som Camaro, Mustang og Corvette. Det har bidratt til at gjennomsnittsalderen på de bruktimporterte fossilbilene har steget fra fem år i 2007, til 19 år i fjor, fortsetter Næss.
Han skriver at i 2022 var bilavgiftene på beskjedne seks milliarder kroner, og siden elbilene har sluppet merverdiavgift, ga det i 2022 alene et inntektstap på 18 milliarder.
– Det betyr at de en gang så lukrative bilavgiftene har gått fra å være dobbelt så store som den samlede formuesskatten, til å bli et utlegg på 12 milliarder kroner, skriver Næss.
Han mener også at lavere bilavgifter ikke har gitt rimeligere biler, men heller tvert imot.
– I 2007 kostet de tyve mest solgte bilene 320.000 kroner i gjennomsnitt, noe som tilsvarer 475.000 i dagens kroneverdi. I fjor betalte vi 532.000 kroner i snitt for bilene vi kjøpte. Den store forskjellen er at i 2007 gikk det et par hundretusen kroner til bilfabrikantene, og resten gikk til fellesskapet. I fjor gikk det nesten en halv million til bilfabrikantene, og mesteparten av bidraget til fellesskapet forsvant, skriver investeringsdirektøren som selv eier en elbilforretning.
For noen tiår siden var det stort sett bare taxieiere som kunne kjøpe en ny Mercedes, og hvis privatpersoner kjørte Mercedes, var det ofte en bruktimportert bil med den minste motoren.
Slik er det ikke nå.
– I fjor krydde det av Mercedes, Audi og BMW blant de mest kjøpte bilene i Norge. Jeg har sjekket bilsalget per land over store deler av verden, og har ikke lykkes å finne et land som har like fine biler som oss på de øverste plassene, skriver Næss.
Selv i billandet Tyskland må man helt ned på niende plass for å finne en BMW.
– Det har kostet mer enn 200 milliarder kroner å legge om bilavgiftene. Det har gitt større og kraftige biler, og langt flere biler, samtidig som bilparken er foreldet. Da er det fristende å konkludere at investeringen ikke har vært god. Norge har nok bidratt til utbredelsen av elbiler, men allerede i år vil Norge kun stå for én prosent av det globale elbilsalget.
– Det er derfor på tide å endre bilavgiftene, og det kan lett gjøres på en måte som både sikrer at folk velger miljøvennlige biler, og at fellesskapet igjen kan få inntekter fra bilsalget, konkluderer Næss.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Mesteren og Margarita» her!
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her! Du kan også kjøpe e-boken her.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her! Du kan også kjøpe den som e-bok her.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!
