Den norske Forfatterforening er alarmert over forlaget Puffins «redigering» av Roald Dahls verk. Før var det ayatollah Khomeini som utstedte fatwa mot Salman Rushdie fordi han krenket Profeten. Nå fungerer woke-kulturen på samme måte: Samtiden går løs på fortidens litteratur for å «oppdatere» den til sine normer og standarder.

– Jeg tenker at et verk må forstås i sin tid og kontekst, at det blir en fattig litteratur hvis alt som kan støte noen, tas ned, sier styreleder Heidi Marie Kriznik i Den norske Forfatterforening til NTB.

– Da er ikke lenger litteraturen fri. Det er alvorlig, understreker hun.

En som reagerte, var Ingvar Ambjørnsen, som ga Cappelen Damm beskjed om at hans verker ikke skulle endres. En slik båndlegging kan være virksom i 70 år etter forfatterens død. Da faller verket i det fri, og slik som situasjonen nå er, kan hvem som helst redigere verket. Her ville det være på sin plass med en lovendring. Det er vanlig at forlag moderniserer språket. Men ingen hadde sett for seg at vestlige forlag skulle endre et verk etter ideologiske retningslinjer. Det forbinder vi med regimer vi ikke har for vane å sammenligne oss med.

Men nå er vi der, vi også.

Først trodde Gyldendal at de måtte rette seg etter Puffins endring av Roald Dahl. Så kom det kontrabeskjed. Det gjaldt bare originalutgavene.

Men trenden blir bare mer og mer tydelig. En av de mest ideologiserte woke-konsernene er Disney:

Denne uka ble det også kjent at to av tegneseriene til serieskaper Don Rosa om Skrue McDuck angivelig skal stanses for all fremtidig republisering.

Årsaken skal angivelig være karakteren «Bombie The Zombie», en mørkhudet zombie som Skrue McDuck møter på i Afrika. Dette vil også gjelde for noen av de norske utgivelse, ifølge mediekonsernet Egmont.

Arild Midthun, Norges offisielle Donald-tegner, uttalte overfor NTB at han syntes dette er trist. Han er likevel ikke overrasket.

– Dette har vi i vår lille andedam visst en stund at kunne skje, sa Midthun til NTB.

I samme spor følger striden om Christian Krohgs bilde «Leiv Eiriksson oppdager Amerika», der reaksjonen var usedvanlig sterk på at kurator Stina Högkvist omtalte verket som kolonialistisk og laget av en hvit mann.

Nasjonalmuseet ble nødt til å omgjøre vedtaket om å sende maleriet i kjelleren.

Men blant kunsteliten er dette synet på vestlig historie helt gjengs. Det gjennomsyrer alle de store museene. Siden de har samme mening, blir de ikke utfordret av kolleger. Men denne gangen tråkket de på folks nasjonalfølelse.

Man kan ikke endre andres kunstverk, verken av døde eller levende kunstnere, understreker styreleder Geir Egil Bergjord i fagorganisasjonen Norske Billedkunstnere (NBK).

– Kunst er en form for historieskriving, og kunstverk vil alltid leses med andre øyne i ettertid, sier han til NTB.

Malerier har en beskyttelse som litteratur ikke har. Det ligger i verkets beskaffenhet. Litteratur er mer utsatt. Malerier kan stues bort eller destrueres.

Litteratur kan man ikke fysisk ødelegge. – Manuskripter brenner ikke, som forfatteren Mikhail Bulgakov sa.

Men i den digitale tidsalder kan de forandres, som i Dahls tilfelle så mye at verket endrer karakter.

Det var en ny og ubehagelig erfaring for mange i kulturlivet, også de som ellers deler noe av det progressive tankegodset.

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!