Fra Hamar tinghus 16.–17. januar 2023:
Når en skal gi en vurdering av arbeidstvistsaken mellom Iris Frohe og Hamar kommune, viste ledelsen for helsearbeiderne i Hamar kommune et oppriktig ønske om best mulig hjelp til folk i en kaotisk tid i 2020–2022, under «pandemien». Det ble av kommunelege og andre helsearbeidere nevnt at tiden var hektisk, og folka ble utslitt. Slik var nok situasjonen mange steder.
Det forbauser meg at en da ikke så på medias rolle, som flere ganger daglig hausset opp en skremselspropaganda som satte støkk i både helsearbeidere og folket ellers. Prognoser for syke og døende kunne lamme noen hver. Oversikten i helsearbeidet ble dimmet.
«Det var ingen pandemi», sa sakkyndig vitne dr. Torkel Snellingen, og viste til at dødstallet i 2020 var lavere enn tallet året før. Helseledelsen forholdt seg til Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet, og her er vi ved en kjerne i saken. Gav disse institutter kloke informasjoner, anbefalinger, og kanskje påbud? Instruksen for ansvarlig kommunelege gir mulighet for egenvurdering i helsearbeidet. Men – hvor mye av denne egenvurderingen lot han gå til de nevnte institutter?
Iris Frohe ville ikke ta PCR-testen. Sakkyndig vitne i saken, lege Torkel Snellingen, viste til at PCR-testen ikke kan gi resultater for sykdommer, bare for gen-materiale. (Det samme sa jo testens oppfinner Kary Muller.) Denne viten satt Iris Frohe med. Hun satt også med viten om at «vaksinerte» kunne spre like mye smitte som «uvaksinerte»; derfor var det ingen grunn til å lage egne påbud for «uvaksinerte» helsearbeidere. Hun fikk god hjelp tre dager før rettssakens begynnelse ved at høyesterett i staten New York i USA avsa en dom som sa at covid-19-vaksinekravet for helsepersonell er «ugyldig og uten effekt».
Nå ble det ingen oppsigelse for Iris Frohe på grunn av hennes vaksine-nekt. Men da hun ble forflyttet fra arbeidet sitt og bedt om å sette mRNA-injeksjoner på folk, sa hun nei. Da kom oppsigelsen. Hvorfor sette denne «vaksinen» på andre når hun ikke ønsket den selv? Husker vi ikke de fire helsearbeiderne som døde etter mRNA-injeksjoner? Denne type «vaksiner» er gen-terapier, ikke vaksiner uansett produksjonsfirma, og laget til bruk for kreft-pasienter i de siste stadier. Det må nevnes at RNA-stoffet samarbeider med DNA, derfor kan DNA-et i kroppen bli forandret. Dette understreker mRNA-oppfinner Robert Malone.
Denne rettssaken stiller flere spørsmål enn den kan besvare. Det ensidige hysteriet fra hovedmedia er nevnt. Og hva med merkelige påbud og påstander fra helseinstituttene, som forandret mening og måtte tilbakevise etter som tiden hjalp forskere over hele kloden til å etterprøve disse? En kunne vært fristet til å si at de nevnte helseinstitutter burde hatt plass i vitneboksen under rettssaken.
Begrepet «smitte» ble nevnt ved flere anledninger av Iris Frohes forsvarer Barbro Paulsen. Hun fikk svar av legene Halvor Næss og Torkel Snellingen: «Man er smittet når man viser tendenser på vedkommende sykdom og så blir syk». Da kan en smitte andre. Altså: Smitte-prognoser og antagelser om store folkemengder som vil dø, holder ikke vann. Smitte-prognosene under covid-tiden florerte over hele kloden, så det er et spørsmål om ikke også WHO og WEF burde sittet i vitneboksen.
Et høydepunkt under rettssaken var å høre saksvitne lege Astrid Stuckelberger, som har arbeidet i WHO som rådgiver for utarbeidelse av beredskapsplaner i flere år. Hun nevnte forskningen på menneskets DNA, og bestemmelse om framtidig bruk av patenterte mRNA-terapier. Leder for WHO, Tedros, sier bestemt at immunitetsbegrepet heretter skal relateres i henhold til mRNA-injeksjonene. Det betyr at han ser bort fra den immunitet mot sykdommer en «opparbeider seg» ved å gjennomgå selve sykdommen, altså få den naturlige immunitet. WHO og WEF sitter sammen og bestemmer – nå ikke bare rådgivende, men instruerende. Det betyr at Tedros kan avgjøre hva som er pandemier, og at gode legemidler som ivermectin og hydroxyklorokin skal fjernes fra medisinhyllene. Den klassiske ED-en som helsefolk må gi, står på gyngende grunn.
Hva var Hamar tingrett innstilt å svare på? Jo, tankene og følelsene til Iris Frohe; tanken om rettsvernet hun har krav på i rettsstaten Norge. Inneholder ikke det retten til selvbestemmelse, og da også retten til bestemmelse over egen kropp? Har diskriminering og forskjellsbehandling lurt seg inn i rettsvernet, så den sosiale rammen har blitt usikker? Utenfor-følelsen er farlig og kan gi sykdom, sier psykolog Silje Schevig. – Ja, vi trenger en psykolog noen hver i disse tider. Vi er i et paradigmeskifte, sier lege Halvor Næss.
