Tidligere i dag rapporterte Document om svenske Stina Högkvist, som innfører svensk woke-kultur på Nasjonalmuseet, og plasserer Christian Krohgs kjente maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» i kjelleren.

Samtidig får vi vite at bøkene til den britiske forfatteren (med norske aner) Roald Dahl renvaskes for krenkende språk. Dagens unger tåler jo ikke å lese ord som «feit» og «stygg».

Alt skal pyntes på, mens verden stadig blir verre. Hvordan skal barna våre takle møtet med den brutale virkeligheten?

Ifølge The Guardian er det gjort hundrevis av endringer i originalteksten, blant annet har det blitt lagt til avsnitt som ikke er skrevet av Dahl selv.

I boken «Heksene» slutter et avsnitt som forklarer hvorfor hekser er skallet under parykkene sine, med en ny setning: Det er mange andre grunner til at kvinner kan bruke parykker, og det er absolutt ingenting galt med det.

Hekser kan ikke krenkes, for det kan såre kvinner? Hva er dette for noe sprøyt?

Bøkene brennes ikke fysisk, men symbolsk. Det fascinerende med forfatterskapet til Dahl er jo nettopp det brutale språket og de sjokkerende historiene.

I dag fôres barn med LGBTQ-bøker der far er feminist og mor er kjønnsflytende. Alle reklamene fylles opp med parforhold som så å si ikke eksisterer.

Jeg har ingen problemer med ekteskap mellom ulike raser. Men hvor mange ekteskap inngås mellom en mørkhudet mann og en hvit kvinne? Ifølge reklamene: de fleste. I realiteten: svært få.

Vi inkluderer promiller av befolkningen ved å ekskludere 99,7 prosent, ved å innføre idiotspråk og alt mulig sludder.

Oompa-Loompas blir kjønnsnøytrale i de nye utgavene av Roald Dahls bøker. Hva er poenget? Problemet er vel heller at unger ikke leser bøker lenger, ikke at de leser at det finnes bare to kjønn?

Charlie and the Chocolate Factory’s Oompa Loompas were “small men”, they are now “small people”.

Endringene i forfatterens språk er gjort i samarbeid med Inclusive Minds, som skal være «et kollektiv for mennesker som brenner for inkludering og tilgjengelighet i barnelitteraturen».

Mer ensretting enn inkludering, etter min mening.

Alexandra Strick er en av grunnleggerne av Inclusive Minds. Hun sier at målet er å «sikre autentisk representasjon ved å jobbe tett med bokverdenen og med dem som har levd erfaring med en hvilken som helst fasett av mangfold».

Det neste er vel at den berømte lammesteken som ble spist opp av etterforskerne som lette etter drapsvåpenet, blir erstattet med vegansk mat eller insekter.

«It’s the old, old story,» he said. «Get the weapon, and you’ve got the man.»

Det våpenet vi står overfor, er verre enn en lammestek. Vi må kjempe mot et postmoderne, woke angrep på språket og virkeligheten.

Lamb to the Slaughter blir til Aubergine to the Slaughter.

Give me a break.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!