Det var mange som gledet seg over Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» da det hang i trappegangen til det gamle Nasjonalgalleriet. Et ikonisk maleri i norsk kunsthistorie. Men nå skal det stues bort.

Etter flyttingen til bunkeren Nasjonalmuseet må de gamle klassikerne vike for den nye globalistiske kulturen. Hvis du trodde at det norske nasjonalgalleriet skulle vise det beste av det norske, så tok du feil.

Avdelingsdirektøren, svenske Stina Högkvist, har satt seg fore at museet skal moderniseres, og med det må også vi nordmenn rydde opp i vår «kolonialistiske fortid». Det var urbefolkning i Amerika, må vite, landet ble dermed aldri «oppdaget» av noen som helst. Vår gamle helt Leiv Eiriksson er blitt redusert til en brysom kolonialist.

Danske Karin Hindsbo går av som direktør for Nasjonalmuseet i juni. Her er det fritt spillerom for å posisjonere seg. Og det gjør svenske Stina Högkvist til gagns.

Er det bare meg, eller er det flere som lurer på hvorfor Nasjonalmuseet ikke ledes av en med norsk kulturbakgrunn? Det må være lov å spørre om en nordmann ville ha sendt et av våre mest kjente malerier ned i kjelleren for å bli glemt. Dette har noe med nasjonalfølelsen å gjøre – en del av egen psyke og identitet. Slikt som man ikke tilegner seg ved bare å bosette seg i et annet land.

Samlingsdirektør Stina Högkvist. Foto: Geir Olsen / NTB

Er hele saken om Eirikssons «kolonialisering» bare et påskudd fordi maleren var Christian Krohg? Er det den hvite mannen Stina Högkvist så inderlig gjerne ønsker å forvise til kjelleren?

Dette gjøres som en del av en modernisering av museets profil, sier Högkvist. Hun forklarer at de ønsker å utfordre en standard som historisk utgjøres av hvite, mannlige kunstnere.

– Vi viser nå flere kvinnelige kunstnere, flere samiske kunstnere og mer kunst av personer som tilfeldigvis ikke er født med hvit hudfarge. Dette skal vi fortsette med, sier Högkvist.

– Vi skal ha et samfunnsrelevant, fresht blikk på kunsthistorien.

Stina Högkvist mener at hun har fingeren på pulsen og at Nasjonalmuseet også skal være drivkraft for skeiv kultur. 2022 var visstnok et skeivt kulturår. Hva er egentlig dét? Og når skal vi ha et skeivt bygg- og anleggsår? Eller et skeivt jordbruksår? «Slik hypper skeive poteter». Hvorfor må alt på død og liv seksualiseres? Denne overdrevne trangen til å «stå frem» med egen seksualitet for «å bli sett», blir påtvunget oss overalt. Så hvorfor skal nettopp Nasjonalmuseet være et flaggskip for dette? I et intervju med NRK i desember uttalte Högkvist:

– Vi opplever en økt interesse for skeiv kunst og kultur. Dette har vokst seg helt utrolig stort og fått reelle ringvirkninger, sier hun.

Nasjonalmuseet har vært en av initiativtakerne bak Skeivt kulturår, sammen med Skeivt Arkiv og Nasjonalbiblioteket.

Direktøren forteller at de ikke har noen planer om å stoppe med en gang året er over.

– Dette er ikke noe som slutter i 2023. Vi har lært masse i løpet av året som har vært. For oss er det nå jobben virkelig starter.

Og resultatet av dette er at vi skal pådyttes en hel haug av kunst som ikke har noe med den norske nasjonen å gjøre i det hele tatt, for det viktigste er nå at kulturen er woke – politisk korrekt. Klassiske og dyktige norske malere skal forvises til kjelleren.

– Bildet er en romantisering av nordmenn som dro til Amerika. Det er et kolonialistisk bilde, sa avdelingsdirektør Stina Högkvist ved Nasjonalmuseet til Aftenposten.

Dette er ikke annet enn ren nedrakking av Norge og nordmenn. Om det var noen som ikke romantiserte noe som helst, så var det Christian Krohg, og det vet kurator Stina Högkvist utmerket godt. Hennes uttalelse er bare et påskudd for å bestemme hva nordmenn skal få se på sitt eget nasjonalmuseum.

Utvalget av kunsten skal baseres på kvalitet, og det er ingen grunn til å gi spesielle grupper uforholdsmessig stor plass. Nasjonalmuseet burde holde seg for god til å gi etter for politisk korrekt kultur og kunst.

For Nasjonalmuseet er hele Norges museum. Hvis nordmenn fremmedgjøres mens de går rundt i salene, må ledelsen skiftes ut.

Det ble nok litt varmt under føttene til Stina Högkvist i dag, for nå har hun lagt ut følgende melding på Facebook:

Det er ikke slik at dette verket ikke vises i det nye museet fordi det er «kolonialistisk». Poenget er at vi med den nye samlingsutstillingen har ønsket å vise både klassikere og verk som ikke eller i liten grad har blitt vist før. Nå ville vi vie plass til noe annet enn akkurat dette maleriet av Krohg.

Verket ble vist i Nasjonalgalleriets trappehall i flere år før flyttingen til nytt museum. En diskusjon rundt hvordan man kan tolke dette maleriet med nytt blikk, kan være interessant, men hører ikke hjemme i denne saken, og jeg beklager at det kom feil ut.

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!