Hvis du har kommet litt opp i årene, husker du selvsagt fastelavn, og feirer det kanskje enda.

«Fastelavn», «bollesøndag» eller «fleskesøndag» er alle navn på den søndagen i året hvor man kan nyte boller med krem i.

I hvert fall var det slik før i tiden, den gangen Norge ikke var et multikulturelt samfunn, men fortsatt hadde sine kristne tradisjoner intakt.

Til helgen er det fastelavn, som betyr «kvelden før fasten» og skal markere inngangen til den kristne fastetiden.

Vi som har levd en stund, husker fastelavnsris og de deilige bollene denne dagen.

Tradisjonelt var fastelavn en dag da man spiste og drakk så mye som mulig før den 40 dager lange fasten som begynner på askeonsdag. Derfor bollene.

Kan man ikke brenne Koranen, kan man heller ikke ha religionsfrihet

Fastelavnssøndag etterfølges av blåmandag og fetetirsdag. Blåmandag har jo blitt et uttrykk som karakteriserer en dag som ikke er bra, men har opprinnelig navnet sitt fra den blå duken som ble lagt på alteret i kirkene denne dagen. Fetetirsdag var siste dag før fasten, og dermed spiste folk så mye og så lenge som mulig for å ha noe å tære på.

– På askeonsdag begynte, og begynner, fasten. Denne dagen tegnet man et askekors i panna for å huske. «Husk menneske at du er støv, og skal vende tilbake til støv», sier forsker og prest Merete Thomassen til Vårt Land.

Tradisjonen har gamle røtter i Norge, og frem til 1800-tallet var det mange i Norge som fulgte fastetradisjonene. Men i moderne tid ble det mer en stille tid, preget av meditasjon og forberedelser til påskehøytiden.

I dagens samfunn, derimot, er det en svunnen tradisjon.

Man skal ikke gå mange år tilbake i tid før skolebarn lagde fastelavnsris og boller. Det er ikke mange, om noen, skoler som gjør dette i dag. Til det har Norge blitt for multikulturelt, og noen kan krenkes av slike gamle kristne tradisjoner.

Litt ris på blanke messingen med fastelavnsris skulle øke fruktbarheten, ifølge gammel tradisjon og tro.
Foto: Gorm Kallestad / NTB

Det er sågar et hint av hedenske tradisjoner under denne gamle høytiden. Bjørkeris ble sett på som en del av fastelavn og skulle etter sigende kunne skape fruktbarhet gjennom å brukes som ris.

Thomassen mener at bjørkeriset også kan knyttes til rollelek i karneval.

Bjørkeris blir ofte pyntet med fargerike fjær i dag, av dem som fortsatt utøver denne tradisjonen.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok her.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!