NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu ankommer en pressekonferanse etter et møte i Ankara den 16. februar 2023. Foto: Burhan Ozbilici / AP / NTB.

Ved å uttale seg kategorisk mot koranbrenning har Jens Stoltenberg overskredet grensen mellom islam og demokrati. Han har på vegne av alliansen valgt islam, stikk i strid med de idealene Nato hevder å forsvare. At Stoltenberg selv ville benekte en slik utlegning, forandrer ikke faktum: Han har på vegne av Nato bøyd seg for voldsmannens veto.

Det ville vært utenkelig at forgjengeren, danske Anders Fogh Rasmussen, ville gjort det samme. Han var statsminister i Danmark da ambassadørene fra muslimske land ba om fortrede for å kreve at Rasmussen grep inn over for Jyllands-Posten.

Rasmussen svarte den gang at han som statsminister ikke hadde noen myndighet over hva en dansk avis valgte å trykke. Det visste selvsagt ambassadørene, men de var utsendt av regimer som var under press om «å gjøre noe».

Karikaturstriden fortsetter å rulle selv om vinden nå blåser den andre veien.

Også i 2005/06 var det politikere og aviser som føyde seg: Politiken og Uffe Ellemann Jensen sto for den gode tone. Men de vant ikke debatten. Det har skjedd gradvis.

Ikke minst ved at politikere og mediene later som om de ikke forstår opplagte sammenhenger. De har «glemt» Charlie Hebdo, Michel Houellebecq, Samuel Paty, Robert Redeker, Lars Vilks, Kurt Westergaard.

Disse navnene illustrerer en dyp kløft i vestlige samfunn: Eliten har vinket farvel til ytringsfriheten. Den er blitt et forhandlingstema. Muslimene har fått foten i døren og presser den opp. Krigen skaper et klima for nye innrømmelser.

Man skyver trusselsituasjonen foran seg, slik Oslo-politiet nylig gjorde. I en krigstid er det effektivt.

Man går lenger enn man trengte. Man vil innføre et generelt forbud mot krenking av islam og later som om det er likestilling!

PST-sjef Beate Gangås nevnte også skoleundervisning som eksempel på hva som kan føre til at muslimer radikaliseres.

I deres optikk kommer ikke radikaliseringen fra muslimene selv, men fra provokasjoner. Slik er muslimene ofre også når de begår forbrytelser. De er frikjent på forhånd og må behandles på mildeste måte. Det er dette det legges opp til når selve kilden, Koranen, tas ut av ligningen.

Det er det samme Jens Stoltenberg gjør når han kaller brenning av Koranen for skammelig og sier han deler muslimenes smerte. Da har han krysset en usynlig grense. Stoltenberg anerkjenner muslimenes følelser som legitime. Når han samtidig sier at brenning er skammelig, har han lagt opp til et lovforbud. Det følger logisk av at han identifiserer seg med muslimene.

Men hva med Opplysningstiden og ytringsfriheten?

I dette spillet kan man ikke få i pose og sekk. Dette er et null-sum-spill: En av partene taper. Det er Vesten som taper.

Det Vesten Stoltenberg representerer er ikke det Vesten de fleste av oss identifiserer oss med. For mange går det fort i svingene. Stoltenberg har svingt fra forsvarsadministrator til politiker. Han uttaler seg på vegne av alliansen om et meget sensitivt tema:

Tyrkias sterke mann forsøker å true og presse et skandinavisk land til å bøye seg for blasfemiforbudet. Stoltenberg burde blitt spurt om han forsto konsekvensene av det han sier. Har han tenkt over at han skriver ut en blancosjekk til salafister som ønsker å håndheve forbudet fysisk? De har fått grønt lys av Natos generalsekretær: Blasfemi mot Koranen er skammelig. Hva er da galt med å straffe forbryteren?

Er virkelig Nato-landene komfortable med at generalsekretæren driver politikk på alliansens vegne på et så sensitivt område?

Uttalelsen blir både lagt merke til og får konsekvenser. Er dette uttrykk for konsensus i den nye alliansen mellom Nato og EU? Det er snart ikke mulig å se forskjell på dem.

Samtidig tas det til orde for å slå ned på hatretorikk, som EU-kommissær Vera Jourova går inn for. EU går i spissen for hatlover og samarbeider med George Soros:

Věra Jourová, the vice president of the European Commission, has confirmed that it is providing over $3.5 million in funding to the Open Society Foundation in order to aid its campaign efforts.

Vi hører stadig om israelske selskaper som utnytter sin teknologiske overlegenhet til å kommersialisere avlytting, overvåking og manipulering, av typen Black Cube, Pegasus og nå sist Team Jorge.

Men vi hører ikke om de langt større nettverkene, alliansen mellom sikkerhetstjenester, politiske myndigheter og «stiftelser»:

Despite the reputation of its founder, the EU has confirmed that it is in active cooperation with the Open Society Foundation, which is set to receive over €3.3 million (~$3.53 million) in grants from the bloc for the operation of two projects falling under the so-called “Citizens, Equality, Rights and Values Programme”. The handover of taxpayers’ cash by the EU is remarkable given how the Open Society Foundation already has such incredibly deep pockets, thanks to its billionaire founder.

As part of the projects, the Open Society Foundation is to “raise awareness on rights and values through support to civil society organisations”, as well as promote “EU values” in Bulgaria, Czechia, Slovakia, and Hungary.

Til tross for grunnleggerens rykte har EU bekreftet at de er i aktivt samarbeid med Open Society Foundation, som skal motta over €3,3 millioner (~$3,53 millioner) i tilskudd fra unionen for driften av to prosjekter som faller inn under det såkalte «Citizens, Equality, Rights and Values Programme». Utleveringen av skattebetalernes kontanter fra EU er bemerkelsesverdig gitt hvordan Open Society Foundation allerede har så utrolig dype lommer, takket være milliardærgrunnleggeren.

Som en del av prosjektene skal Open Society Foundation «øke bevisstheten om rettigheter og verdier gjennom støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner», samt fremme «EU-verdier» i Bulgaria, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn.

Denne maktblokken har åpenbart bestemt seg for ikke å legge seg ut med islam. Den konfliktlinjen lar de ligge. Så får heller ytringsfriheten bli en variabel blant mange.

Det er allikevel historisk at det er en norsk generalsekretær som åpent demonstrerer dette knefallet. Det skjer midt i en krigstid. Stoltenberg forstår ikke at han med en slik uttalelse svekker noe av oppslutningen om Ukraina. Krigen skulle være for demokrati, men hva er dette?

Stoltenberg er blitt mer og mer som en krigsherre. Men man kan ikke prisgi det vesentligste. Hva er da seieren verd?

Man får ikke i pose og sekk. Man må velge. Islam har aldri hatt en Opplysningstid.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!