Det er bare et par dager siden at utenriksministeren i den norske AP-staten langet ut mot Israel. I den forbindelse kom hun med flere løgner og omskrivninger av de faktiske forhold på bakken. Løgnaktig påstod hun at den israelske bosetningspolitikken i Judea og Samaria er i strid med folkeretten. Hun krever at boligbygging for jøder i Samaria og Judea må stanses.
Hvilke andre land griper Norge inn ovenfor på en slik måte? Det er minst hundretalls latente og aktive konflikter i verden og Midtøsten som er av langt større viktighet og alvorlighetsgrad enn den israelsk-palestinaarabiske konflikten, men de fleste av disse er tilsynelatende av svært liten interesse for Norge. Dersom jeg ikke visste bedre, hadde jeg trodd at Israel var et norsk fylke. Jeg har nemlig fulgt NRKs mediedekning av den israelsk-palestinaarabiske konflikten i 30 år. Spesielt husker jeg på 1990-tallet og første 10-15 år av 2000 tallet, hvordan NRK har større dekning (negativ dekning) av Israel (99 prosent med antiisraelsk slagside) enn det vi fikk vite om hva som skjedde i Telemark, Hedmark eller Sogn og Fjordane. Jeg overdriver ikke!
Huitfeldt kom for to dager siden med en giftig anklage mot Israel ved å fremstille palestinaaraberne som under angrep:
– Jeg er dypt urolig over befolkningens lidelser. De lever i frykt som følge av hyppige angrep, drap og dødsfall, sier Huitfeldt.
Den israelske regjeringens beslutning om å etablere nye bosetninger vil trolig føre til ytterligere oppblussing av vold, frykter hun. (NTB)
Her utelater hun all kontekst. For eksempel det faktum at det er araberne som angriper jøder og ikke omvendt. Redde mennesker går ikke til terrorangrep. Det er dessuten ikke frykten eller undertrykkelse som motiverer terroristene, men jihadisme-ideologien. Det er håpet og ikke håpløsheten som driver dem. Håpet om islamsk seier og en sikker plass i Allahs paradis. Det vet også Huitfeldt. Men for å fremme sitt venstreradikale verdensbilde må hun snu på rollene slik at gjerningsmennene blir ofre, og ofrene blir gjerningsmenn. (Jeg kaller denne prosessen for mental palestinifisering, en prosess som vi også ser utvikle seg i Norge, og da ikke minst på det juridiske området. Norge innhentes med andre ord av sitt fordreide, forkvaklede og besatte jødehat slik at de uunngåelig smitter over på norsk innenrikspolitikk og det norske samfunnet generelt. Denne palestinifiseringen av samfunnet er kommet enda lenger i Sverige enn i Norge, men Norge følger.)
Huitfeldt nevner heller ikke at palestinaaraberne alltid har sagt nei til en egen statsdannelse. De har fått mints 5 muligheter til å si ja til en egen stat de siste 100 år. Vi snakker om en periode som strekker seg tilbake like til Folkeforbundets tid. Hver gang har deres ledere avvist slike avtaler og tilbud.
I den grad araberne i Gaza, Judea og Samaria føler seg utrygge, så skyldes det frykt for andre arabere og ikke for Israel. Ikke bare er araberne i Gaza, Judea og Samaria den gruppen i verden som mottar størst økonomiske støtte per capita, de er også blant dem som har de beste levekårsbetingelser i hele den arabiske verden. Gjennomsnittsalderen er svært høy og kan måle seg med Skandinavia. Dessuten lever 90 % av dem allerede under styresettet til den Palestinske Selvstyremyndigheten. På Gaza gjelder det 100 %. At det ikke råder like intense Midtøsten-sekteriske konflikter på Gaza og i Judea og Samaria, kan palestinaaraberne takke Israel for. Israels militære nærvær holder nemlig den frie flyten av våpen og terror i sjakk.
Nå er ikke Huitfeldt alene om å spre antiisraelsk propaganda i Norge rettet primært mot den norske befolkningen, og sekundært til Israel og den islamske verden. Den norske AP-staten har som kjent også et av verdens mest effektive handlingsplaner i statlig regi for spredning av moderne antisemittisme. Statsmediet NRK står for dette. Statsmediet har full støtte fra Storting og regjering, og bør derfor sees på som en forlengelse av disse. Handlingsplanen er med andre ord offisiell norsk innenrikspolitikk. Handlingsplanen er selvsagt ikke offisiell, men ikke desto mer er den reell.
