Russland har i løpet av krigens første år mistet rundt halvparten av sine beste stridsvogner og sliter med å erstatte dem, ifølge tankesmia IISS.
På den annen side har russerne i stor grad bevart det mest av flyvåpenet sitt, og de kan komme til å bruke det mer aktivt i krigens neste fase, heter det i den siste utgaven av International Institute for Strategic Studies’ årlige Military Balance-rapport.
I rapporten, som er et viktig referanseverktøy for forsvarseksperter, skriver IISS at så mange som halvparten av Russlands mest moderne stridsvogner kan ha gått tapt, og at Kreml er tvunget til å ta i bruk eldre vogner fra sovjet-tiden.
– De produserer ikke eller setter i virksomhet igjen i nærheten av nok stridsvogner for å kompensere for disse tapene. Antallet stridsvogner ved fronten nå, er rundt halvparten av det det var ved krigens start, sier stipendiat Henry Boyd i IISS til Reuters.
Han anslår at Russland har tapt mellom 2.000 og 2.300 stridsvogner, og at tapene på ukrainsk side er opptil 700.
Ukraina har de siste ukene blitt lovet rundt 100 moderne vestlige stridsvogner, blant dem amerikanskproduserte Abrams, tyske Leopard og britiske Challenger, som alle er langt mer avanserte enn de eldre, sovjetiske modellene.
– Det kan føre til mindre aggressive og selvsikre russiske stridsvognmanøvrer, fordi mannskapene kan bli mer bekymret for trusselnivået de vil stå overfor, ifølge Boyd.
Russland har klart å holde det meste av luftstyrken intakt, ifølge IISS. Dette skyldes at de har valgt å operere på avstand for å unngå ukrainsk luftforsvar og fordi de har hatt knapt med kortdistanse luft-til-bakke-raketter, ifølge IISS’ luftfartsekspert Douglas Barrie
Ifølge Barrie kan Russland komme til å bruke luftvåpenet mer aktivt og også potensielt ta mer risiko for å ramme større grupperinger av ukrainske soldater på bakken.
– En av utfordringene fra et ukrainsk perspektiv er at om de enten må slå tilbake et betydelig russisk bakkeangrep eller samle egne styrker … så vil de være sårbare for angrep fra lufta. Da kan russerne kanskje bestemme seg for at de skal tolerere større tap av soldater for å påføre enda større tap på den andre siden, sier Barrie.
Ett år etter at krigen brøt ut, har Russland blitt slått tilbake fra mye av territoriet de først tok kontroll over, men de kontrollerer fortsatt store deler av regionene Donetsk og Luhansk i øst og Zaporizjzja og Kherson i sør. š
Ukraina har i ukevis advart om at en ny russisk storoffensiv er i vente. Russland hevdet onsdag å ha brutt gjennom to forsterkede forsvarslinjer ved østfronten.
Ifølge Barrie hemmer de vestlige sanksjonene Russlands evne til å fylle på lagrene av missiler og andre fjernstyrte våpen som bruker importerte mikroprosessorer.
Ben Barry, som er ekspert på bakkekrigsføring i IISS, sier han er skeptisk til Russlands muligheter for å gjøre betydelig framgang.
– Min vurdering er at det vil bli vanskelig å samle nok pålitelige og kompetente styrker til å presse ukrainerne langt bakover, sier han. Men, samtidig er det «ikke åpenbart for meg at Kyiv har nok kampevne til å raskt fordrive russiske styrker», legger han til.
– Vi kan vente nok et blodig år, er Barrys dom.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Mesteren og Margarita» her!
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her! Du kan også kjøpe e-boken her.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her! Du kan også kjøpe den som e-bok her.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!