Ytringsfrihet må være viktigere enn religiøse følelser hvis man skal forsvare religionens plass i et mangfoldig samfunn.

Religionsfrihet kan ikke fungere uten ytringsfrihet.

Hvor respektløst man enn finner brenning av Koranen, Bibelen eller andre religiøse bøker, må det allikevel godtas av de forskjellige trossamfunn, for hvis ikke vil vi finne oss selv i et autoritært samfunn hvor selve grunnpilaren i et demokrati, ytringsfriheten, ikke lenger er til stede.

Det er derfor de som tyr til vold fordi deres religiøse følelser blir krenket, som er selve problemet her, ikke dem som provoserer.

Når Lars Thorsen og SIAN brenner en koran, må hele Norge støtte opp om dette hvis de virkelig er for ytringsfrihet.

Personlig synes jeg lite om en slik uttrykksform, da jeg ser på den som utelukkende provokativ og kun vil skape enda mer hat mellom de fra før av svært ulike meninger mellom folk.

Koranbrenning har imidlertid et formål, slik jeg ser det. Å få frem hvor antidemokratisk og sensuraktig ideologien bak den religiøse boken egentlig er.

For her ligger selve kjernen.

Har du hørt om noen som tyr til vold hvis Bibelen, Toraen eller andre religiøse bøker brennes? Har du hørt om noen kristne, buddhistiske, hinduistiske eller andre religiøse land som har dødsstraff for å fornærme profetene sine?

– Koranen MÅ brennes ved den tyrkiske ambassaden!

I Pakistans straffelov kan man lese svart på hvitt at den som med ord eller insinuasjon besmitter profeten Muhammeds navn, skal straffes med døden eller fengsel på livstid (§ 295C). Den som med overlegg ødelegger Koranen, skal fengsles på livstid (§ 295B).

I januar i år ble blasfemilovene ytterligere utvidet, ved enstemmig vedtak i nasjonalforsamlingen. Nå kan man dømmes til fengsel inntil livstid, ikke bare for å fornærme profeten, men også for å fornærme noen av hans nærmeste: koner, øvrige familiemedlemmer og de fire kalifene. Utvidelsen rammer ikke minst minoriteter, som sjiamuslimene som ikke deler sunnimuslimenes tradisjon.

Og sunnimuslimer som kommer til Norge som flyktninger, ofte på flukt fra sin egen religions brutale maktutøvelse i hjemlandet, er ofte de samme som protesterer mot Sians koranbrenning.

De blir godt hjulpet, og forstått, av naive, godtroende nordmenn som henger ut Lars Thorsen og Rasmus Paludan som djevlene selv.

Det de ikke forstår, er at de med dette regelrett sier nei til religionsfrihet og et flerkulturelt samfunn.

Uten å vite det kjemper naive wokere en kamp for diktatur, sensur og undertrykkelse, mens de selv tror de forsvarer en minoritet.

Det finnes noen millioner nordmenn i verden, mens muslimene teller nesten 2 milliarder, så hvem det er som er en minoritet, kan diskuteres.

Om muslimene er en minoritet i Norge, gjør de seg i alle fall svært godt hørt og sett.

Når hørte du sist om en buddhist som var med i en voldelig demonstrasjon i Norge fordi noen hadde tegnet en bart på et bilde av Buddha i Danmark?

Eller massevis av skrikende nordmenn som protesterer på at en tipitaka har blitt brent foran den Thailandske ambassaden i Oslo?

Jo, men det er jo ingen som gjør dette, sier du kanskje.

Nei, hvorfor ikke?

Hvorfor ser ikke noen sin anledning til å brenne andre religiøse bøker?

Da Martin Scorseses film «Jesu siste fristelse» ble satt opp i Norge i 1989, henviste den kristne avisen Dagen til de siste tiders blasfemi som den verste av alle synder. De lutherske nonnene på Toten appellerte til alle kristne om å stå sammen om Jesus som nå ble påført enda mer smerte enn han allerede bar.

PST griper inn i ytrings­frihets­debatten, mener Koran-brenning øker terrorfare

Men hverken Dagen-redaksjonen eller nonnene, selv om de var aldri så krenket, gikk til det skritt å demonstrere, og aller minst bruke vold.

Heller ikke når Otto Jespersen kastet deler av Det gamle testamentet på flammene i sentrum av Ålesund i 2006, ble det demonstrasjoner eller vold.

Selv om byens ordfører reagerte på brenningen, det var for øvrig også bøker av Aksel Sandemose, Ari Behn og prinsesse Märtha Louise som ble brent på det samme bålet, så gikk han ikke til fysisk angrep eller demonstrerte mot brenningen.

Han sa kun at han ikke likte det og ikke ville være med på noe sånt.

Biskopen i Møre den gangen, Odd Bondevik, brukte heller ikke fysisk vold eller andre virkemidler annet enn å si at «Jespersen fremstår som useriøs og hensynsløs».

Det interessante var at programdirektøren i TV 2 i 2006, Nils Ketil Andresen, sa følgende etter kritikken fra ordføreren og biskopen:

– Folk vil ha løpende meninger om det vi gjør, hele tiden. Men skulle vi tatt hensyn til alle meninger, ville vi ikke kunnet laget TV.

Mon tro om han hadde sagt det samme i dag om han hadde laget et program hvor Lars Thorsen brente en koran?

Elefanten i rommet er så stor, tydelig og klar at det knapt er plass til noe annet.

Men vil man lukke øynene og i ren trass tviholde på sin antidemokratiske holdning – ja, så gjør man dét.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok her.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!