Folk på stranden i Catania på Sicilia den 12. august 2021. Foto: Salvatore Cavalli / AP / NTB.

FNs generalsekretær António Guterres tegner skumle portretter av en klimafremtid der syndfloden kommer tilbake, som NTB rapporterer:

Faren er spesielt akutt for de nesten 900 millioner mennesker som bor i lave høyder langs kysten – det er én av ti mennesker på jorden, sa António Guterres til FNs sikkerhetsråd.

– Lavtliggende samfunn og hele land kan forsvinne for alltid … Vi ville være vitne til en masseflukt av hele befolkninger i bibelsk målestokk, sier han.

Men er det noen grunn til å ta det Guterres sier på alvor? Er faren virkelig akutt? Hvor raskt stiger egentlig havet?

Steven E. Koonin vier et av kapitlene i sin bok «Usikker vitenskap – hva klimaforskningen sier og ikke sier, og hvorfor det er viktig» til temaet havstigning. Den amerikanske fysikeren begynner med å forklare at havnivået har endret seg radikalt i fortiden.

Estimater av det globale havnivået de siste 400.000 årene basert på geologiske proxydata. Hentet fra figur 8.1 i «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin.

Fordi verden har vekslet mellom istider og mellomistider i sykluser på ca. 100.000 år, har også havnivået variert i samsvar med dette.

Under forrige mellomistid ser det ut til at havet steg seks meter høyere enn det er i dag, forklarer Koonin, innen han ser nærmere på utviklingen i det globale havnivået etter forrige istid:

Estimater av endringene i havnivået siden siste istid. Den heltrukne kurven er et gjennomsnitt av estimater fra forskjellige steder rundt om på jordkloden, som de enkelte punktene viser. Hentet fra figur 8.2 hos Koonin.

Havet har altså steget ca. 120 meter siden forrige istid, men stigningen flatet ut for ca. 7000 år siden og har siden gått svært langsomt, noe den også gjør i dag.

Hvor langsomt?

Ca. tre millimeter i året.

Stigningen går heller ikke svært mye raskere nå enn den gjorde før menneskeheten begynte å slippe ut store mengder CO₂:

Estimerte endringer i globalt gjennomsnittlig havnivå siden 1880. Den heltrukne kurven viser gjennomsnittsverdien, mens de stiplede linjene angir usikkerheten. Hentet fra figur 8.3 hos Koonin.

Havet steg altså fra før helt uavhengig av oss mennesker, og det er et åpent spørsmål hvor mye menneskets aktiviteter påvirker stigningens hastighet.

Status er uansett at havet i dag er ca. 25 cm høyere enn for 140 år siden, og at det stiger med 3 mm i året. Er det disse tre millimeterne Guterres mener skal jage 900 millioner mennesker på flukt?

Skrekkvisjonen er jo bare latterlig. Hvordan kan FNs generalsekretær kalle problemet akutt?

La oss anta noe så lite sannsynlig som at havet skulle begynne å stige dobbelt så raskt som nå. Skulle ikke menneskeheten klare å takle så lite som en halv meters havstigning på så lang tid som mer enn hundre år?

Svaret fra klimafanatikerne er at vi må slutte å bruke fossile energikilder for ikke å bidra til at havet stiger enda raskere.

Forsøk så å veie problemet med havstigningen opp mot de problemene menneskeheten ville møte hvis vi innen får tiår skulle gjøre alvor av å kutte ut energikildene som i øyeblikket leverer 85 prosent av verdens energi.

Skal milliarder av mennesker dømmes til fattigdom og nød i dag for at havet bare skal være 25 cm høyere i stedet for 50 cm høyere i år 2163?

Dét er i praksis hva klimafanatikerne i styre og stell foreslår. Det er bare to ting å si til dem: 1) Dere er gale. 2) Gå av.

Synes du verden går av hengslene? Vil du forstå hva som skjer og kanskje stritte imot? Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!