Økende inflasjon, mangel på kontanter, høy arbeidsledighet, vold og interne konflikter preger Nigeria foran valget 25. februar.

Afrikas mest folkerike land er i dyp krise, og uroen er stor foran valget på ny president og nasjonalforsamling 25. februar. Det er det sjuende valget siden 1999 – og det følges med stor interesse både nasjonalt, regionalt og internasjonalt.

Den sittende presidenten vil ikke være å finne på stemmeseddelen, noe som bare har skjedd én gang tidligere.

Landet har fått en ny valglov som skal sikre at valgprosessen blir mer pålitelig, men usikkerheten og uroen er likevel svært stor – ikke minst som følge av at flere militante grupper forsøker å boikotte eller ødelegge valget.

Landet med over 250 ulike folkegrupper er rikt på naturressurser, men preges av store politiske, etniske og religiøse motsetninger og utstrakt korrupsjon. Uenighetene er særlig knyttet til kontroll over ressurser og politisk innflytelse. Ressursene i det enorme landet er ujevnt fordelt. Religiøst er landet grovt sett delt i to, med et islamsk nord og et kristent sør. De mange etniske gruppene lever svært ulike liv.

De islamistiske militante gruppene Boko Haram, Ansaru og ISWAP har konsekvent vist motstand mot demokratiet og har etablert enklaver i deler av delstatene Zamfara, Katsina, Kaduna og Niger.

Ansaru, som er tilknyttet al-Qaida, har hindret valgkampanjer i delstaten Kaduna. I nordvest er det også over hundre kriminelle gjenger som driver med kidnapping, plyndring og brannstiftelser i det de ser på som ideologisk krigføring mot den nigerianske staten.

– Muligheten for at kriminelle gjenger og islamister vil jobbe sammen for å forstyrre valget, er høy, skriver Afrika.no.

Samtidig er altså vanlige folks frustrasjon svært høy.

– Folk lider, det er ingen penger, det er ingen mat, forteller den 53 år gamle bussjåføren Titus Nwafor mens han venter på å fylle opp tanken ved en bensinstasjon i Nigerias største by Lagos.

Tilbakevendende drivstoffmangel hos Afrikas største oljeprodusent er en del av velgernes store frustrasjon, og på bensinstasjoner merkes frustrasjonen tydelig. Bilister, som står timevis i kø, utveksler harde ord seg imellom.

Tvers over veien for bensinstasjonen selger unge menn gjennomvåte av svette i den kvelende Lagos-varmen, bensin i plastbeholdere til mer enn det dobbelte av den regulerte pumpeprisen.

Mangelen på drivstoff er bare ett av eksemplene på problemene som har forfulgt Nigeria i årevis.

President Muhammadu Buhari, som altså vil gå av i mai etter å ha sittet i to perioder, lovet da han tiltrådte i 2015 å gjenopplive økonomien og forbedre livsgrunnlaget til befolkningen.

Han har prioritert statlig finansiert infrastruktur og investert milliarder av dollar i nye veier, broer, flyplasser og jernbane. Nigerias dårlige transport- og kraftnettverk har hindret både økonomisk vekst og en jevnere fordeling av rikdom i Afrikas største økonomi, der 63 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

Men å bygge opp viktig infrastruktur har kostet. Nigerias utenlandsgjeld har under Buhari firedoblet seg, og budsjettunderskuddet har økt hvert år. Regjeringen brukte 98 prosent av statens inntekter i 2022 på å betjene gjeld, viser data fra finansdepartementet.

I 2017 innførte sentralbanken et system med flere valutakurser for å unngå å devaluere naira-valutaen, men dette har bidratt til at man har fått mangel på dollar. På det svarte markedet er den lokale valutaen mot dollaren blitt sterkt svekket.

Sentralbankens beslutning om å erstatte gamle sedler med nye – et forsøk på å redusere kontanter i omløp og kontrollere den tosifret inflasjonen – har dessuten skapt stor uro. I Nigeria er den uformelle økonomien basert på kontanter svært viktig. Mangelen på kontanter har derfor ført til opptøyer, spesielt i den nordlige byen Kano.

Mens Buhari påstår at hans regjering har lagt grunnlaget for en sterkere økonomi, klager mange nigerianere over at de økonomiske forholdene har forverret seg på hans vakt.

Landet har vært gjennom to lavkonjunkturer siden 2016, drevet av nedgang i råoljeprisen, mangel på hard valuta og COVID-19-pandemien. Millioner befinner seg i dyp fattigdom.

I denne situasjonen går altså Nigeria til valg. Det som kjennetegner presidentkandidatene, er at de fleste av dem er eldre menn.

Av de 18 kandidatene som stiller til presidentvalg, er det bare én kvinne. Men skal vi tro de fleste politiske analytikerne i Nigeria, står valget i realiteten mellom fire menn; Bola Tinubu fra regjeringspartiet All Progressives Congress (APC), Atiku Abubakar fra opposisjonspartiet People’s Democratic Party (PDP), Peter Obi fra Labour Party (LB) og Rabiu Musa Kwankwaso fra New Nigeria People’s Party (NNPP). Alle har lovet å reformere økonomien.

Amaka Anku, leder for den politiske konsulentgruppen Eurasia, mener at alle problemene i landet har ført til en befolkning som ikke stoler på landets ledere.

Det kan gi presidentkandidat Peter Obi en fordel. Han utfordrer de to partiene som har dominert Nigeria siden slutten av militærstyret i 1999.

Obi, som tidligere har vært guvernør i delstaten sørøst i Anambra, har fanget interessen til mange unge velgere med sine løfter om endring.

– Når vi vinner valget, er det begynnelsen på et nytt Nigeria, lovte Obi en folkemengden i Lagos nylig.

– Obi vil gjøre det best, og jeg håper han er i stand til å gjenopplive dette landet, sier gatematselger Ruth Geku (21) i byen Yenagoa i sør.

Noen meningsmålinger viser at Obi leder, men analytikere sier at han står overfor en utfordring med å vinne over nok velgere i det muslimskdominerte nord, som vil være avgjørende for valgresultatet.

For å vinne presidentskapet må kandidatene ikke bare få flest stemmer, men også 25 prosent av stemmene i to tredeler av landets delstater. Det er en stor utfordring i et land med nærmere 225 millioner innbyggere med store motstridende interesser.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her! Du kan også kjøpe den som e-bok her.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her! Du kan også kjøpe e-boken her.

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

‘