Pandemi, krig og energikrise har rammet Europa hardt. Ett vesteuropeisk land kan gjøre det enda verre økonomisk enn Russland. Dette skriver Aftenposten, og landet det pekes på er Storbritannia.

Det startet med nedstengninger på grunn av covid-19, som førte til en dyp økonomisk krise. Så kom en stormende innhentning i 2021, skriver Aftenposten, som tydeligvis ignorerer at energikrisen begynte å knuse europeisk økonomi allerede sommeren 2021.

Krigen i Ukraina, som startet 24. februar 2022, skal som vanlig påføres mesteparten av skylden.

Med invasjonen kom sanksjoner mot Russland, høy prisvekst og energikrise. Forbruket har stupt, regjeringer har pøst på med strømstøtte, statsgjelden har est ut. Folk har inntatt gatene.

Britene er hardest rammet, mener Aftenposten. Dette er overraskende for journalisten Rakel Haugen Strand.

Landet scorer ikke dårligst på vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP), inflasjon eller statsgjeld, men gjør det i gjennomsnitt dårlig på alle parameterne Aftenposten har sett på.

Storbritannia er det eneste G7-landet hvor økonomien ikke er tilbake på samme nivå som før pandemien. Økonomer spår at britene vil rammes hardere enn Russland i år.

Tre ting pekes ut som årsaker til at den britiske økonomien går dårlig på kort sikt:

1. Strømregningene for husholdningene er veldig høye. I tillegg er husene gamle og ikke særlig godt isolert.

Dette startet lenge før krigen i Ukraina. Også britene er ofre for det grønne hysteriet, og myndighetene innfører strenge tiltak som knuser økonomien i britiske husholdninger. Klimapøbler som Insulate Britain skaper kaos i trafikken, og journalister som skriver om det som skjer blir pågrepet av politiet og satt i varetekt. Selv pubene må stenge på grunn av de økende kostnadene.

2. Flere peker på at De konservative har sittet ved makten i 12 år, og at de har sluppet opp for ideer til hvordan de skal få økonomien til å fungere.

De konservative sliter i motbakke, men hvem tror at Labour vil forbedre situasjonen? Den tidligere konservative avisen Aftenposten fremstår som talerør for sosialismen, som de aller fleste regimemediene.

Problemet er at De konservative i lengre tid har vært styrt av ledere som har underkastet seg Build Back Better-filosofien som stammer fra Davos og World Economic Forum. Boris Johnson har byttet stafettpinne med Rishi Sunak etter et kort konservativt innspill fra Liz Truss, og Davos-mentaliteten består.

3. Brexit har hatt en negativ påvirkning på økonomien. Blant annet har det å forlate EU presset opp prisene på mat i Storbritannia.

Britene har slitt etter Brexit. Men gjør EU-landene det så mye bedre? Tyskland beveger seg mot en økonomisk katastrofe som kan knuse hele eurosonen. Selv Norge beveger seg mot avgrunnen, ikke for staten, men for skattebetalerne og næringslivet.

Det er ikke Brexit i seg selv som er hovedproblemet, men EU. EU motarbeidet og trenerte alle muligheter for en verdig avtale for britene. For EU var målet en britisk kollaps, slik at ingen andre land skulle følge i deres fotspor.

Dessuten: EU-medlemmet Irland opplever også en økonomisk krise, bare noen meter unna Storbritannia. De er også preget av WEF-ideologien, og raserer sitt eget jordbruk fordi klimaet må reddes. I tillegg blir en kristen lærer fengslet i over fire måneder fordi han ikke aksepterer å miste jobben sin, siden han ikke vil behandle en gutt som en jente.

Men de illegale migrantene belønnes med amnesti, og alle som demonstrerer mot utrygge gater anklages for å være rasister og høyreekstremister. Hatytringer, som i praksis betyr for sterk kritikk av de utvalgte, beskyttede gruppene, kan føre til fem år bak murene.

Det grønne skiftet har eskalert kraftig siden 2016, noe som etter min mening har skadet britisk økonomi langt hardere enn Brexit. Nå har Sunak skapt et nytt departement, Department for Energy Security and Net Zero, som skal ledes av Grant Shapps.

Delighted to become the first Secretary of State for the new Department for Energy Security & Net Zero. My focus will be securing our long-term energy supply, bringing down bills and thereby helping to halve inflation.https://t.co/1Qd59oCMg8

— Rt Hon Grant Shapps MP (@grantshapps) February 7, 2023

Utopien Net Zero truer britenes nasjonale energisikkerhet, skriver professor James Woudhuysen i Spiked.

The pursuit of Net Zero, through renewable energy and the electrification of heat and road transport, is fundamentally incompatible with the goal of energy security.

I tillegg plages britene med en invasjon over kanalen, som oppsto i den samme perioden. I år forventes det at godt over 60.000 illegale migranter skal ta turen over fra den franske kysten, og den britiske regjeringen har i flere år talked the talk. Men ingenting skjer, uansett hvor mange løfter som kommer fra Downing street No. 10.

Rishi Sunak forsøker en «andre Brexit» for å redde toryene

Sunak lover klart og tydelig at han skal «stop the boats». Men innenriksminister Suella Braverman, som talked the talk enda tøffere enn skyggebokseren Priti Patel, svarte uklart da hun fikk spørsmål om dette.

Hun sa omtrent følgende: Ja, vi skal stoppe båtene. I det minste noen av dem (dramatic reduction in the numbers arriving). Når? En gang i fremtiden, kanskje.

«I’m not going to put a time scale on it, but what I am going to say, is it’s going to take as long as it will take.»

Dette fremstår som nok en utredning om strømpriser fra Støre og hans allierte. Mye prat, ingenting skjer. Men hatprat skal bekjempes, bistanden skal økes og klimatiltakene skal eskaleres. I slike tilfeller har man alltid ressurser nok.

Den massive streiken, som inkluderer NHS, jernbanen, bussjåfører, universitetsansatte og byråkrater, rammer landet hardt. Millioner av briter opplever reell fattigdom. Butikkene, selv i relativt velstående strøk, må ha sikkerhetsvakter foran kjøttdisken.

Selvsagt har krigen i Ukraina innvirkning. Ikke krigen i seg selv, men de sanksjonene og den økonomiske og militære støtten som vestlige land har innført. Man kan selvsagt støtte dette, men man kan ikke ignorere at dette rammer mye mer enn russernes økonomi. Derfor mister britene viljen til å øke støtten til et land de egentlig aldri har brydd seg noe særlig om. Dette er menneskelig, i en situasjon hvor man sliter med å betale for energi og mat i sitt eget hjem.

Andelen briter som vil øke støtten til Ukraina synker

Aftenposten nevner at Sveits har klart å unngå den økonomiske katastrofen som rammer Europa.

I Sveits har prisene kun økt med 2,7 prosent. Landets sentralbank, godt hjulpet av en sterk valuta, kom raskt på banen da prisene begynte å øke i fjor.

Sveits er utenfor eurosonen. Men det er også Norge, og derfor fremstilles Norge som et lys i mørket av journalisten Strand.

Norge er ett av de europeiske landene med lavest prisvekst, målt fra desember 2021 til desember 2022. Vi har også høy sysselsetting.

Samtidig har olje- og gassinntektene økt kraftig etter krigens utbrudd. Dermed har staten kunnet gi mer strømstøtte til både husholdninger og bedrifter, sammenlignet med andre europeiske land.

Den lave prisveksten er en ren illusjon. Dessuten var strømprisen allerede skyhøy i desember 2021.Og strømstøtten som Støre skryter av er absolutt ikke noe å skryte av. At man innfører en politikk som tidobler strømprisen, for så å gi noen smuler tilbake? Dette er ikke støtte, men avlat. Staten betaler noen prosent tilbake til husholdningene for å kunne fortsette å rane oss. Bedriftene rammes av konkursrekorder.

At staten og noen styrtrike forretningsfolk soper inn milliarder på energikrisen hjelper ikke norske husholdninger og bedrifter. For staten får aldri nok penger, derfor må vi vanlige folk tåle renteøkninger, inflasjon og knallhard beskatning. Hundrevis av milliarder sløses bort på bistand, innvandring og klimatiltak, og i tillegg skal Ukraina få 75 milliarder kroner over fem år, mens vi tar imot og forsørger 80.000 flyktninger i løpet av to år. Kostnaden er uviss, men selvsagt enorm – uansett hvor stor sympati man har med flyktningene.

På tross av at Norge klarer seg best i Europa, er Støre blant de dårligst likte av 13 europeiske statsledere, ifølge en undersøkelse fra Morning Consult. Hva skyldes det?

Må vi ringe Sherlock Holmes for å løse dette mysteriet? Eller kan det ha noen effekt at Støres regjering hver eneste gang velger den løsningen som er verst for norske skattebetalere, siden de ignorerer sine borgere fordi de tross alt skal «redde verden».

Støre har tross alt innrømmet at strømkrisen som de forhatte kablene har skapt er politisk vedtatt. Han vil jo ikke lede et land som ikke er villig til å ofre sin egen befolkning for arven etter Merkel.

– I land med høye forventninger har nok energiprisøkningen ført til mer misnøye, sier professor Nick Sitter ved Handelshøyskolen BI. Han sikter spesielt til Norge.

Som om det er «høye forventninger» hvis man ikke forventer å bli ruinert av egen regjering? Uansett: Ingen har lenger høye forventninger til vår regjering. Også britene er i ferd med å miste håpet.

Britisk økonomi er på full fart inn i en resesjon, og de nødvendige tiltakene er uaktuelle for Sunak. Ingen vil stanse det grønne skiftet. Ingen har evner eller politisk vilje til å stanse båtinvasjonen. Og ingen vil prioritere britiske borgere fremfor de ukrainske heltene.

Nå vurderer britene seriøst å sende jagerfly til Zelenskyj. Den tredje verdenskrig er ikke lenger en vond, usannsynlig drøm.

Krigen i Ukraina er nok et eksempel på hvordan massepsykosen sprer seg, slik Mattias Desmet har beskrevet det i boken Document forlag snart gir ut på norsk. Den originale tittelen trenger ingen oversettelse: De psychologie van totalitarisme.

Splittelsen følger et spor: Finanskrise, migrasjonskrise, pandemikrise, energikrise, kjønnskrise, rasismepanikk, økonomisk kollaps, alt krydret med woke og World Economic Forum, FN, EU og WHO. Det holder å være uenige i ett av disse tilfellene, så er man plutselig erklært som en fiende av motparten. Dialogen er avskaffet, for dialog er umulig mellom fanatikere.

Konklusjonen min er at krigen i Ukraina egentlig ikke påvirker britisk økonomi. Det er britisk og europeisk politikk over mange år som ligger bak det som ser ut til å ende i resesjon. Dette forsterkes av sanksjonene mot et land Europa selv valgte å gjøre seg avhengig av.

Rishi Sunak behøver ikke bekymre seg, han er styrtrik og velkommen i de celebre kretser i Brussel og Davos.

Mens hans periode som statsminister vil trolig bli kort. Å tro at Labour vil snu utviklingen er dog like dumt som å tro at Høyre vil redde Norge.

Les også:

«The Great Reset» er i ferd med å bli virkelighet, men ikke slik elitene tror

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.