Strøm til fastpris er ikke løsningen for næringslivet, mener Norsk Industri, som dessverre må konstatere at rekordmange bedrifter allerede har gått konkurs i 2023, og som forventer at enda flere vil gå over ende eller må nedbemanne i år.

Fastprisen på strøm som nærings­minister Jan Christian Vestre (Ap) prøver å presse nærings­livet til å under­tegne, kom sent og er for dårlig, og nesten ingen bedrifter vil ha den.

«Hva fanden nøler I efter?» blir det fortalt at Torden­skiold skrek til svenskene for å presse dem til å gi seg da den norske sjøhelten angrep Marstrand og ødela flåten deres i 1719.

Det spørsmålet kan med rette stilles den dag i dag til Jonas Gahr Støre og hans ensemble av uro­vekkende inkompetente statsråder Vedum (Sp), Aasland (Ap), Barth-Eide (Ap) og nevnte Vestre, som sammen med LOs leder Peggy Hessen Følsvik reelt sett har lagt grunnlaget for de mange konkursene i Norge og tilhørende arbeids­ledighet ved å fremvise en feighet og handlings­lammelse som savner sidestykke i norsk politikk i moderne tid.

I januar i år gikk 355 norske selskaper konkurs. Det er en økning på 60 prosent fra januar i fjor, og fingeren peker rett på Ap- og Sp-regjeringens vanstyre.

Dette forfallet i norsk næringsliv er styrt fra storting og regjering, og kan kun tilskrives norske politikeres feighet og inkompetanse.

Les mer: Arbeiderpartiets energi­utvalg krever at regjeringen kommer med forbedret strøm­støtte før mai

Statsminister Jonas Gahr Støre har møtt Ursula von der Leyen, EU-kommisjonens president, flere ganger etter at han ble stats­minister. Det kan se ut til at Støre er mer opptatt av at ting fungerer godt i EU enn her hjemme, slik politikken føres fra dagens norske regjering. Foto: Heiko Junge / NTB

Utnytter ikke mulighetene i EØS-avtalen

En grundig studie utført av advokat­selskapet Arntzen de Besche i 2021 avslører en klar markeds­svikt i det norske kapital­markedet, samt at norske myndig­heter ikke utnytter handlings­rommet i EØS-avtalen.

Land som Frankrike, Tyskland og Østerrike utnytter handlings­rommet i EU-avtalen gjennom bruk av statlige virke­midler til å utvikle nasjonalt næringsliv.

En proaktiv håndtering fra Støre-regjeringen ville ha bidratt til helt endrede forhold for Norge, men han er for feig, og hans egentlige ønske er det samme som Erna Solberg har, nemlig å kunne klatre rett inn i EU som et ful­lverdig medlem.

Derfor bjeffet ikke Erna Solberg mot EU i sine åtte år som stats­minister, ei heller hører vi knurring eller bjeffing mot EU fra Jonas Gahr Støre når EU krever av oss her i landet at vi innordner oss de fire F-ene^* som EU internt praktiserer, selv om det finnes et norsk spillerom.

Det er tre områder som helt klart vil utligne konkurranse­ulempene av å etablere industri i Norge og være med på å øke investerings­takten i industrien, ifølge studien fra Arntzen de Besche:

1) Prising av utslipp gjennom å differensiere CO2-kvoteprisen for å nå klimamål. Ved bruk av målrettede og differensierte priser overfor ulike sektorer vil klima­omstillingen kunne gå raskere.

Norske myndigheter bestemte å innføre «et gulv» på 200 kr per tonn som skal trekkes fra før kompensasjonen beregnes for 2022 og fremover. Dette er en klar svekkelse av konkurranse­kraften for industrien i Norge, samtidig som den er motstridende til hva flere medlemsland i EU gjør.

Verdt å nevne er at statens inntekter på hele CO₂-regnskapet i 10-årsperioden som slutter i 2030, er estimert til 632 milliarder kroner, mens utgiftene til den samme ordningen er 78 milliarder kroner.

Hvis man fjernet «gulvet» for disse årene, ville det ha betydd 22 milliarder i reduserte kostnader for norsk næringsliv over en 8-årsperiode.

2) Utligne markeds­svikten i kapital­markedet:

Bankmarkedet risiko­priser alle sektorer med unntak av fast eiendom og olje­aktiviteten høyt sammen­lignet med konkurrent­land i EU.

Myndighetene kan gjennom ulike garanti­ordninger og/eller egne finansierings­ordninger utligne markeds­svikten i det norske kapital­markedet, og dermed hjelpe næringslivet.

Og Jonas Gahr Støre, som holder løpende kontakt med EU og har besøkt EU-toppene flere ganger etter at han ble stats­minister i 2021, sørger ikke for at Norge bruker de mulig­hetene som finnes innenfor EØS-avtalen under­tegnet i 1994, og som ytter­ligere er forsterket gjennom de mange EU-direktivene Norge har måttet implementere etter dette.

3) Utnytte handlings­rommet i EU-lov­givningen bedre enn hva Norge i dag gjør:

EUs «Green Deal» åpner nå opp for selektive, sektor­vise tiltak. I Norge har staten prioritert generelle FoU-støtte­ordninger, samtidig som støtte til kommersialisering er lavt prioritert.

Myndighetene må tilrette­legge for å utnytte mulighets­rommet i «Green Deal» for å sikre at norske bedrifter også kan ta del i denne pakken.

Så spør man seg hvor Støre og ministerne avbildet og omtalt i denne artikkelen har vært og hva de har drevet med fra 2021, da studien utført av advokat­selskapet Arntzen de Besche forelå, og frem til nå, når konkursene i nærings­livet hagler inn.

Les også: Gerd-Liv Valla: – Strøm­prisene kan senke regjeringen

Administrerende direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri er sterkt kritisk til regjeringens fast­pris­avtale til bedrifter og mener de to regjerings­partiene er i ferd med å utradere seg selv. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Advarer mot katastrofe for nærings­livet

Advarslene fra de tunge aktørene i industrien har pågått i årevis, og startet allerede for fullt i 2014.

Men verken Erna-regjeringen eller Støre-regjeringen har villet lytte til tunge aktører med tunge rapporter i baklomma. «Jeg-alene-vite»-mentaliteten i Solberg-regjeringen var like sterk som ditto i Støre-regjeringen er i dag.

Det er «grønt skifte» for alle penga på Stortinget, og det vi nå er vitne til, er nærmest å betrakte som en ytterlig­gående sekts misjonering.

Det er totalt tunellsyn på vindkraft og batteri­produksjon som det eneste salig­gjørende. Dette er helt åpenbart galimatias, sammen med å elektrifisere platt­formene i havet.

I tillegg til sen innsats for nærings­livet kom det elendige forslaget om fast­priser fra nærings­minister Vestre, som det vel ikke finnes vettuge mennesker eller bedrifts­ledere som per nå kan tenke seg å under­tegne for lang tid fram­over, med de prisene som fore­ligger i øye­blikket. Priser som har vært høye siden kabelen til England ble satt i drift i desember 2020, og sterkt økende i løpet av 2021 og utover i 2022.

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen og direktør Knut E. Sunde gikk hardt ut mot Vestre da de la fram årets konjunktur­rapport om framtids­utsiktene for norsk industri for kort tid tilbake.

De mener statsråden taler mot bedre vitende når han tviholder på at det er fast­pris­avtaler på strøm som skal redde bedriftene over strøm­kneika.

– Næringsministeren ber oss om å være tålmodige. Men hvis noen hadde villet gi oss kraft­pris­avtaler som er så gode som Vestre tror, så ville de kommet før års­skiftet, slår Norsk Industri-direktørene fast.

De mener Vestre tar feil på flere punkter, blant annet at det nå er mulig å få avtaler til under 70 øre per kilowattime.

– Han må slutte å si dette. Reelt sett er prisen mye høyere, fordi bedriftene må selge tilbake strøm de ikke bruker på natt og i helger til en mye lavere pris. Dette gjelder i tillegg avtaler på sju år, som er helt irrelevant for bedriftene, fram­holder Sunde.

At Vestre senere har følt seg presset til å kreve at Stat­kraft senket fast­prisen på strøm med 10 prosent til 98,63 øre per kWh på sine tre­års­avtaler, er fortsatt for høyt, ifølge Norsk Industri.

I midten av januar var det kun 130 norske bedrifter som hadde tegnet fast­pris­avtale på strøm, og frykten for enormt mange konkurser i 2023 er nå over­hengende.

«Blå blokk» eller «rød blokk» på Stor­tinget spiller reelt sett ingen rolle for norsk nærings­livs-, klima- eller EU-politikk. Det er inkompetanse og sneversyn hele veien, uten vilje og evne til nyorientering. Spørsmålet må nødvendigvis bli:

Hvor lenge kan Norge og nordmenn tåle en slik urett som her begås rett foran øynene på oss?

^*EUs fire friheter er et navn på markedets frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer innenfor Den europeiske union. Dette prinsippet er grunn­leggende for EU-samarbeidet.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!