Document ble for en liten stund siden felt for brudd på god presseskikk av Pressens faglige utvalg. Bakgrunnen var en kommentarartikkel som jeg hadde skrevet. Selv om jeg ikke er part i noen sak, så er det likevel på sin plass med noen korte kommentarer.
Utgangspunktet er at Filter nyheter publiserte en artikkel om meg 20. februar 2020. En gjennomlesning viser at de hadde ingen navngitte kilder for sine mange påstander. Utsagnene ble fullstendig avvist av meg. Da jeg klaget til Pressens Faglige Utvalg hadde Filter Nyheter heller ingen andre objektivt verifiserbare holdepunkter å legge fram, kun disse anonyme kildene, som angivelig var helt sikre.
Resultatet ble fellelse på punkt 3.2.
Men så ble saken mer interessant.
Bare en liten uke etter PFU-fellelsen av Filter nyheter 28. oktober 2020, så dukker to kolleger fra min arbeidsplass opp i en annen avis med tilsvarende påstander. En slags medial revansje altså. Og endelig kommer noen konkrete holdepunkter fram. For min del var det ikke akkurat en overraskelse at personene i avisa var de samme som i flere år hadde vært sentrale antagonister i en langtekkelig og mye medieomtalt arbeidskonflikt med meg ved NTNU.
Videre viste det seg at vitnene var ikke bare vitner. De hadde vært særs iherdige i sin mangslungne virksomhet: Blant annet hadde de bedrevet en kartlegging av ting de selv ikke var enige i, og hadde blant annet tatt fotografier av meg i skjul for å få arbeidsgiver til å agere.
Disse to personenes kartleggingsmateriale var noe arbeidsgiver pliktet å utlevere til meg. Da kunne det lett konstateres at det var akkurat det samme som Filter nyheters klipp og lim-dokumentasjon fra 20. februar 2020.
Løsningen blir dermed opplagt: Vi har ikke her å gjøre med to separate og helt urelaterte prosesser. Filter nyheters kilder er selvfølgelig akkurat de samme personene som senere dukket opp i avisen Nidaros. Noe annet virker heller ganske utrolig.
Følgespørsmålet blir da: Var Filter nyheter ikke klar over denne opplagt relevante konteksten for den informasjonen de publiserte? Svaret er enkelt, ettersom den samme journalisten fra saken 20. februar 2020 også hadde skrevet en artikkel om arbeidskonfliktene den 27. september 2018. Ut fra den vet man at Filter nyheter måtte ha visst meget vel om kontekstene.
Enkelte vil mene at en slik opplysning er forholdsvis vesentlig.
Og her blir det naturlig å minne om punktene 2.2 og 2.3 på Vær varsom-plakaten som foreskriver åpenhet om bakenforliggende forhold og at det skal vernes om «uavhengighet, integritet og troverdighet», samt at bindinger som kan «føre til spekulasjoner om inhabilitet».
En utelatelse av at den relevante konteksten for de sterkt negative opplysningene om meg er en flerårig arbeidskonflikt, kunne jo lett lede til spekulasjoner.
Gitt de offentlig tilgjengelige holdepunktene fra ulike publikasjoner som jeg her har gjengitt, er det lett å spekulere – om både motiver, forbindelser og agendaer.
Jeg skal her ikke uttale meg om hva jeg mener de ulike aktørenes motiver og eventuelle forbindelser er. Riktig nok har jeg noen oppfatninger om saken, men de skal jeg holde tilbake.
Men jeg har en idé for å komme videre: Pressen kunne jo selv undersøke saken for å stilne disse spekulasjonene. De kunne stille kritiske spørsmål til aktørene. Sette seg inn i kildegrunnlaget.
Da ville det jo bli mulig å trekke en saklig konklusjon om at påstander eventuelt er uriktige på et helt annet grunnlag enn ren kollegalojalitet. For slike konklusjoner er det vanskelig å ta på alvor når kjensgjerningene, bare ut fra en gjennomgang av enkle presseoppslag som er gjort ovenfor, opplagt peker i motsatt retning.
NB! Dette innlegget ble først tilbudt Medier 24 og Journalisten. Begge takket nei.
