Kjell Skartveit 
Rafael (1483–1520), «Kristi forklarelse». Vatikanmuseet.
1 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. 2 Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. 3 Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. 4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 5 Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» 6 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. 7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» 8 Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.
9 På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»
Dagens søndag bærer navnet Kristi forklarelsesdag. Utgangspunktet er historien da Jesus tok med seg tre av disiplene opp på et fjell. Der fikk disiplene se Jesus slik han er i himmelsk herlighetslys. Peter skriver senere om hendelsen i det sitt andre brev. Det er Faderen og Sønnen som disiplene får møte. Vi må ikke bli forundret over at det gjorde inntrykk. De fleste vil bli ydmyke over et møte med universets skaper. Syndere kan ikke se Guds herlighet og overleve. Gud er hellig i sitt vesen, en allmektig Gud som ikke tåler synd. Derfor krever han den aller største respekt.
Men ting forandrer seg. Bjørgvin bispedømme har fått sin første kvinnelige biskop, Ragnhild Jepsen, og hun sa til Vårt Land at hun anså den kirkens vigselsliturgi for likekjønnede som en velsignelse.
Stavanger bispedømme er et av få bispedømmer som fortsatt tillater seg å spørre om samlivsform når prester skal ansettes. Det er bare Stavanger bispedømmeråd som fremdeles mener det er viktig å ha en slik rett. Den norske kirke har siden 2016 levd med to syn på homofilt samliv, for og imot, og ment de to skal være likestilte. Homofile par kan gifte seg i kirken, men prester kan reservere seg mot å vie dem. Kirken har også, med loven i hånd, kunnet reservere seg mot å ansette homofile prester som lever i homofilt samliv.
Denne uken, som sist de stemte over dette i 2020, ble det med knappest mulig margin vedtatt at «Opplysninger om samlivsform vil kunne bli innhentet og vektlagt ved tilsetting».
Biskop Anne Lise Ådnøy var ikke fornøyd med vedtaket og dro paralleller til amerikanske Rosa Parks, som nektet å reise seg for hvite busspassasjerer i et system som krevde at svarte gjorde det. Hun våget også å bruke Gud som argument, og sa:
Det er min overbevisning at de som kjemper imot at likekjønnede skal ha samme rett til stillinger i bispedømmet er på kollisjonskurs med Guds frigjørende vilje. Jeg tenker at dette er noe som historien kan komme til å dømme oss for. Så alvorlig synes jeg det er. Nå har jeg sagt det.
Og dermed er vi kommet til dagens teologisk-politiske spørsmål: Hvordan kan det ha seg at Guds frigjørende vilje leder til en politikk som har den motsatte effekt, nemlig meningstvang og konformitet?
Den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ga homofile og lesbiske par rett til barn, og dermed måtte kjønnet oppheves. Samfunnets normer og virkelighetsforståelse måtte endres, også borgerlige politikere var enige i det, og lover ble vedtatt med det som hensikt. Det var ikke bare i Norge dette fant sted. Over hele den vestlige verden ble konservativ tenkning offer for radikal kjønnsteori og dens krav om underkastelse.
Historiene begynner å bli mange om de som mister jobb og inntekt som en følge av at de ikke aksepterer ideen om at vi kan definere vårt eget kjønn, eller mener at barnet trenger en far og en mor.
Så, hvor ble da av den guddommelige friheten biskopen i Stavanger er så opptatt av? Hva kommer det av at den friheten hun forfekter og holder fram som villet av Gud, leder til undertrykkelse og tvang?
I Bibelen er det er nevnt over seks hundre ganger at Gud hellig, og det var en hellig Gud disiplene traff på forklarelsens berg. Dagens kirke liker imidlertid ikke tanken på en hellig Gud. Den forstår at det som er hellig ikke kan forandre mening, men deres egen vilje teller mest. En hellig Gud har blitt erstattet av en Gud med verdier som raushet, toleranse og inkludering. Og nå også frihet. Disse verdiene kan vi selv bestemme hva skal inneholde, og der ligger altså vår frihet.
Disse verdiene bygger imidlertid ikke på forståelsen av Gud som hellig, og dermed sann, men det motsatte. Derfor kan vi påstå at det Gud sa for to-tre tusen år siden, ikke gjelder lenger, vi har nemlig gitt oss selv makten til å definere hva Gud mener.
Men da blir sannhet erstattet med løgn, og en løgn må, i motsetning til sannheten, forsvares, og det forklarer også den lovgivningen som er blitt vedtatt, og som snart blir fullstendig med et forbud mot konverteringsterapi. Skal løgnen overleve, må sannheten undertrykkes. Den friheten biskopen i Stavanger holder fram som et ideal, er altså ikke gitt oss av Gud, men noe vi har tilranet oss.
Skal vi som samfunn bevare vår reelle frihet, må vår virkelighetsforståelse bygge på sannheten, og den finner vi bare i en riktig forståelse av Guds natur.
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!
