World Economic Forums nasjonsknusende imperium minner om et ulovlig bilopphuggeri, bare at man i stedet har stjålet deler fra verdens verste diktaturer for å lage et Frankensteins «woke»-monster. Det har litt av alt: aztekernes hang til å ofre mennesker for å avverge uvær, de kinesiske kommunistenes forkjærlighet for total kontroll og utryddelse av tradisjonell kultur, de italienske fascistenes samfunns-skvisende partnerskap med bedriftsmonopoler og de tyske nazistenes tro på et «herrefolk» – hovedsakelig bestående av kjendiser, bankfolk, kompiskapitalister og makthavere som samles i Davos og andre steder for å applaudere sine egne prestasjoner og videreføre sin «masterplan», som WEF med hengivenhet kalles «The Great Reset».
Som Klaus Schwab selv nylig sa til sitt potpurri av fyrstelige gjester, har WEF til hensikt å «mestre fremtiden», og hvem er bedre egnet til å «mestre» det som ennå ikke er historie enn dem som ikke ser på resten av planetens innbyggere som stort annet enn tjenere og livegne?
Det ville ha vært hyggelig å tro at det tjuende århundrets totalitære monstre hadde tjent som kraftige advarsler til menneskeheten om aldri mer å trampe uforstandig ned autoritarismens blodige vei. Dessverre ser det ut til at lærdommene fra et århundre med globale kriger, folkemord, erobringer og revolusjoner har blåst bort som løvetannfrø, slik at ondskapen igjen kan slå rot og vokse. WEF anser selvfølgelig ikke seg selv som noe i nærheten av Stalin, Hitler, Tojo, Mussolini, Pol Pot eller Mao. De ser på seg selv slik John Kerry gjør: som en «utvalgt gruppe mennesker» som vil redde planeten for alle andre. Betraktet de totalitære i forrige århundre seg selv som svært annerledes? Som Albert Camus kunne ha spurt: Når har ikke «menneskehetens velferd» vært «tyrannenes alibi»?
Når planetens mektigste og mest velstående individer samles under et overveldende militært sikkerhetsoppbud som både beskytter dem selv og ekskluderer alle andre, bringer det tankene hen på en advarsel fra «Nasjonenes velstand» av Adam Smith: «Folk i samme bransje møtes sjelden, selv for adspredelse og moro, men samtalene ender alltid med en sammensvergelse mot allmennheten eller et påskudd til å sette opp prisene.»
Med det vanvittige jaget etter å erstatte energien fra hydrokarboner med utilstrekkelige «grønne» alternativer som skrur opp prisene på varer og råmaterialer verden rundt, slik at raskt økende levekostnader kveler alle bortsett fra de mest velstående, har Smiths ord aldri vært mer treffende. Som John Kerry sier rett ut, kan selv de mest ubetydelige klimaendringer kun bekjempes med «penger, penger, penger, penger, penger, penger, penger». Det er rart å se hvordan denne selvhøytidelige, plutokratiske «eliten» røper alt. Hvis alle disse formaningene om penger representerer hundre tusen milliarder dollar, kan den til og med være snublende nær å si noe sant.
Før de hjernevaskede forsvarerne av Club Klaus roper at World Economic Forums humanitære beveggrunner ikke handler om å tjene penger, stopp et øyeblikk for å tenke over galskapen i en slik påstand. Formuende mennesker har et økonomisk insentiv til å skjule formuene bak en veldedig fasade, både for å unngå søkelyset og gjøre formuene sine enda større. Bak hvert lille «build back better»-skritt i WEFs «great reset» av verdensøkonomien finnes det en eller annen næringslivskoloss, monsterbank, maktsyk politiker, byråkratisk høvding eller vanlig gammel aristokrat som tjener penger eller skaffer seg innflytelse ved hjelp av de mange hemmelige transaksjonene som bygger opp under hele den filantropiske forestillingen.
«Love of humanity» er bare ord på klistremerkene på støtfangeren til WEFs elektriske kjøretøyer. «Grådighet» er fremdeles drivkraften bak de hemmelige håndtrykkene hos de mektigste når de møtes. De er avhengige av afrikansk slavearbeid for å skaffe «grønne» råvarer i gruvene, og kinesisk slavearbeid for produksjon av «grønn» teknologi. Samtidig anklager de folk som protesterer mot politikken for åpne grenser som oversvømmer vestlige land med endeløse mengder billig arbeidskraft, for å være fordomsfulle. De som har hovedansvaret for å undergrave yrkesgrupper innenlands mens de subsidierer slavearbeid utenlands, er forutsigbart nok de samme som belærer verden om rasisme, rettferdige lønninger og menneskerettigheter.
Som med all annen svindel der de rike og mektige beslutter å stjele enda mer fra de fattige og maktesløse, fremstår WEFs «altruisme» som ganske mafia-aktig. Agentene deres kommer og banker på døren hos bedrifter rundt om i Vesten med et enkelt forslag: Du har kanskje ikke hørt om det, men det finnes mange dårlige elementer der ute som ønsker å skade deg. Den gode nyheten er at vi kan tilby deg beskyttelse for så lite som femti prosent av fortjenesten din.
Bedriftseiere som aldri har hatt problemer med å tjene penger før, avviser tilbudet til å begynne med.
Jeg tror ikke du forstår, forklarer de nye «vennene» deres. Uten oss kan det hende at borgerrettsgrupper boikotter produktene dine som rasistiske og transfobiske, at investeringsselskaper devaluerer aksjene dine fordi du ikke påtar deg ESG-forpliktelser, og at banker vil nekte å tilby deg flere lån fordi du er tilhenger av «hat» og «feilinformasjon». Alle næringslivsjournalistene våre kunne se seg nødt til å publisere negative kommentarer om virksomheten din. Det er en fin liten bedrift du har her, det ville være synd om det skulle tilstøte den noe når vi er her for å hjelpe deg.
Og hvordan kan man skaffe seg slik hjelp?
Jo, bare gjør som Klaus Schwabs WEF sier, gjør forretninger med bankene og leverandørene vi har godkjent, vis støtte til våre godkjente formål, og så tar vi oss av resten. Hallo, vi vil til og med få politikerne på lønningslisten vår til å takke deg offentlig for å redde verden!
Pisk og gulrot. De flyr kanskje i privatjet og glemmer hvor mange digre hus de eier, men til syvende og sist er World Economic Forum-gjengen ikke noe annet enn den største gruppen av kjeltringer som den organiserte kriminaliteten noen gang har klart å bringe sammen i ett rom, der de iverksetter de mest effektive planene som noen gang er lagt for å tvinge mennesker som en gang var frie til å gjøre nøyaktig som de sier. Det er Cosa Nostra gjenskapt som «Klaus sin greie». I en mer rettferdig tid enn vår ville alle som deltar på WEFs samlinger, blitt arrestert for kriminelt samarbeid om svindel og utpressing. Men fordi «vår fremtids mestere» har investert tungt i valgene av Vestens fremste ledere, er presidenter, statsministre, lovgivere og til og med militære staber bare altfor glad for å fremme deres sak.
FNs generalsekretær António Guterres sa til sitt WEF-publikum at verdensøkonomien er i enorm fare, men han unnlot å påpeke at det har vært WEFs egen politikk for nedstengning under covid-19 og forsøket på å bruke pandemien til en «great reset» for Vestens overgang fra hydrokarboner til «grønn» energi som er ansvarlig for mye av skaden. I stedet for å bruke den globale plattformen som en mulighet til å avgi et sårt tiltrengt mea culpa til hele verden, var FN-sjefen mer interessert i å understreke to andre poenger: (1) Det bør finnes et juridisk «ansvar» for sosiale medieplattformer som fremmer «falsk informasjon», og (2) politikere bør påtvinge befolkningene upopulær politikk for deres eget beste.
Lederen for globalistenes foretrukne internasjonale styringsorgan krever egentlig at nasjonale ledere med hensikt ignorerer folkeviljen og innfører et system for kriminalisering av ytringsfriheten, slik at dissens på magisk vis forsvinner, omtrent som en demonstrant i «omskoleringsleir». Dette er den samme WEF-«eliten» som også har den frekkhet å forkynne om «demokrati» og «vestlige verdier».
Colombias president Gustavo Francisco Petro Urrego hadde naturligvis ingen problemer med å snakke rett fra levra. Petro Urrego satt rett ved siden av den «grønne» mesteren Al Gore og proklamerte at menneskeheten må «overvinne kapitalismen» hvis den skal overleve. Gitt at Gore, som er styremedlem i WEF, ikke så ut til å være uenig, virker det rimelig å si at Davos-klubben har større sans for en «elite»-kontrollert versjon av kommunismen (finnes det noen annen?) enn et system for frie markeder der vanlige mennesker kan blomstre.
Hvis alt dette høres ut til å stride vilt mot hardt tilkjempede vestlige friheter som gir beskyttelsen av individuelle rettigheter og friheter forrang fremfor vilkårlig statlig innblanding, er det fordi World Economic Forum har snudd Vestens uvurderlige opplysningsarv opp ned. Samtidig med møtet i Davos publiserte WEF en rapport som nevner «feilinformasjon og desinformasjon» blant de viktigste globale «risikoene». WEF-medlemmer spår offentlig at det snart vil komme lover mot hatytringer i USA – i direkte strid med det første amerikanske grunnlovstillegget, som beskytter ytringsfriheten. Det kommer stadig flere krav om å overvåke og håndheve personlige «karbongrenser» i den endeløse kampen mot jordens stadig skiftende klima. De samme autoritære kreftene presser på for digitale vaksinepass, kontaktsporing, obligatorisk bruk av eksperimentelle «vaksiner» og allestedsnærværende tester. Og etter at WEF bestemte seg for at folk i Vesten bør gå over til et kosthold med insekter, har EU nå tillatt generell bruk av hus-sirisser. Sensur, masseovervåking og insekter – velkommen til fremtiden, hvis WEF får det som de vil.
Ingen av WEFs omfattende programmer for å omskape verden i samsvar med sine medlemmers interesser lyder som noe frie mennesker i Vesten noen gang ville valgt frivillig. Dét er utvilsomt grunnen til at så mange av WEF-talerne oppfordrer til tvungen innføring av slike retningslinjer uavhengig av noen folkelig støtte. Det er kanskje også derfor det kinesiske kommunistpartiet nylig applauderte dette årets «Davos-ånd». Kommunister drar kjensel på kommunismen når de ser den, og i Klaus Schwabs globalistiske oligarki av «eliter» liker Kina det de ser.
Opprinnelig publisert hos Gatestone den 25. januar 2023.
Synes du verden går av hengslene? Vil du forstå hva som skjer og kanskje stritte imot? Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!