Sian har klaget Oslo politidistrikts forbud mot brenning av Koranen foran Tyrkias ambassade inn for Politidirektoratet.

Saken dreier seg om mye mer enn koranbrenning, sier Sian-leder Lars Thorsen til Document.

– Den dreier seg om røkting av våre frihetsverdier. Hvilke normer skal norske politiske agitatorer forholde seg til? Er det rimelig å kreve at folket selvsensurerer eller myndighetene sensurerer folket utover hva lovverket tillater, når det trues med vold eller myndighetene anser vold som en sannsynlig respons fra antidemokrater?

30. januar varslet Sian (Stopp islamiseringen av Norge) politiet om man planla å brenne Koranen ved Tyrkias ambassade 3. februar. Det er ikke slik at man søker politiet om å få avholde en markering eller demonstrasjon. Man informerer politiet, slik at etaten kan ta sine forholdsregler. Oslopolitiet bekreftet 1. februar å ha mottatt varselet, og informerte om at Sian ville bli tilvist plass på stedet av politiets innsatsleder. Neste dag nedla politiet uten forvarsel forbud mot markeringen.

Dette forbudet har Sian ved foreningens leder Lars Thorsen nå påklaget.

Ytterst delikat spørsmål

Dermed må Politidirektoratet (POD) ta stilling til en konkret sak knyttet til et ytterst delikat spørsmål i skjæringspunktet mellom ytringsfrihet og påståtte sikkerhetstrusler mot Norge og norske interesser.

Politidirektoratet tabbet seg grundig ut da man i november 2019 utstedte en såkalt operasjonsordre som beordret norsk politi til å hindre offentlig «skjending av koranen», og å gripe inn umiddelbart om boken skulle bli antent.

Situasjonen i 2019 var at Sian skulle brenne en Koran i Kristiansand, og bakgrunnen for direktoratets ordre var en ny tolkning av koranbrenning opp mot den såkalte rasismeparagrafen, samt frykt for hevnangrep fra ekstreme islamister.

Noe av begrunnelsen for operasjonsordren var at PST fryktet at koranbrenning kunne lede til alvorlige hevnangrep i Norge, bekreftet PST.

– Det er riktig at PST de siste månedene har vært bekymret for konsekvensene en koranbrenning kan ha. Vi ser på det som en triggerhendelse til voldelige aksjoner, og har gitt en beskrivelse av situasjonen til politiet, sa seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste.

Smith kritisk

En slik vurdering fra PST kan ikke påvirke vår individuelle ytringsfrihet, fastslo professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Eivind Smith, overfor Document 21. november:

– PST sier de frykter hevnangrep?

– Det bare underbygger en holdning i politiet om at de stanser brenning under bestemte situasjoner. Men en slik PST-vurdering kan ikke påvirke den individuelle ytringsfriheten, uavhengig av en opphisset situasjon på gata. Jeg kan ikke se at det har noen direkte kobling til tolkningen av straffeloven, sier jusprofessor Eivind Smith.

Professor i rettsvitenskap Eivind Smith. Skjermdump, NRK.

PODs ydmykende tilbaketog

Få dager senere måtte politidirektør Benedicte Bjørnland foreta en ydmykende tilbaketog: ordren om å stanse brenning av Koranen ble trukket tilbake.

Situasjonen som oppstod forrige uke minner om den fra 2019. Nok en gang er det ikke nærmere definerte, mulige fremtidige trusler som brukes som begrunnelse.

Politiets handlemåte er et tydelig signal, mener Thorsen.

– Den er et signal til shariatilhengere om at Norges vantro statsmakt er svak og villig til å underkaste seg de som truer med eller utøver vold. Dette er åpenbart kun egnet til å avle flere trusler og mer vold i fremtiden. Politiets strategi er definitivt ikke egnet til å avverge islamsk atferd, som er politiets uttalte begrunnelse i vedtaket.

Ambassadør på teppet, koranbrenning forbudt

2. februar ble Norges ambassadør til Tyrkia innkalt på teppet til tyrkisk UD. Et par timer senere mottok Sian politiets vedtak om å forby markeringen ved ambassaden i Oslo, påpeker Sian-lederen i anken til direktoratet.

Demonstrasjonsretten er beskyttet av grunnloven § 100, og de ratifiserte konvensjoner omfattet av menneskerettsloven. Politiloven rangerer under disse i rettskildehierarkiet.

Politiet har en tilretteleggingsplikt etter grunnloven § 100, sjette ledd. Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler er forbudt jf grunnloven § 100 fjerde ledd.

Det som er opplyst av Oslo politikammer i vedtaket og i etterfølgende offentlige uttalelser tilsier at motivasjonen for det påklagede vedtak nettopp er «andre forebyggende forholdsregler», med andre ord en lovstridig inngripen i demonstrasjonsretten.

Legalitetsprinsippet

Thorsen viser til legalitetsprinsippet, som innebærer at et vedtak som savner hjemmel i lov, er ugyldig.

Interne instrukser og retningslinjer er å anse som rettskilder, med mindre de åpenbart bryter med legalitetsprinsippet, skriver Thorsen, som viser til politiets nasjonale veileder av 2020, og siterer følgende passus:

Det vil ikke være adgang til å nekte eller begrense en markering fordi denne kan føre til fare for angrep, gjengjeldelse eller liknende på andre steder eller andre tidspunkter. En slik praksis ville kunnet åpne for at noen truet oss til taushet.

«Dersom POD mener at politiets egne retningslinjer ikke beskriver gjeldende rett bes dette konkretisert og begrunnet.» skriver Thorsen.

PST: – Norge kan bli et mer aktuelt terrormål

Han viser til NRK Debatten 7. februar, hvor assisterende PST-sjef Hedvig Moe opplyste at markeringen ble nektet gjennomført grunnet potensielle påfølgende terrorangrep mot Norge og norske interesser fra al-Qaida og IS. Moe refererte følgende fra møtet med oslopolitiet og politisk ledelse som førte til at markeringen ble nektet gjennomført:

Vi ga et innspill om at i lys av hendelser i utlandet kan Norge bli et mer aktuelt terrormål for ISIL og Al Qaida. Vi mente dette var viktig å formidle til politiet. Vi tenkte at vi ser likhetstrekk med karikaturstriden.

Thorsen viser til at politiet i Oslo har bekreftet i Aftenposten at vedtaket var fattet på bakgrunn av en henvendelse fra PST.

I debattinnlegget erkjenner politiet at vedtaket var motivert av økt terrorfare i tiden etter at arrangementet skulle vært avholdt 3.2.23. I debattinnlegget hevdes det at det «ofte vil være en sammenheng mellom det generelle nasjonale og internasjonale trusselbildet og trusselbildet ved enkeltarrangementer».

Politiet anfører videre i debattinnlegget at «Det var særlig kombinasjonen av faren for alvorlige anslag og et uavklart trusselbilde som var avgjørende».

Slik forsøker politiet å skape en illusjon av at eventuell terrortrussel motivert av en gjennomført koranbrenning ved ambassaden, gir lovlig adgang til å nekte markeringen. Politiet antyder at det faktisk forelå en konkret alvorlig trussel mot SIAN markeringen på vedtaksdatoen.

Begge deler fremstår som uriktig og usannsynlig. Faktum er at SIAN ikke har kunngjort hverken internt eller eksternt at vi skulle ha dette arrangementet, ut over søknad til bydelen og melding til politiet. Dette i motsetning til vår normale prosedyre med offentliggjøring av forestående markeringer.

– Mangler lovhjemmel

Oslo politikammer har ikke hjemlet sitt vedtak, skriver Sian-lederen i anken.

Det er henvist til politiloven §§ 7 og 11. Dette er ikke gyldig hjemmelsangivelse idet disse paragrafene omfatter en rekke forskjellige forhold som ikke er relevante i vår sak. En korrekt påberopt hjemmel vil for eksempel kunne være § 7 første ledd nr 1. Ved å unnlate å angi konkret hjemmel vanskeliggjør politiet klageprosessen.

Idet politiet i vedtaket begrunner forbudet med et angivelig «uoversiktlig trusselbilde» og tjenestemenn senere avgir de ovenfor siterte uttalelser, ber vi POD om svar på følgende: Satt Oslopolitiet på konkret kunnskap om at ansatte i bydelen, ansatte i politiet eller ansatte ved den tyrkiske ambassaden hadde forberedt voldelige anslag mot dette konkrete arrangementet, av et format som politiet ikke er i stand til å håndtere?

Dersom svaret er noe annet enn «ja» innebærer det etter mitt syn at politiet ved å nekte markeringen gjennomført har gått ut over hva loven gir adgang til.

Mener POD at politiloven hjemler forbud mot en demonstrasjon på grunnlag av sikkerhetstrusler andre steder enn der demonstrasjonen finner sted, på andre tider enn tidspunktet for markeringen ?

Jeg er av den oppfatning at politiloven kun gir lovlig adgang til å hensynta konkrete foreliggende forhold knyttet til gjennomføringen der og da. En analyse av markeringens eventuelle følger i ettertid kan ikke gi grunnlag for å nekte markeringen.

Dersom POD mener at vedtaket er lovlig bes angitt begrunnelse og konkret lovhjemmel slik lovverket og god saksbehandlingsskikk tilsier.

Vedtaket 2.2.23 føyer seg inn i en rekke av kriminelle vedtak fra Oslo politikammer de siste årene.

– Trenger vokseopplæring

Thorsen avslutter anken med en bredside mot Oslo politidistrikt:

Som politiet er kjent med ble vi under utøvelse av lovlig politisk virksomhet utsatt for to separate drapsforsøk og en håndfull andre voldelige angrep fra muslimer i fjor. Dette skjer når vi på grunn av politiets kriminelle vedtak ikke kan avholde forhåndsvarslede politiske markeringer med politibeskyttelse. Det er nærliggende å anta at Oslopolitiet vet hva de gjør, og er tilfredse med konsekvensene. Dersom POD ønsker at etaten skal innrette sin virksomhet etter norsk lov er det åpenbart stort behov for voksenopplæring i Oslo politidistrikt.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!