En sykepleier klargjør en sprøyte med koronavaksine i New York 16. juli 2021. Foto: Mary Altaffer / AP / NTB.

Da Pfizers koronavaksine ble lansert for allmennheten mot slutten av 2020, trådte det i kraft et massivt kommunikasjonmaskineri – statsledere, regjeringsmedlemmer, helsemyndigheter, medier, you name it – som forsikret omverdenen om at vaksinen var trygg.

Kritisk tenkende mennesker erkjente raskt at det ikke var vitenskapelig mulig å forsikre om at den var trygg i det lange løp, all den tid eventuelle langtidsvirkninger av nye vaksiner ikke er kjente.

Men et visst datagrunnlag fantes det jo for å kunne hevde at vaksinen var trygg i det korte løp, for i motsatt fall kunne den vanskelig ha fått haste-/nødgodkjenning.

Problemet er at dette datagrunnlaget ikke var nok til å fastslå med høy grad av pålitelighet at vaksinen var trygg. Det kan alle med en viss statistisk innsikt forstå hvis man ser på resultater av Pfizers seks måneder lange prøveperiode, som begynte våren 2020.

En som har gjort det, er den britisk-amerikanske fysikeren og vitenskapsfilosofen Robin Koener. I en artikkel som er offentliggjort hos Brownstone Institute, en amerikansk tenketank som tar sikte på å lære av koronahåndteringens feil, gjengir Koener Pfizers dødelighetsdata for en vaksine- og en kontrollgruppe som begge bestod av litt under 22.000 personer:

At henholdsvis 15 og 14 personer hadde dødd ved forsøksperiodens utløp, er ikke oppsiktsvekkende. Dødeligheten i en hvilken som helst gruppe av noen størrelse er jo over null over et tidsrom av en viss varighet.

Den observerte dødeligheten er så lik at den ikke i seg selv gir grunn til uro, men også et avvik på 2–3 personer kunne ha skyldtes tilfeldigheter. Døden inntreffer jo ikke med perfekt regelmessighet.

Saken er uansett at forskjellen i dødeligheten for befolkningen som helhet ikke trenger å være så liten som den forskjellen som estimeres med utgangspunkt i de to testgruppene. Derfor må man se nøyere på detaljene i dataene.

Og det som da burde ha gitt grunn til alarm, er at fire personer i vaksinegruppen døde av hjertestans, mot kun én person i kontrollgruppen. En av spesialistene som den kjente britiske kardiologen Aseem Malhotra hadde konferert med, betrodde ham at denne opplysningen var nok til at han selv ikke ville ta vaksinen. For ham var det et for sterkt faresignal.

Det var absolutt tenkelig at forskjellen fire-til-én også skyldtes tilfeldigheter. Men det var også en høyst reell sjanse for at det ikke gjorde det. Observasjonen kunne utmerket godt reise den hypotesen at vaksinerte løp større risiko for hjerteproblemer enn uvaksinerte. Og det var en plikt både for Pfizer og reguleringsmyndigheter å vurdere den hypotesen. Kunne den egentlig forkastes? Nei, den kunne ikke det.

Alle nasjonale reguleringsmyndigheter som har godkjent bruken av Pfizer-vaksinen, må ha sett disse dataene, og i alle fall i teorien ha tatt stilling til dem. Pussig nok ser alle ut til å ha vært stilltiende enige om at hjertestansdataene ikke gav noen grunn til bekymring.

Kanskje allmennheten ville ha kommet til en annen konklusjon hvis den hadde blitt forelagt Pfizer-dataene. Mange som tok vaksinen under press fra myndigheter, arbeidsgivere, familie eller andre, ville trolig ha valgt annerledes med kjennskap til dem.

I dag er det blitt en nokså mainstream konklusjon at koronavaksinen kan gi hjerteproblemer. Selv vitenskapsredaktøren i The Telegraph skriver det på en nokså casual og henslengt måte.

Men høsten 2020 var det altså ingen reguleringsmyndighet som hadde innvendinger. Det er liten grunn til å tro at personene hos myndighetene som gav klarsignal til godkjenning, gjorde det på et intellektuelt selvstendig grunnlag, slik de burde forventes å gjøre.

Godkjenningen av Pfizers mRNA-vaksine var altså et sjansespill med høy risiko, og den burde aldri ha skjedd, men presset for å godkjenne var for stort. Det var, som Mattias Desmet skriver, en massepsykose.

Den erkjennelsen bør få to konsekvenser: tildeling av ansvar for feilene som ble gjort, og større årvåkenhet for annen maktmisbruk i fremtiden.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!