Erling Marthinsen 
Finansiert av blant andre George Soros og Clinton Foundation forsøker en rekke byer rundt i verden å gjenskape føydalismen. Organisert i gruppen C40 skal livene våre endres radikalt, og alt skal være fullført før det magiske året 2030. Oslo deltar med entusiasme i dette prosjektet.
Stanken fra Klaus Schwab, World Economic Forum og The Great Reset er til å ta og føle på. Men hva betyr dette egentlig? Hva er målene, og hva er konsekvensene for oss vanlige folk?
Bakgrunnen er selvsagt hatet mot biler og drømmen om et grønt skifte. Men under disse svulstige målene ligger en totalitær tankegang som er skremmende.
C40-byene vil gi sine innbyggere alt de trenger innenfor en rekkevidde på 15 minutter.
Innenfor dette området skal du oppholde deg det meste av livet. Innenfor et kvarters spasertur eller sykkeltur skal du finne alt du trenger av butikker og kulturtilbud. For bil vil du ikke ha bruk for.
Bilbruk skal så å si avskaffes. I Oxford risikerer man en bot på 70 pund hvis man bruker bilen en dag mer enn det som myndighetene tillater.
Oslo har deltatt i C40 i årevis. C40 finansieres av blant andre Open Society Foundations, som betyr George Soros. Også Clinton Foundation stiller som partner. Ellers finner vi britiske og tyske myndigheter, det danske UD, samt en hel haug av the usual suspects fra Big Business og NGO-er.
– Byene er både en del av problemet og en del av løsningen, sa Raymond Johansen i et intervju med Dagsavisen i november 2021.
Dette var under klimatoppmøtet COP26 i Glasgow, hvor C40 var sterkt representert.
– For første gang i menneskehetens historie bor mer enn 50 prosent av verdens befolkning i byer, og byene står for mer enn 70 prosent av utslippene. Byer må ta mer ansvar, og det er lokalt at mange av klimatiltakene må skje, sa Johansen.
Med MDG i ledelsen har Oslo bygget opp en viss status i C40, og i 2020 åpnet C40, som beskrives som «verdens største klimanettverk», et eget kontor i Oslo.
– Oslo har kommet lenger enn de fleste andre europeiske byer i klimaarbeidet, blant annet med klimabudsjett og utslippsfrie bygg- og anleggsplasser. Vi ønsker å dele Oslos erfaringer med andre byer i vårt internasjonale nettverk, sa Mark Watts, leder av C40.
– Oslo skal bli en nullutslippsby og i praksis vise at det er mulig å redusere klimagassutslippene på en måte som er sosialt rettferdig. At C40 velger å åpne eget kontor i Oslo, viser at vi har kommet langt i klimaarbeidet, sa Johansen.
Johansen skrøt også på Facebook av at «Oslos klimaarbeid får internasjonal oppmerksomhet».
– Målet er å spre løsningene vi har i Oslo til resten av verden.
Stakkars verden, tenker jeg.
Arbeidet i Oslo er godt i gang, særlig når det gjelder å gjøre livet surt for bilister. Intensive forsøk på å få folk til å sykle mer, har derimot både vært svært kostbart og totalt mislykket.
Drømmen om Net Zero er ingenting mer enn en utopisk drøm, men den håpløse veien mot målet vil garantert brolegges med milliarder av skattepenger for Oslos ufrivillige C40-borgere.
C40 fremmer blant annet bærekraftig og klimavennlig offentlig-privat samarbeid. What could possibly go wrong?
Selv hva vi spiser, skal de bestemme
På hjemmesiden finner man enormt med informasjon, som f.eks. en oversikt over High-Impact Accelerators – og selvsagt skal våre dietter tilpasses klimamålene.
Good Food Cities er en av akseleratorene, og her finner C40 sin inspirasjon fra en velkjent kvakksalver: Gunhild Stordalen og hennes latterliggjorte prosjekt EAT. Slik skal man innføre The Planetary Health Diet, til fordel for både mennesker og planeten, selvsagt.
Equity Pledge er et annet eksempel. Målet er blant annet: Deliver bold climate action that benefits all residents equitably.
Utfallslikhet
Equity er et velkjent woke-begrep, det betyr utfalls-likhet, at alle skal oppnå det samme, uansett innsats, evner og tilfeldigheter. Et slikt mål kan kun nås ved å bytte ut frihet med et marxistisk inspirert tyranni.
Samtidig er det nok god grunn til å mistenke at ikke alle innbefattes av denne tanken om utfallslikhet. Noen få utvalgte vil utgjøre en styrtrik elite som sitter med all kontroll. Tross alt: Alle er like, men noen er likere enn andre.
I tillegg finner vi en oversikt over tiltak som vil øke tempoet på en Global Green Deal som C40 står bak.
The Global Green New Deal is an opportunity to address the climate and inequality crises and ensure that everyone, everywhere can thrive for generations to come.
Selv den politikerskapte krisen som ble skapt under pandemien ses på som en mulighet. Her skal man Build Back Better, under en grønn fane.
- Ensure the COVID-19 recovery is green, just and city-driven
- End all public investments in fossil fuels, including coal
Det finnes masse informasjon for tålmodige sjeler på hjemmesiden til C40, jeg har bare berørt overflaten i denne artikkelen. Man kan faktisk skrive en hel bok om temaet. Det har C40 «med venner» allerede gjort, og tittelen sier sitt: Why Women Will Save the Planet.
Omtrent 100 byer verden rundt har meldt seg inn i C40.
Skjermdump C40
Hva er problemet?
C40 følger i fotsporene til Schwab og World Economic Forum. Woke er overalt, alt skal være bærekraftig, klimavennlig og inkluderende. Ved hjelp av equity skal alle mennesker ha det like bra – noe som i praksis betyr at alle skal ha det like dårlig.
For i de utopiske drømmene til C40 er det enkelte ting som kanskje betyr noe for de fleste som C40 og deres allierte ikke fokuserer på.
Individene mister alle former for frihet. Borgerne skal fratas sin eiendomsrett, sin velstand og sin ytringsfrihet. Å bo under et 15-minutters regime er i praksis som å bo i et utvidet fengsel.
Som Ida Auken fra WEF presenterte fremtidens by:
«Velkommen til 2030. Jeg eier ingenting, og jeg er lykkelig.»
Selv våre leide leiligheter skal være tilgjengelige for andre i de periodene vi beveger oss rundt i den lille boblen der vi får lov til å bevege oss. Yoga-timer eller forretningsmøter i stua vår mens vi er ute og spaserer eller sykler oss en liten tur.
Produkter er avskaffet og erstattet med «tjenester». Det åpenbare spørsmålet er: Hvem eier og leverer disse tjenestene?
En liten tyrannisk elite vil ha total kontroll i slike «smarte byer», med total overvåkning og full digital kontroll over vår tilgang til midler og våre eventuelle venner og bekjente. Vi har sett spiren til slike overgrep allerede, under Trudeau-regimets overgrep mot truckerne.
Hvert individ kan f.eks. bli tildelt en individuell klimakvote, dette diskuteres allerede, og teknologisk er det mulig at Kina har vist vei med sitt social credit system. Med pandemien som begrunnelse fulgte flere vestlige land etter. Et virkemiddel er digital ID. Krigen mot kontanter er et annet eksempel.
I tillegg bidrar vi selv, ved frivillig å la oss overvåke av telefoner, apper, «smarte» kjøleskap og tv-skjermer.
Byene vil i praksis deles opp i små bydeler som minner om middelalderens landsbyer. Dette gir full kontroll til dem som bestemmer, og total mangel på frihet for undersåttene.
Behovene til barn, eldre og funksjonshemmede overses. Vi skal forvandles til en liten del av en stor og lydig maurtue.
Offentlig-privat samarbeid minner om det Schwab kaller stakeholder capitalism. Dette er bare en fin måte å beskrive en situasjon hvor offentlige myndigheter og privat kapital kan utvikle, kontrollere og bygge sine formuer, kun sminket med litt klimafokus, sin sosiale bevissthet og noen smuler avlat til folket.
Slik oppstår den nye, globale føydalismen som jeg har advart mot tidligere. Tredje verdenskrig er i gang, og metoden er femte generasjons krigføring mot store deler av verdens befolkning.
Vi motstandere står foran en tilnærmet umulig oppgave, og våre motstandere er tilnærmet uovervinnelige, siden de kontrollerer mesteparten av ressursene og alle de tradisjonelle maktområdene.
Men de er få, og vi er mange. Sammen kan vi knuse dem, stanse utviklingen og kanskje klare å bevege oss noen millimeter i retning av et moderne demokrati som respekterer både individet, friheten og eiendomsretten.
Les også:
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!
