Det største problemet Norge står overfor, er ikke korrumperte politikere som har solgt seg selv til EU, FN, WEF, vindbaronene og klimaprofitørene, med påskudd om å redde hele kloden fra en sannspådd fremtidskatastrofe. Det største problemet er at tre millioner norske velgere ikke forstår hvor totalitær denne revolusjonen er. De fleste tror fortsatt at «energi-omstillingen» og klimamaset vil stoppe når resultatene blir ødelagt næringsliv, økonomi, natur og samhold. Da har man hverken forstått omfanget, dybden eller den totalitære fanatismen som driver den grønne revolusjonen.

Vi står midt oppi historiens første omvendte revolusjon: Her er det ikke folket som vil velte eliten og skape sitt nye samfunn til folkets fordel. Denne gang er det eliten som vil velte folket, og skape et nytt samfunn til elitens fordel. Og de er i ferd med å lykkes, for folk tror på fullt alvor at femtekolonnen fra EU, WEF, FN og BigCorporate vil kaste kortene frivillig når samfunnet smuldrer opp i krise etter krise – slik du opplever nå. Det er naivt.

Hele målet med å rasere det eksisterende samfunnet vårt, er å lage noe enda bedre, «grønnere, mer rettferdig og bærekraftig». Hva nå enn alt dét måtte bety. Den gigantiske «grønne omstillingen« av samfunnet vårt har vært ønsket av eliten siden før 1990-tallet og skal være ferdig gjennomført med full suksess i 2050. Ingenting kan gå galt, for de er genier alle sammen. I 2050 skal samfunnet være «resatt» til et slags «år null», hvor FNs 17 «bærekraftmål» skal være innført og gjennomført – så vi unngår en påstått miljøkollaps for hele menneskeheten i år 2100. Så sier profetene.

Naturligvis kan dette nye grønne fremtidsparadiset, fritt etter Maos modell, bare styres av de revolusjonære snobbene selv. De skal sitte med kontrollen, mens du skal betale og si takk. Da må de nok dessverre også innføre noen «forordninger» som sørger for at ingen kontrarevolusjonære eller statsfiendtlige krefter river dem av pidestallen eller kritiserer resultatene av den grønne katastrofen.

– Bærekrafts-revolusjonsrådet vil trenge ro for å komme i mål, og vi må knekke noen egg for å lage omelett, er en tenkelig forklaring fra de omvendt revolusjonære. Mye brukt når alt har gått galt. Som i Venezuela.

Hvor langt ned i trakta har vi kommet?
Ingen uavhengige organisasjoner avviser og kritiserer EU-elitens samfunnskupp på vegne av EU, FN, WEF og kyniske, internasjonale kapitalkrefter. Ingen sier STOPP!

Både NHO og LO er 100 prosent med på kuppet, for «klimamålene må nås». Akkurat det kommer aldri til å skje, i stedet vil de clairvoyante klimaforskerne komme opp med stadig nye ‘tippepunkt‘. Ingen av de store partiene på Stortinget har en politikk som vil stanse den grønne revolusjonen. Ingen av de største selskapene går til streik mot den revolusjonære galskapen.

Hydro, Equinor, Yara, SAS og IKEA er 100 prosent bak eliten i regjering, NHO og LO. De skåler sammen stadig oftere. Hverken Kirken, NAF, Røde Kors eller Bondelaget ytrer et pip mot Agenda 2030, Og hverken NRK, TV2 eller riksavisene kritiserer grunnlaget for revolusjonen med et knyst: Kritikk mot klimakrisen, klimatiltak, globaliseriing, «The Great Reset» og grønn energiomstillig er tabu. Eliten kan ikke feile, og målene vil nås – selv når resultatene viser klart at de feiler.

Alle logrer for elitens revolusjon, fordi den har blitt ustoppelig. Monsteret er ute av kontroll, og har blitt altomfattende og altoppslukende, og griper inn i alle sider av politikk og samfunn. Det ser man ikke minst når den smale organisasjonen «Styreforeningen» sender ut eposter der de inviterer til et tre timer langt, live nettkurs  av typen ‘Kom i gang med Bærekraftsrapporteringen’ til bare 5.050,- kroner for medlemmer. Det står å lese:

Dette er et kurs som gir deg en oversikt over hvilke verktøy og metoder som finnes innen rapportering av bærekraft. Du får en innføring i viktige prinsipper for rapportering, med utgangspunkt i standarden Global Reporting Initiative.

På kurset kan alle som sitter i styret for et AS lære seg om Bærekraftsrapportering. Nåværende og forventede krav fra myndigheter og EU. De vanligste sertifiseringsordningene for bærekraft. Oversikt over de vanligste standarder og metoder for klimaregnskap og rapportering av bærekraft. EUs taksonomi – klassifiseringssystemer – som har store konsekvenser, ikke bare for de største bedriftene. Og naturligvis kan du få nærmere innsikt i Global Reporting Initiative. Logre, logre.

Business handler ikke lenger om effektivitet, kostnadskontroll og inntjening

Styreforeningen inviterer altså ikke til kurset som alle bedriftseiere trenger, nemlig ‘Hvordan unnslippe kostnadene EUs bærekraftsrapportering påfører bedriften din’, eller ‘Hvordan kan norske bedrifter stoppe den ødeleggende  energiomstillingen?’

Også Styreforeningen logrer, og de vet de ikke har noe valg. Norges næringsliv blir styrt mot slakterbenken med grønne stålgjerder av frivillig tvang. Motstand er nytteløst. Det ser vi av tipsene vi får inn, sånn som dette:

Et mellomstort transportfirma som har kjørt varer for en grossist til byggebransjen i over 20 år, skulle bytte ut et par av lastebilene sine. Planen var å kjøpe brukte lastebiler, men grossisten krevde at de måtte kjøpe helt nye biler, med Euro 6-motorer. Slik innblanding i driften har nå blitt systematisert og lovpålagt: Nå krever grossisten at de kjøper batteri-lastebiler, ellers mister de oppdraget.

Batterilastebiler er imidlertid 3-4 ganger dyrere, blytunge, ineffektive, vanskelig å få tak i, og infrastrukturen med ladere vil også koste store summer.  Selv om transportselskapet får støtte fra skattebetalerne gjennom Innovasjon Norge, dekker det ikke de enorme kostnadene, og betalingen for transportoppdraget er naturligvis den samme, derfor vil ikke driften lønne seg lenger.

Slik kvernes norsk næringsliv langsomt i kne, til øredøvende stillhet fra NLF.

Hva gjør oganisasjonene med den økonomiske katastrofen?

Norsk Lastebileier-Forbund er ikke en miljøorganisasjon. Jobben til NLF er å sørge for at lastebileierne har gode, stabile rammevilkår og går overskudd, så folk kan beholde jobben. ‘Grønt skifte’ og prisen på drivstoff er en direkte trussel mot dette, og setter i praksis norsk næringsliv på NAV, med lua i hånda overfor myndighetene for å trygle om ‘støtte.

Så da kan man vel regne med at Lastebileierforeningens nettsider er fulle av advarsler, bedriftseiere som dokumenterer galskapen de er utsatt for, og en diskusjon om å gå til transportstreik mot Oslo, så eliten får smake sin egen medisin? Nope. Wrong‘o. NLFs sider er fulle av hvordan «overgangen til lavutslippsamfunnet» skal skje, og politiske artikler som «Lovende utvikling med innfasing av nullutslippslastebiler». 

Dette er  blank løgn og sleip propaganda, og nøkterne lastebileiere flest vet det, men finner seg i det. NLF graver medlemmenes grav, på vegne av grønne politikeres samfunnseksperimenter. Akkurat det samme gjør LOs leder Peggy Hessen Følsvik, som opptrer som medlem av en miljøorganisasjon når hun uttaler:

Hvorfor det? Basert på hva? Norsk næringsliv er dominert av små lokale bedrifter. Det er lokale butikkene, bakeriene, frisørene, tannlegene, entreprenørene, verkstedene og tusen andre bransjer fulle av LO-medlemmer som utgjør ryggraden til norsk næringsliv. Det er de som sysselsetter flest folk. Hvordan i huleste er de avhengige av at «Norge når klimamålene»? Hvorfor? Forklar det, kjære LO-leder!

Sannheten er at klimamålene utgjør en administrativ og økonomisk bombe som burde være totalt likegyldig for norsk næringsliv. Men alle organisasjonene deres har kortsluttet på samme tvangstanke: ‘Vi må oppnå våre klimamål’.  Det er en massepsykose vil ikke har sett maken til siden den late drittsekken Mao skulle gjøre Kina til en korn-supermakt gjennom å drepe alle spurvene.  Ingen våget å mukke – og så sultet de ihjel.

Hvordan stopper man elitens samfunnskupp?

Det er egentlig utrolig at eliten kan komme halvveis i en eksperimentell samfunnsrevolusjon, uten at velgerne forstår hva som foregår. Jeg tror sant og si mange partipolitikere selv ikke forstår ondskapen de er med på, kamuflert som ‘visjonært’ og «fremtidsrettet’.  Men ‘bærekraftsmålene‘, ‘energiomstillingen‘ og ‘klimamålene‘ er feberfantasier.

De har aldri hatt noen forutsetninger for å fungere – hverken økonomisk, matematisk, fysisk, logisk eller empirisk. Eliten jakter regnbuer som aldri vil kunne fanges, og det finnes ikke noe gryte med gull til slutt. Alt er massesuggesjon og selvbedrag. En meningsløs og altoppslukende heksejakt på CO2-hekser, og det vil ende som massehysteri alltid gjør.

For når den fjerde statsmakten løper de revolusjonære elitens ærend, og konsekvent forsvarer alle sider av ‘omstillingen’, har ikke vanlige folk noen forutsetning for å forstå hva som egentlig foregår. Men regningen kommer, for som revolusjoner flest, så kan heller ikke utfallet av denne ‘omstillingen’ kontrolleres.

Konsekvensene av WEFs «The Great Reset«, FNs «Agenda 2030» og Merkels «Energiewende» har såvidt begynt å ramme folks hverdag. Elitens løsning er nemlig å øke tempoet på revolusjonen – fordi de er middelmådigheter, grepet av gruppetenkning, revolusjonær fanatisme og elitens hybris.

Det vil ende med en økonomisk kollaps, global resesjon og kanskje global matmangel.

Det er lett å starte en revolusjon. Men det er umulig å styre utfallet.

Les også:

Terapitime for LO-leder med tvangstanker

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp bøker fra Document!