Russlands offensiv kan allerede være i gang

Russisk Grad-rakettbatteri i aksjon i Ukraina. Foto: Russian Defense Ministry Press Service via AP

Ukraina og flere vestlige allierte har lenge spådd at russerne snart vil starte en stor offensiv. Tankesmien ISW mener den allerede er i gang og har pågått en tid.

Flere har pekt på årsdagen for invasjonen i Ukraina 24. februar i fjor som et mulig tidspunkt for en offensiv. Det har vært antatt at den i hvert fall vil starte før Ukraina får forsyninger med moderne stridsvogner, skriver NTB.

Russland antas å ha flyttet store styrker mot fronten i Øst-Ukraina, som en forberedelse til en nær forestående offensiv.

Nå sier analytikere ved amerikanske Institute for the Study of War at mye tyder på at offensiven har startet allerede, men at det har skjedd gradvis.

– Russiske styrker har igjen tatt initiativet i Ukraina og har påbegynt sin neste store offensiv i Luhansk, skriver tankesmien i sin daglige rapport.

ISW mener Russland allerede har trappet opp aktiviteten nordøst i Ukraina, og at denne offensiven har pågått en tid. Men tankesmien sier også at ukrainske styrker så langt har hindret russerne i å gjøre betydelige fremskritt.

At det allerede er startet en offensiv fra russernes side, hevdes også i den daglig oppdaterte, svenske forsvarsbloggen Cornucopia . Her berettes det at russerne i senere tid har hatt spesielt store tap av stridsvogner og pansrede kjøretøy, hvilket tolkes som et tegn på at man igjen kjører frem slike i offensive operasjoner.

En tid har slike tap vært relativt små, da krigen har vært mer statisk. Nå er dette altså endret, ifølge bloggen.

Cornucopia fortsetter:

Detta kan i sin tur bero på att man skickar in mekaniserade reserver där man tycker sig uppnått genombrott som runt Krasna Hora som tillsammans med Paraskoviivka håller på att inringas mellan Soledar och Bakhmut enligt DeepstateMaps visuellt bekräftade lägeskarta.

Det anses uansett som sannsynlig at russerne vil markere ettårsdagen for invasjonen, 24. februar, på et eller annet vis. En militær ekstrainnsats i en eller annen form har vært forutsett.

Spørsmålet en del stiller seg, er hvor store reserver av mannskap og fungerende utstyr russerne per nå faktisk har å sette inn i nye offensive operasjoner av en viss størrelse.

Fra Kremls side ble invasjonen innledningsvis omtalt som en rask og effektiv militær spesialoperasjon, gjennomført med begrensede, stående styrker.

Nå har denne blodige krigen snart pågått i 365 dager, og det skal være mobilisert hundretusenvis av menn fra det russiske samfunnet. Per i dag er det lite som tyder på at en slutt på det hele er snarlig forestående.

Det er heller ingen utsikter til noen fredsforhandlinger i nærmeste fremtid.

Senest i går bekreftet USAs utenriksminister Antony Blinken og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse at det ligger på bordet et tilbud til Russland om fredsforhandlinger dersom russerne trekker seg ut av områdene de har okkupert siden 24. februar.

Men ifølge Blinken har president Putin stilt som krav at eventuelle fredsforhandlinger må bygge på at Russland skal beholde de områder landet til nå har okkupert.

Blinken sa på pressekonferansen at det derfor i dag ikke er grunnlag for fredsforhandlinger, og at russerne later til å være innstilt på å fortsette krigen og angrepene mot Ukraina.

– President Vladimir Putin har ingen genuin interesse i diplomati akkurat nå, sa utenriksminister Antony Blinken under pressekonferansen.

– Den beste måten å fremskynde utsiktene for ekte diplomati på, er å fortsette støtten og sørge for å bikke overtaket på slagmarken i favør av Ukraina, tilføyde Blinken.

Les også: