Rødt åpner for å være med på Ukraina-forlik

Rødt mener at Norge ikke skal gi våpen til Ukraina, men partiet kan være med på at det gis pengestøtte som Ukraina bruker til å kjøpe våpen selv.

Bakgrunnen er regjeringens forslag om støttepakke til Ukraina.

Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum la mandag fram en storstilt hjelpepakke til Ukraina. Planen er å bistå med 15 milliarder kroner hvert år i fem år. Pengene inkluderer midler til våpenhjelp og gjenoppbygging.

I tillegg skulle det settes av 5 milliarder ekstra til land i sør som er rammet av krigen.

Rødt er i utgangspunktet mot å gi penger til våpen i Ukraina, men kommer nå med et forslag til løsning, melder NTBs Anne Marjatta Gøystdal.

– Rødt støtter målene, de økonomiske rammene og varigheten som regjeringen skisserer for Ukraina-programmet, sier partileder Bjørnar Moxnes til NTB.

Men Rødt ønsker ikke å gi våpen direkte til Ukraina. De vil heller gi støtten i penger, slik at Ukraina selv kan kjøpe inn våpen.

– Vi vil foreslå at dette beløpet omdisponeres til støtte til den ukrainske staten som landets myndigheter kan bruke slik de finner hensiktsmessig i tråd med prinsippene for antikorrupsjon, sier Moxnes.

På denne måten kan Rødt omgå den pågående diskusjonen innad i partiet, hvor det er uenighet når det gjelder leveranser av våpen. Moxnes mener det er en skillelinje om donasjonen handler om våpen eller pengestøtte som brukes til våpen.

– Vår vedtatte politikk er i dag å ikke støtte norske våpenleveranser, men uansett syn på våpenhjelp er det Rødts syn at Ukraina fører en legitim motstandskamp. Derfor har Rødt aldri tatt til orde for noen våpenembargo mot Ukraina som etterlater landet forsvarsløst.

Rødt legger vekt på Ukrainas selvråderett. Bistand må være hjelp, og ikke et lån, og det må heller ikke stilles krav om næringsmessige eller andre motytelser, understreker de.

– Det Ukraina forplikter seg til, er å bekjempe korrupsjon og sørge for at norske midler går dit de skal, sier Moxnes.

Regjeringen ønsker bred politisk støtte, og målet er et bredt forlik i Stortinget om Ukraina-pakken, som ble forhandlet frem mellom regjeringen og SV. Rødt ser nå ut til å være i boks, såfremt det å sende penger i stedet for våpen er akseptabel løsning for de andre partiene.

Fremskrittspartiet på sin side er kritisk til de 5 milliardene som bevilges til land i sør, og har varslet at de ikke kan godta denne ekstrabevilgningen.

– Dette med økt støtte til landene i sør er en oppfordring fra budsjettavtalen mellom regjeringen og SV. Det er viktig for SV å øke bistandsprosenten, men det ønsker ikke Fremskrittspartiet, sa FrPs Hans Andreas Limi 6. februar.

Men både Rødt, MDG og SV ønsker at Norge som et minstemål må nå bistandsmålet om 1 prosent av bruttonasjonalprodukt.

– Vi mener at som et minimum burde regjeringen ha møtt bistandsprosenten med denne pakken. MDG mener langt mer av Norges ekstrainntekter må gå til Ukraina, fornybar energi i Europa og andre fattige land i krise. Vi kommer likevel til å strekke oss langt for å bli med på pakken, sier MDG-leder Arild Hermstad.

SV sier det er uaktuelt å frikoble bistand til land i sør fra avtalen.

– I våre innspill har vi understreket behovet for å nå bistandsprosenten i 2023, det er et viktig signal i en tid hvor mange land kutter i bistand. Vi har også foreslått en åpning for at midlertidig økt bistand til land i sør kan gjentas også etter 2023, siden det er fare for at den desperate situasjonen knyttet til matforsyning og inflasjon vedvarer, sier partileder Audun Lysbakken.

Rødt ønsker å øke bistandsbudsjettet kraftig, i tillegg til å bidra med 75 milliarder over fem år til Ukraina.

Moxnes sier at bistandsmålet på 1 prosent av brutto nasjonalinntekt må bestå, i tillegg til Ukraina-programmet.