Er grensene til Ukraina, 8000 kilometer fra USA, mer hellige og mer verdt å ta eksistensiell risiko for enn USAs eget luftrom og grense i sør? Dette, og flere andre spørsmål, stiller Victor Davis Hanson i American Greatness. Paradoksene står i kø.
USA leverer stadig mer avanserte og mer dødelige våpen til Ukraina. Hanson finner det merkelig at både venstresiden og de etablerte delene av høyresiden er så villige til å ignorere at krigen i Ukraina beveger seg mot skremmende konsekvenser og sjokkerende høye dødstall. Samtidig rasler Putin med atomvåpnene sine.
De insisterer på at Putin bare rasler med sablene. Dette kan godt stemme, sier Hanson. Men er det virkelig slik at det at Putin er syk og mister status både ute og hjemme reduserer sjansen for at han i desperasjon bruker sine verste våpen?
Supposedly, in his diminished and discredited state, Putin would not dare to set off a tactical nuclear weapon (as if diminished and discredited leaders are not more likely to do so).
Selv om man ignorerer risikoen konflikten i Ukraina medfører, særlig med Natos innblanding i det som fremstår mer og mer som en klar og tydelig stedfortrederkrig, så kan man ikke ignorere en kinesisk spionballong som får sveve fritt over USA i dagesvis.
Først etter offentlig press og massiv mediedekning klarte Biden-regimet å skyte ballongen ned, etter at ballongen hadde fått fullført hele sitt oppdrag.
Dessuten: Siden en slik ballong har bedre overvåkningsevne enn satelitter, så kan den også utvikle offensive kapasiteter. Det kan også tenkes at kineserne sendte denne ballongen som en test, for å sjekke hvordan amerikanske myndigheter reagerte på et såpass åpenbart inngrep.
Det virker derfor meningsløst at Biden-regimet nølte så lenge, og virket uvillige til å konfrontere Kina. Kina er tross alt USAs absolutt største rival, både økonomisk og geopolitisk.
Kontrasten til hvordan Biden-regimet opptrer i Ukraina er skrikende, mener Hanson.
Why discount the dangers of strategic escalation in a third-party proxy war, but exaggerate them to the point of stasis when a belligerent’s spy balloon crosses the U.S. heartland with impunity?
Are the borders of Ukraine more sacrosanct and more worthy of our taking existential risks than our own airspace and southern border?
Det virker som om hele eliten av krigshissere har glemt at russerne gikk inn i Ukraina allerede i 2014. Invasjonen i 2022 var bare en utvidelse og opptrapping av en langvarig konflikt.
Hvorfor fikk Putin gjøre akkurat som han ville i 2014, mens holdningene etter februar 2022 er snudd helt på hodet?
I 2012 snakket USAs president Barack Obama med Putins løpegutt og Russlands daværende president Medvedev i Seoul, South Korea. Den gangen sa Obama følgende:
On all these issues, but particularly missile defense, this, this can be solved, but it’s important for him to give me space. . . . This is my last election . . . After my election, I have more flexibility.
«Him» må antas å bety Putin.
Obamas «fleksibilitet» inkluderte at han kansellerte et lenge planlagt amerikansk luftforsvarssystem i Polen og Tsjekkia. Og Putin oppfylte Obamas ønske om å få bli gjenvalgt i fred og ro. Først 16 måneder etter at Obama var gjenvalgt invaderte Putins styrker Krim og de østlige delene av Ukraina (Donetsk/Luhansk).
Dermed var avtalen mellom Obama og Putin i boks: Russerne ventet med invasjonen til etter at Obama ble gjenvalgt, og Obama viste «fleksibilitet» ved å stanse våpenleveransene til Polen og Tsjekkia.
Det er uforståelig at støttespillerne til våpenleveransene til Ukraina i dag virker å ha glemt hva som skjedde i 2014, mener Hanson. Hvorfor ble ikke Obama anklaget for «russia collusion» i 2014?
Did James Clapper in 2014 smear Obama as a “Russian asset” as he did Donald Trump in 2017?
Kanskje Biden-regimets patetiske fiasko angående tilbaketrekningen fra Afghanistan kan ha forsikret Putin om at USA under Biden ville være like medgjørlige og «fleksible» som USA under Obama?
Både i 2014 og i 2022 virker det som om Kreml kalkulerte med at USA ikke ville reagere seriøst på russisk aggresjon mot Ukraina.
The common denominator in both cases was Moscow’s apparent conclusion that foreign policy under the Obama-Biden continuum was viewed as indifference to Russian aggression.
Dette åpner et skremmende spørsmål: Ble Putin så sjokkert over den skarpe reaksjonen fra USA, med støtte fra de fleste Nato-land i Europa? Kan dette være en forklaring på hvorfor Putin var villig til å inngå en våpenhvile allerede i mars?
Dette vet vi ikke, men det vi vet er at selv om både Zelenskyj og Putin var villige til å inngå en våpenhvile, ble avtalen punktert av vestmaktene med Boris Johnson i spissen, støttet av et vaklende Biden-regime.
– Vestmaktene blokkerte en våpenhvile tidlig i Ukraina-krigen
Hvorfor startet ikke våpenleveransene til Ukraina i 2014? Dette kunne kanskje ha forhindret det russiske angrepet i februar 2022.
Trump ble stilt for riksrett for å forsinke leveranser av våpen til Ukraina. Men dette var tross alt våpen han hadde lovet, og de ble tilslutt også levert.
Ettertiden har vist at Trump hadde godt grunnlag for å forsinke våpenleveransen, siden han begrunnet dette med mistanker om at både Biden-familien og myndighetene i Ukraina var gjennomsyret av korrupsjon.
Trump forsinket leveransene, men leverte som sagt våpnene etter hvert. Trump ble stilt for riksrett. Hvorfor ble ikke Obama og Biden stilt for riksrett, etter å ha nedlagt veto mot å utlevere våpen til Ukraina?
Vi ser et lignende paradoks i forbindelse med oppbevaring av hemmeligstemplede dokumenter. Biden og hans allierte kom med harde anklager mot Trump etter Mar-a-Lago, selv om Biden på dette tidspunktet visste at han hadde gjort akkurat det samme selv.
Biden-familien er gjennomkorrupt, og bevisene er overveldende når det gjelder tvilsomt samarbeid med både Ukraina og Kina. Oppbevaringen av hemmeligstemplede dokumenter er minst like ille som det som ble oppdaget i Mar-a-Lago.
Allikevel blir Bidens ugjerninger først skjult – deretter ignorert – av løgnere i FBI og et mediekorps som ser som sitt eneste mål å forhindre at Trump blir president igjen.
Man bør også stille seg spørsmålet: Hvorfor var Putin så aggressiv i 2014 og 2022, mens hans opptreden i Trump-perioden (2017–2021) var helt annerledes?
Forklaringen virker å være president Obama og president Biden. Alle husker vel Obamas «røde linje» i Syria, som bokstavelig talt rant ut i sanden. Deretter en altfor rask tilbaketrekning fra Irak, som førte til fremveksten av Den islamske stat (IS).
Så fulgte Biden opp med katastrofen i Afghanistan.
Nå er USA involvert i en krig som kan bli langvarig, uten klare definerte mål og uten en klar strategi.
– USA mangler en realistisk plan i Ukraina, atomkrig en reell mulighet
Kina sitter på sidelinjen og observerer. Tapene er enorme, allerede kan krigen i Ukraina ha kostet over 200.000 døde og 300.000 sårede, den mest dødelige krigen siden Vietnam.
Hanson kommer med ti forslag, som etter hans mening kan skape bredere folkelig støtte i USA for å fortsette den militære hjelpen til Ukraina.
1: USA må være like faste og avskrekkende mot Kina som mot Russland.
2: Man må anerkjenne at krigen i Ukraina delvis skyldes at USA ikke evnet å fremstå avskrekkende hverken mellom 2009 og 2016, og heller ikke i 2021.
3: Skal man beskytte grensene i Ukraina, må man også beskytte eget luftrom og ikke minst grensen i sør.
4: Alle som krever mer våpen til Ukraina må samtidig kreve opprustning av det amerikanske forsvaret, og sørge for at også USA er beskyttet.
5: De som klager over russisk innblanding i amerikanske valg, kan ikke ignorere hvordan Ukraina blandet seg inn i valget 2016, symbolisert ved hvordan Clinton-troppene uten skrupler samarbeidet med Alexandra Chalupa, Valeriy Chaly, Serhiy Leshchenko, Oksana Shulyar, og Andrii Telizhenko – for ikke å snakke om Biden-familiens samrøre med Burisma.
6: Man kan ikke lenger stole på spådommene til etterretningstjenesten eller Pentagon, siden de har tatt så grovt feil så mange ganger de siste årene.
7: De som mener forhandlinger om Krim og Donetsk/Luhansk er fullstendig utenkelig, må forberede det amerikanske folket på hva som kreves for å kaste russerne ut av begge disse områdene. Her snakker man om enorme kostnader og en klar risiko for kjernefysisk konflikt, særlig hva angår Krim.
8: De som ønsker Ukraina velkommen inn i Nato, må sørge for at alle forstår at et eventuelt nytt russisk angrep på Ukraina da vil medføre verdenskrig.
9: Man kan mislike det, men USA må tolerere at krigen i Ukraina har knyttet Russland og Kina tettere sammen, og begge øker sin støtte til land som Nord-Korea og Iran. Samtidig lokker Kina og Russland land som Tyrkia og India inn i sine sirkler.
10: Siden Kina er en langt mer alvorlig trussel for USA enn Russland, må alle som ber om mengder av våpen til Ukraina, innta samme holdning når det gjelder Taiwan, selv om disse to konfliktene skulle eskalere samtidig.
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!