Regjeringen har med tilslutning fra Stortingets venstrevridde flertall avviklet ordningen med fritt behandlingsvalg på helseområdet.

Ordningen ble innført av Solberg-regjeringen og det stortingsflertallet den lente seg på. Poenget var å øke behandlingskapasiteten og skape større mangfold i helsetilbudet ved at private tjenester fikk større anledning til å supplere det offentlige helsevesenet. Private tilbud er dessuten ofte mer innovative og nyskapende, ikke minst på det psykososiale feltet.

Det er i Norge bred enighet om at helsevesenet er et offentlig ansvar – finansiert av fellesskapet og hovedsakelig drevet av offentlige institusjoner. De er få her til lands som ønsker seg et amerikansk system hvor sykehusbehandling i hovedsak finansieres gjennom individuelle forsikringer. Private tilbud er i Norge helt marginale og utgjør bare en prosent eller to av spesialisthelsetjenestens totale kapasitet.

Solberg-regjeringen ønsket å øke pasientenes rettigheter ved fritt behandlingsvalg. Når en pasient etter henvisning fra fastlegen var innvilget behandling, kunne det velges fritt mellom ulike institusjoner – som i alle tilfelle var offentlig finansiert.

Det ble for mye for Støre-regjeringen, som ga etter for vulgærpropaganda om at fritt behandlingsvalg gir private sykehus «sugerør i sykehuskassene». Regjeringens løsning er fritt sykehusvalg – det vil si at en pasient bare kan velge mellom statsdrevne sykehus.

Dette minner oss om gamle Øst-Tyskland. DDR var opptatt av å gi innbyggerne og omverdenen et skinn av demokrati og hadde derfor tilsvarende politiske partier som i Vest-Tyskland. Problemet var bare at også deres kandidater alle var trofaste kommunister. Folks «valg» ble helt illusorisk – «Same shit, new wrapping», som det heter på engelsk.

Regjeringens suspensjon av fritt behandlingsvalg er ikke gjort av hensyn til pasientene, men av ideologiske årsaker. Venstresiden jubler, pasienter fortviler.

NRK formidlet for en tid siden historien om Frida fra Bergen og hvordan retten til fritt behandlingsvalg reddet hennes liv i kampen mot anoreksi. Hennes tante skrev at «uten fritt behandlingsvalg hadde Frida vært et innrammet bilde». Takket være et privat helsetilbud fikk Frida livsgnisten tilbake. Hun har nå fullført utdanning og er i fast arbeid.

Adresseavisen fortalte før jul om den 45-årige ruspasienten Krister, som sa at han ville vært død om det ikke var for behandlingen han fikk ved den private institusjonen Allostiftelsen. Krister hadde vært rusavhengig i 30 år, men med sine sammensatte lidelser havnet han i det offentlige apparatet mellom to stoler. – Jeg har prøvd mye, men det offentlige har ikke funket for meg i det hele tatt. Fritt behandlingsvalg er for veldig mange nøkkelen til å komme seg ut av sine rus- og psykiatriproblemer, sier han.

Forsvarets Forum melder at Modum Bad, som er ett av få tilbud med kompetanse på behandling av skadde veteraner, må kutte 3000 liggedøgn i året som følge av regjeringens ideologiske fremrykning. Omsorgen for veteraner fra Forsvarets utenlandsoperasjoner er dårlig fra før. Nå blir det enda dårligere. Et stort antall veteraner med psykiske senskader har fått vellykket behandling på Modum. Av ideologiske årsaker blir tilbudet svekket.

Private helsetilbud er ingen trussel verken mot velferdsstaten eller statlige sykehus. Den virkelige trusselen i politisk forstand er at vi gradvis går mot et todelt helsevesen hvor bare velstående mennesker og folk med helseforsikring får privat helseassistanse.

Ap var en gang et resultatorientert parti. Nå ser de seg om med ideologiske briller.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!