Rasmus Paludan har med sine brenninger av Koranen gjort seg ekstremt upopulær blant alle medier og politikere: «Selvfølgelig skal vi beskytte ytringsfriheten, MEN Paludan bruker den ikke, han misbruker den. Vi vet godt at muslimer blir utagerende når bibelen deres kritiseres. Ja, i virkeligheten blir de hysteriske og voldelige når du kritiserer dem for noe. Men vi har blitt vant til det. Vi har lært at all kritikk av det islamske sosiale systemet er islamofobi, så det har vi stoppet. Hvem vil være islamofob? Det er det samme som et sosialt eksil. Vi må alle være her. Også de 500 000 muslimene vi har invitert til landet. Også nå som vi har meningsmålinger som tydelig viser at 77 prosent av alle muslimske innvandrere og deres etterkommere vil ha den danske grunnloven erstattet av sharia-loven, da må vi likevel møte dem til en viss grad. I hvert fall hva Rasmus Paludan angår, som i tillegg til sine vanvittige provokasjoner koster samfunnet millioner av kroner for en beskyttelse han neppe fortjente. Vi kunne fortsatt beskytte ytringsfriheten ved å tillate Paludans hatefulle taler og brenninger, men bare på en øde øy eller på Råbjerg Mile. Om vinteren. Da vil nok muslimene gi oss sjelefred igjen. Vi ønsker tross alt «fred i dette landet».
Islams bibel består av tre ‘testamenter’: Koranen, hadithen (tradisjonenes bok) og siraen (Muhammeds biografi), som alle anses som hellige av muslimer og Allahs vilje. I motsetning til den kristne bibel handler de hellige bøkene svært lite om tro, nestekjærlighet, forholdet mellom Gud og mennesker, tvil, synd og tilgivelse. Den islamske bibelen er en guide til hvordan muslimen skal leve livet sitt fra morgen til kveld, fra vugge til grav med profeten Muhammed som det lysende forbildet. Islams bibel inneholder også et fullstendig totalitært sosialt system, som enhver muslim har en plikt til å realisere etter beste evne. Når Rasmus Paludan tenner på Koranen, brenner han ikke bare en hellig bok, men også den islamske grunnloven, som muslimer anser for å være gitt av Allah og derfor er hellig og uforanderlig.
Når det islamske sosiale systemet er uforenlig med den demokratiske rettsstaten, er det fordi islamsk politikk er hatefull, diskriminerende og voldelig mot alle ikke-muslimer. Nidkjære vestlige islamske forskere har vist at Koranen inneholder flere hatefulle uttalelser mot jøder enn til og med Hitlers «Mein Kampf», som fortsatt er en bestselger i de islamske kulturmiljøene. I islam er det bare troende menn som er ekte mennesker. Kvinner, jøder, kristne, ateister, hinduer, ja, alle ikke-troende muslimer er undermennesker og må underkaste seg muslimers vilje og instruksjoner. Utro kvinner, seksuelle minoriteter og frafalne straffes med døden. Islam dikterer halshugging, korsfestelser og amputasjoner for trivielle forbrytelser, og kjemper hardt for å etablere disse sharia-prinsippene uansett hvor muslimer bor.
Vi bør derfor se Rasmus Paludans provokasjoner som et hatets speilbilde. Islams provokasjon mot det vestlige folkestyre, toleranse og rettsstat, vender Paludan seg mot islam selv med sin ultimate handling mot islamsk tyranni gjennom brenning av islams bibel og grunnlov. Paludan viser islam det samme hatet, den samme forakten som islam viser oss. Reaksjonene viser tydelig forskjellen mellom demokrati og tyranni. Enhver kritikk av islams politiske system oppfattes av muslimer som utålelig islamofobi, som utløser overgrep, vold, drapstrusler eller utbredte terrorhandlinger i Allahs navn, slik vi har sett i mange europeiske land. Flere fremtredende danske politikere, journalister og kunstnere må ha PET-beskyttelse for å overleve islamske hevnaksjoner. Hva ville skje hvis muslimer brente Bibelen og grunnloven midt i Kgs. Nytorv i rushtiden? Ingenting. Absolutt ingenting, annet enn noen latter og hoderysting fra de forbipasserende. Men når Paludan brenner islamske politiske og religiøse verk, er det ingen ende på truslene om vold og død fra de fornærmede. Og dessverre ingen ende på vår egen hellige forargelse og fordømmelse over at han kan klare å fornærme kjærligheten og fredens religion.
Rasmus Paludans demonstrasjoner er trolig en bevisst provokasjon av sharias voldebevegelse, men er like mye en demonstrasjon mot at det danske samfunnet har underkastet seg voldsmannens vetorett. Vår feige pseudo-toleranse forbyr oss å konfrontere sharia-tyranniet som har plaget livene til fremtredende forkjempere for frihet og folkestyre som Pia Kjærsgaard, Naser Khader, Flemming Rose og Kurt Westergaard. I stedet har vi motvillig og engstelig akseptert at vi må finne oss i terror og tyranni fra shariabevegelsen hvis den ser seg utfordret. Danskene er blitt en samling værhaner. Det er dette Paludans demonstrasjoner handler om: Ikke bare hatet mot islams terror, men forakten for et dansk samfunn som er besatt av et politisk og kulturelt dødsønske. Vi skal jo alle være her. Sammen.
