Når smerten i nåværende situasjon blir større enn smerten ved endring, først da vil folk endre seg. Norge er blant verdens mest konforme folkeslag, med en feit og tung stat som flertallet direkte eller indirekte er blitt avhengig av økonomisk.
Vi opplever en stat som begynner å ta over for kirka på de moralske oppgavene og som overhodet ikke kan karakteriseres som «nøytral». Nå beveger vi oss dit at alle som får penger av staten, må mene det staten mener. Trossamfunn, friskoler og foreldre er under statlig press, påført av både høyre- og venstresiden. Staten vil ha enerett på konverteringsterapi, fysisk og psykisk.
I Norge er det høy terskel før man kjenner på smerte, og dermed er det ingen grunn til å forvente endring med det første heller.
Men strømselskapene har nå mulighet til å fjernstyre strømmen til alle hus, som var et krav fra EU for å bli med på Acer-avtalen. Vi står overfor trusler om strømrasjonering. Ideologiske politikere vil ikke forstå at vindmøller ikke er løsningen på det økende kraftbehovet, det forstørrer bare problemet og behovet for stabiliseringskraft.
Vi står overfor ytterligere renteøkning, matprisøkning, matvarekrise, med tidenes verste strømpriser påført av utenlandskabler gjennom falske argumenter fra Statnett, uten at det fikk konsekvenser for noen. Vi opplever etterdønninger etter en politikerskapt koronakrise, med lavere lønnsvekst og mindre kjøpekraft. Og vi er lært opp til at sentralbankene sitter på «løsninger».
Vi står overfor en valutakrise, dollaren er truet av BRICS-landenes satsning på en ny gullstandard-støttet valuta. Det har vært trykket opp 80 % av all dollar noensinne produsert, bare de siste tre årene. Land med FIAT-valuta vil trues av kollaps ved en ny global reservevaluta. En valuta alle u-land vil låne penger i med lavere rente og inflasjon enn dollaren.
Vi står overfor en økt trussel om ny verdenskrig på grunn av at noen få vestlige land er enige om at krigen i Ukraina er «en krig om verdensdemokratiet» og derfor må bekjempes og vinnes militært for enhver pris (bare ikke med vårt eget blod, da). Det er bare et tidsspørsmål før dette eskalerer utenfor vår fatteevne.
Krigen kan bli veldig langvarig og katastrofal for alle, eller veldig kortvarig og like katastrofal for alle. Ingen ser ut til å ville stoppe den på en realistisk måte. Det er umoralsk å tenke slik. Utålelig, faktisk.
«For din sikkerhets skyld» eller «for å redde klimaet» eller «på grunn av krigen» eller «for verdensdemokratiet» – velg selv hvilket argument som passer best i en navngitt, politikerskapt krise.
«Når smerten i nåværende situasjon blir større enn smerten ved endring, først da vil folk endre seg.»
Én ting er sikkert, de hyperrike har tjent og tjener fortsatt sinnssyke mengder penger på alle disse krisene og krigene. Mange av dem doblet sin formue under koronakrisa, hvordan gikk det an? Ja, de hyperrike sitter trygt og godt utenfor alle lovendringer, kriser, kriger, matmangel og trusler fra totalitær styring.
Men selv om noen få navn har eierskap i det meste som går godt eller påfører vondt, er det som om media ikke våger å stille noen av dem kritiske spørsmål. Og det er kanskje fordi de fleste av de meningsbærende mediene og sosiale medier er eiet av dem.
Jeg tror det kommer endringer. Spørsmålet er bare hvor mye smerte vi må holde ut før endring blir en aktuell tanke.
For dem som følger med er det mange skygger som truer. Men frykt ikke. Det er bare verden som gjør det verden gjør og alltid har gjort.
Det eneste verden er redd for, er vekkelse.
Les også:
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
