Frykt for utenforskap gjør at mange foreldre gir barna mobil og tilgang til sosiale medier tidligere enn de egentlig ønsker, viser en rapport fra Medietilsynet.
Norske barn får mobiltelefon stadig tidligere. 17 prosent av barna fikk sin første mobil før de var sju år, mens 93 prosent av alle barn mellom ni og elleve år i dag har egen mobil. I tillegg er halvparten av ni- og tiåringene i sosiale medier, ifølge Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2022.
Dette til tross for at foreldre forstår at barna kan bli eksponert både for innhold og situasjoner som de kanskje ikke er modne nok til å håndtere, fremgår det av rapporten.
– For at foreldrene skal føle seg tryggere på valgene de tar, bør det offentlige gi tydeligere og mer samstemte råd. Det ønsker Medietilsynet å bidra til, sier direktør Mari Velsand.
Smarttelefon åpner opp for bruk av sosiale medier, og det kan gjøre det vanskelig for foresatte å vite hva barn og unge eksponeres for på internett.
– Selv om foreldrene forstår at barna kan bli eksponert både for innhold og situasjoner som de kanskje ikke er modne nok til å håndtere, får mange barn tilgang til sosiale medier før de er 13 år. Ifølge foreldrene er hovedårsaken frykt for at barna skal falle utenfor, forklarer Velsand.
Dette kommer fram i rapporten «Digitale dilemmaer» fra Medietilsynet, der ti ulike norske familier med barn fra ni til tolv år er intervjuet om sine erfaringer med den første tiden med mobiltelefon. Rapporten, som offentliggjøres i anledning Safer Internet Day 7. februar, utforsker og utdyper funn fra spørreundersøkelsen Barn og medier 2022.
For å beskytte unge mot skadelig innhold og andre negative konsekvenser, har enkelte tatt til orde for høyere aldersgrense.
– Både aldersgrenser og andre tiltak er det viktig å få en debatt om. Fra våre undersøkelser vet vi at mange foreldre opplever å stå alene når de skal velge hva barna skal få lov til i det digitale, og de etterlyser tydeligere råd og anbefalinger. Ulike offentlige myndigheter bør samarbeide om å utvikle tydelige, kunnskapsbaserte og samstemte råd, sier Velsand.
Velsand viser til at et naturlig forum for et slikt arbeid kan være arbeidsgruppa som nå utvikler en handlingsplan for en nasjonal strategi for trygg digital oppvekst, «Rett på nett».
Medietilsynet samarbeider med Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet, Datatilsynet og Forbrukertilsynet om å utvikle handlingsplanen.
Les også:
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!
