En vindturbin til Equinors havvindprosjekt Hywind Tampen sammenstilles i Gulen kommune mens statsminister Jonas Gahr Støre, LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid er på besøk i området den 7. juni 2022. Foto: Bjørnar Morønning / NTB.

På mindre enn ti år er strøm, Norges mest stabile og mest samfunnskritiske funksjon, omgjort til samfunnets mest kaotiske, volatile og samfunnstruende problem.

Løsningen på dette «uforutsette» problemet er angivelig å dele ut strømstøtte, samt bygge ut vanvittige mengder av mer kraft, noe som har skapt en merkverdig offentlig debatt: Skal Norge satse videre på vindkraft, eller skal Norge åpne for kjernekraft? Det er dessverre en tulledebatt frakoblet realitetene: Satser man på vindkraft, må man også bygge kjernekraft.

I virkeligheten trenger ikke Norge noen av delene, for både kraftmangelen og det voldsomme kraftbehovet er en profitabel myte, bygget på propaganda og falske premisser:

Et grunnleggende grep innen propaganda og massepåvirkning er å kontrollere premissene. Klarer man å styre premissene for en debatt, styrer man også utfallet av debatten – og sikrer at det i praksis ikke foregår noen debatt. Gjennom 20 år har den internasjonale vindkraftindustrien systematisk drevet lobbyvirksomhet for å kontrollere både fakta, premisser og politikere. De har systematisk kjøpt opp norske politikere og fagfolk som lobbyister, og nå verper gullgåsa deres flere hundre milliarder skattekroner på et produkt som er verdiløst og attpåtil skaper avhengighet etter mer. Støre, Solberg og LO kan simpelthen ikke få nok, fordi de tror premissene er sanne.

Politikere dopa på vindkraft suger livet ut av samfunnet

Åslaug Haga i Fornybar Norge (tidligere Norwea) selger i praksis politisk heroin: Vindmøller er en virkelighetsflukt som bare utløser behov for enda mer av produktet, og enda større pengebehov. Det blir ALDRI nok vindmøller! Du trenger ALLTID en vindpark til, i all evighet – helt til ethvert land på vindkraft-kjøret er utarmet på penger, kraft og urørt natur. Og årsaken er tredelt:

1: Vindkraft vil aldri lønne seg, uansett strømpriser og hvor mye subsidier de mottar: Når det ikke blåser, genereres ingen strøm, og inntektene blir null. Når det blåser for mye, må møllene stoppes, og inntektene blir null. Når det blåser akkurat passe, blir det overproduksjon av strøm, prisene faller, og inntektene blir null.

2: Vindturbiner på land og hav har samme lastfaktor, ettersom det ikke blåser mer på havet enn på fjelltopper ved kysten (hvordan skulle et slikt mirakel eventuelt oppstå?). Ifølge John Etheringtons research på boken «The Wind Farm Scam» er det korrekte tallet for lastfaktor 26,4 %, og ikke 30, 40 eller 50 prosent, som vindkraftindustrien har solgt inn som «sannhet» for politikere og departementer. De lyver med tall, fordi det lønner seg.

3: Selv om vindkraftindustrien selv hevder at en 10 megawatt vindturbin kan generere 10 megawatt i 30 år, så er ikke det sant. Det er reklame, fordi det selger vindturbiner. Tiden det tar før vedlikeholdskostnadene overstiger inntektene og subsidiene, er i virkeligheten rundt 15 år for landvind. For havvind enda mindre – ned mot 10 år, siden vedlikeholdet er vesentlig dyrere. Og flytende havvind vil ha enda kortere levetid på grunn av enda høyere stressfaktorer. De virkelige tallene er en dypt bevart forretningshemmelighet, for de lønner seg ikke.

Falske premisser danner grunnlaget for norsk kraftpolitikk

I absolutt alle fora får man høre de samme «sannheter» som danner grunnlaget for alle debatter rundt norsk kraft: Norge skal oppfylle sine klimamål, og derfor styrer vi mot et enormt kraftunderskudd i nær fremtid, og løsningen er å bygge ut enorme mengder ny fornybar kraft i ekspressfart frem mot 2030 for å sikre forsyningssikkerheten. Hørt det før? Eller som LO sier det når de støtter den korrupte energikommisjonens bestillingskonklusjon: Kraft, kraft og mer kraft – over hele landet. Dette er også løgn, basert på flere falske premisser:

1: Det er ingen grunn til at Norge skal oppfylle sine klimamål – helt uavhengig av om det er klimakrise eller ikke. Disse «målene» er noe politikere selv har funnet på, basert på synsing – og absolutt ingenting skjer hvis vi ikke oppnår målene (det gjør vi ikke uansett). Det er bare å terminere målene, så er hele liksomproblemet løst.

2: Norsk vannkraft har hatt et jevnt kraftoverskudd fra null til 20 terawattimer (TWh) i flere tiår, og det har vi fortsatt. Det er nettopp derfor strøm-traderne kan eksportere enorme mengder strøm til EU. Kraftunderskuddet man lyver på seg, er selvpåført gjennom unødvendig krafteksport til EU, samt sløsing med kraft på idiotiske «grønne» prosjekter som å elektrifisere sokkelen og Melkøya, eller skape kraftkrevende eventyrindustri som CO₂-lagring og batterifabrikker. Alt dette kunne Stortinget avslutte støtten til i morgen, hvis de ikke led av klimapanikk.

3: Å satse på vindkraft har ingenting med «fornybart» å gjøre. Dette er tungindustri som er ekstremt naturfiendtlig, ressurskrevende og lite resirkulerbar. Det er også den minst effektive, minst stabile og mest vedlikeholdskrevende kraftkilden i verden, hvor kost/nytte-verdien er negativ, ifølge tysk riksrevisjon.

4: Både Støre og Solberg selger inn hastverk og klimapanikk som en positiv styringsmodell. Men panikk og hastverk leder aldri til noe godt. Det skaper imidlertid engstelige velgere som ikke tenker rasjonelt, noe som igjen er svært nyttig for politikere og kapitalkrefter som profiterer på panikken. Det er nettopp derfor private aktører har blitt så glødende opptatt av klimasaken. De vil skremme folk, så de kan høste profitten av hastverkspolitikk.

5: Man oppnår ikke forsyningssikkerhet ved å knytte seg til EUs kraftsystem, som i flere tiår har lidd av kraftmangel og høye strømpriser fordi grønne politikere hater kjernekraft på irrasjonelt grunnlag, og vegrer seg for å bruke kullkraften som ligger rett under føttene deres. Det er tvert om å importere forsyningsproblemer – og det er nettopp dét som har skjedd.

Bygger man ut vindkraft, må man samtidig bygge en tilsvarende mengde «balansekraft»

Vindkraft er et blindspor som skaper stadig større kraftmangel. Årsaken er enkel: Når det slutter å blåse, må «balansekraft» trå til for å holde lyset tent. Hvis man øker kraftkapasiteten i Norge med 60 terawatt fra vindmøller, innebærer det altså at man samtidig må bygge ut 60 terawatt med kjernekraft, gasskraft eller vannkraft. Det gjør man ikke – fordi det ville avsløre dumskapen:

Hvis man likevel må bygge flere «backup»-kraftstasjoner, kan man jo bare droppe å bygge de ineffektive vindmøllene. Slik kunne Norge spart ufattelige summer og naturområder. Det var dette som gikk så galt for Tyskland, som i økende grad har fått kraftmangel etter Energiewende i 2010 og nå satser for fullt på kull og gass fra Russland, mens man ventet på å få bygge enda flere vindmøller. Se hvordan det gikk.

Nå satser hele EU på gass, kull og kjernekraft som aldri før, mens alle later som om det foregår et «grønt skifte» og at det skal bygges enda flere vindmøller. Når disse endelig snurrer, vil energiproblemene løse seg … sier vindkraftselgerne. Det samme hykleriet skjer på Svalbard, hvor kullkraftverket skal erstattes av dieselgeneratorer i påvente av at «fornybart» skal fungere. Det vil aldri skje, men ingen får lov til å komme på Debatten i NRK og diskutere de falske premissene det grønne korthuset står på. Det kan ødelegge pengemølla.

Norge er styrt av paniske skruller som gjør alt feil

Det er ingenting i «smartnettet» EU bygger opp som tilsier at det vil bli «balansekraft» tilgjengelig derfra gjennom overføringskabler til Norge – så det finnes ingen «forsyningssikkerhet» i det: Når det slutter å blåse i Norge, så slutter det gjerne å blåse i Tyskland også, som allerede er utarmet på energi. Derfor må Norge (vedtatt som EUs «batteri») altså bygge både vindkraft og kjernekraft. Men det kommer ikke til å skje, for folk har fått nok av vindmøllene, som uansett ikke leverer som lovet. Og politikerne vil ikke ha kjernekraft, for det er å innrømme vindkraftnederlaget.

Så: Det som kommer til å skje, er at klimahysteriske politikere vil fortsette med sin vanvittige tro på vindkraften og strømsløsing på «elektrifisering» av Norge, fordi de lider av tvangstanker, jålete inkompetanse og kanskje kriminell korrupsjon. Og siden strømsløsingen deres øker fortere enn man får på plass nye strømkilder, blir det selvpåførte «kraftunderskuddet» i Norge større og større. Det vil gi høyere kraftpriser, drivstoffpriser, fraktpriser, matpriser, renter og inflasjon. Helt til folk velger smartere politikere. De grønne gærningene kommer nemlig ikke til å innrømme fadesen sin frivillig. Aldri.

Mange kraftdebatter basert på eventyr og fantsivirkelighet

NRK arrangerer mange «kraftdebatter» for tiden. Men samtlige er altså basert på de falske forutsetningene fra regjeringen og kraftprofitørene. De repeteres uimotsagt i alle debatter og alle medier daglig. Du får aldri høre en debatt hvor man utfordrer de falske premissene som er der for å sikre «pengemølla» til profitørene i symbiose med prestisjen til jålete klimapolitikere. Men deres tid er i ferd med å renne ut, for det virker ikke. Det hadde aldri forutsetning for å virke. Grønt skifte er dødt.

Men det er fortsatt et stykke frem til den grønne kollapsen. Derfor fortsetter galskapen å eskalere i offentlige ekkokammer en stund til, mens stadig nye «tiltak» blir innført for å kamuflere råttenskapen. Derfor vil du bli pålagt å spare hver minste lille kilowatt strøm, mens grønne politikere og tradere kan sløse enda mer.

Så er svaret vindkraft, kjernekraft eller thoriumkraft? Ingen av delene, for Norge trenger det ikke. Det er et EU-problem, ikke Norges problem. Det er en tulledebatt på falske premisser. Sannheten er at Norge har mer enn nok vannkraft, og mye mer å gå på for 500 år fremover – bare vi slutter med sløsepolitikken.

Som naturverner tar jeg heller oppgraderte vannkraftverk, og kanskje nok en kunstig innsjø, når som helst istedenfor monstermøller, kjernekraftavfall og thoriumgruver. Norge går nemlig ikke tomt for regn med det første.

Ikke hør på hva politikerne sier. Se på hva de gjør, og hva du betaler for det.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!