Utsikt til Klassekampens redaksjonslokaler på Grønland i Oslo. Foto: Google Maps.

Fredag publiserte Klassekampen en sak fra journalistene Mylena Kifle og Hannah Bull Thorvik om Legatum Publishing, hvor de har intervjuet Bente Pihlstrøm i Humanist forlag, Harald Klungtveit fra Filter Nyheter og meg.

Det som kunne ha blitt en interessant sak og fin debatt om ytringsfrihet og hvem som skal få lov til å gi ut bøker i Norge, fremstår som slurvete arbeid med lav journalistisk kvalitet. Det er spesielt fire elementer som er påfallende:

For det første: Saken inneholder flere faktafeil. Navnet til forlaget vårt er skrevet feil, vi heter «Legatum Publishing», ikke «Legatum Forlag».

Videre blir det om Bjørn Christian Rødal og meg oppgitt at «tidligere drev de et privat konsulentselskap». Det stemmer ikke. Jeg drev tidligere et selskap som fungerte som mitt private holding- og konsulentselskap, som jeg endret næringskode og navn på til Legatum Publishing. Rødal var aldri partner i dette selskapet tidligere.

Harald S. Klungtveits feilaktige påstand om at Bjørn Christian Rødal grunnla Selvstendighetspartiet og var leder i dette, blir videreformidlet i Klassekampen, selv om vi påpekte skriftlig at det ikke stemmer.

For det andre: Tre kommende publikasjoner blir nevnt. Klassekampen velger å bruke den ene bokens undertittel istedenfor bokens hovedtittel. De lar være å informere om hvem som er forfattere og hva bøkene faktisk handler om.

For det tredje: Mylena Kifle og Hannah Bull Thorvik benytter seg av et finurlig retorisk grep: De uttalelsene jeg fikk anledning til å svare på i form av samtidig imøtegåelse, er ikke de samme uttalelsene som er kommet på trykk. Spesielt gjelder dette uttalelsen til Harald S. Klungtveit, hvor få av mine svar til hans originale uttalelser blir tatt med.

For det fjerde: Forelegger Bente Pihlstrøms påstand «dette er reinspikka fascisme» underbygges ikke med noen eksempler. Ingen av bøkene som angivelig er fascistiske, blir drøftet. Kritikken baserer seg utelukkende på personangrep, uten å vise til konkrete uttalelser fra noen av disse forfatterne som underbygger anklagene. Dette er ikke journalistikk som er Klassekampen verdig.

Vi besvarte spørsmålene vi fikk av Klassekampen, men få svar ble publisert

Under følger alle spørsmålene jeg fikk tilsendt på e-post av Hannah Bull Thorvik torsdag den 2. februar 2023. Hennes spørsmål og mine svar er gjengitt under. Dokumentasjon på e-postutveksling kan utleveres ved forespørsel.

Takk for at dere får sett på det kjapt. Disse spørsmålene er tiltenkt deg Tore Rasmussen, i kraft av du er forlagsredaktør.

Vi skriver altså en sak om medlemskapet til Legatum i Forfatterforeningen.

I den anledning har vi intervjuet Bente Pihlstrøm i Humanist forlag. Hun sier:

– Jeg tror ikke Forleggerforeningen har vært forberedt på at ekstremister kommer og søker medlemskap hos dem.

Vi mener merkelappen «ekstremister» er tull. Hvis Pihlstrøm skal sette slike merkelapper på andre, må hun begrunne anklagene. Hva er begrunnelsen? Hva mener hun er ekstremt i det vi utgir? Hun må komme med konkrete eksempler.

– Noe av det som står på boklistene deres er reinspikka fascisme.

Igjen: Her må det underbygges hvorfor dette skal være «reinspikka fascisme». Vi mener påstanden er absurd, men det er vanskelig å svare på påstanden når den ikke begrunnes eller underbygges.

– Ifølge kollegaene mine som har studert ekstremisme så er det å skaffe seg innpass i anerkjente organisasjoner en metode som brukes for å skaffe legitimitet.

Pihlstrøm må forklare hvorfor hun mener vi kan defineres som ekstremister. Vi kan ikke se at hun underbygger denne anklagen på en troverdig måte.

– Hvorfor skal man gi mye sceneplass til en gruppe som i siste instans ikke synes det er så nøye med ytringsfrihet og demokrati. Det er bare interessant så lenge de tjener på det.

Å nekte andre å ytre seg, er et angrep på ytringsfriheten og demokratiet. Vi nekter ingen å ytre seg, og mener heller ikke at noen burde nektes å ytre seg. Men Pihlstrøm ønsker at vi ikke skal få lov til å ytre oss, og da er det hun som angriper ytringsfriheten og demokratiet.

– Hvis de vil verne om ytringsfriheten må de tenke på om offentligheten burde vernes fra de som vil angripe ytringsfriheten og demokratiet. Er disse folk bra for ytringsfriheten og demokratiet eller ikke?

Hvis offentligheten burde vernes fra de som vil angripe ytringsfriheten og demokratiet, burde i så fall offentligheten vernes fra Pihlstrøm. For det er som sagt hun som angriper ytringsfriheten og demokratiet. Vi vil bare ha en fri og åpen debatt om viktige samfunnstema.

Spørsmål [fra Hannah Bull Thorvik]:

Har dette vært strategi for deres del å melde Legatum inn i Forleggerforeningen? Jf. Pihlstrøms utsagn om at dette er en «metode som brukes for å skaffe legitimitet».

Nei. Det er påfallende at hun skulle tro dette. Jeg mistenker at Pihlstrøm projiserer sine egne kyniske forestillinger om makt og innflytelse på oss.

Pihlstrøms metode er å stemple meningsmotstandere som ekstremister og fascister for å frata dem legitimitet og slik begrense deres ytrings- og organisasjonsfrihet ved å nekte dem en scene. Og i vårt tilfelle forsøke å få oss kastet ut av Forleggerforeningen.

– Har dere noe å tjene på medlemskapet?

Som et nystartet og lite forlag tror vi absolutt at vi kan ha glede av å være medlem. Dette er med på å heve kompetansenivået i bedriften vår og gir oss en mulighet til å lære mer om bransjen.

– Vil dere bidra aktivt i Forleggerforeningen?

Vi ønsker å være et vanlig medlem i foreningen slik som alle andre forlag i Norge. Vi kommer til å holde oss til vår kjernevirksomhet som er å gi ut bøker.

– Hva tenker dere om Litteraturhusets avslag, er de en mer politisk korrekt organisasjon enn Forleggerforeningen?

Jeg opplever Litteraturhuset som mindre prinsippfaste, og i større grad lar seg presse av grunnløse beskyldninger fra ytre venstre. Susanne Kaluza, hevder i sitt avslag de ikke ønsker å «validere og spre anti-demokratiske budskap», dette fremstår tragikomisk når det er de som faktisk har oppført seg anti-demokratisk i denne situasjonen.

– I beste fall beveger de seg inn i en gråsone mot det høyreekstreme miljøet, sier Harald Klungtveit.

Han er redaktør i Filter Nyheter og har fulgt de høyreekstreme og høyreradikale over lengre tid. Fra kjenner godt til de to aktørene bak det nylig opprettede forlaget Legatum.

Å stemple folk som «høyreekstreme» og «høyreradikale» er en utbredt hersketeknikk for å delegitimere meningsmotstandere. Det dere kaller å «følge de høyreekstreme og høyreradikale», innebærer f.eks. at Klungtveit stod utenfor Litteraturhuset og tok bilder av folk som gikk inn da vi holdt bokbad der ifm. utgivelsen av boken «Fridtjof Nansen – a book for the young».

Slikt skremmer folk fra å komme på slike arrangementer. Når folk vet at de risikerer å bli hengt ut som «høyreekstremister» og «høyreradikale» på Filter Nyheter hvis de kommer på et bokbad i regi av Legatum Publishing, tør de ikke komme. På denne måten undergraver Klungtveit demokratiet ved å skremme folk fra å delta i samfunnsdebatten.

– Tore Rasmussen har en forhistorie fra militant nynazisme. Samtidig som han omtaler sin fortid som et feilgrep, har han de siste årene har vært aktivister i miljøer som i beste fall opererer i gråsonen inn mot høyreekstremisme.

Jeg merker meg at distinksjonen mellom å ha en radikal ungdomstid og et voksenliv når man også er et politisk vesen ikke tillates om man er på høyresiden, men aldri problematiseres om man f.eks støttet Pol Pot på 70-tallet og deltar i samfunnsdebatten godt forankret på venstresiden.

– Det samme gjelder Bjørn Christian Rødal. Han var Hans Jørgen Lysglimts makker i Alliansen, inntil han startet Selvstendighetspartiet. Å kalle de for høyreradikale blir for svakt.

Dette er faktafeil på flere punkter. Lysglimt lanserte Alliansen som et legitimt antiglobalistisk parti som skulle ri Brexit- og Trump-bølgen, og fikk mye medieoppmerksomhet. Partiet fremstod på dette tidspunktet som et friskt pust i en ellers kjedelig norsk partiflora. Rødal trakk seg ut av partiet før Lysglimt begynte med påstander om Holocaust-fornektelse. Det er også faktafeil at Rødal startet Selvstendighetspartiet, det ble startet av Ellen Due Brynjulfsen i 2015.

– Å stifte et forlag er et forsøk på å gi prosjektet deres et skinn av legitimitet, ytringsfrihetsaura og profesjonalitet, sier Klungtveit.

Jeg startet Legatum Publishing fordi jeg tror det er en reell etterspørsel fra foreldre og studenter etter høyreintellektuelle tenkere fra blant annet Det franske nye høyre og Den konservative revolusjon. Jeg har vært med å gründe flere selskaper og følte det som en perfekt kombinasjon; interessant forretningsutvikling og noe jeg har lidenskap for.

Siden jeg trakk meg fra Vigrid for 20 år siden har jeg konsekvent støttet ytringsfriheten, dette er ikke et påskudd, men noe som jeg mener er et nødvendig grunnelement i et fungerende og fritt samfunn.

– Det er et gammelt triks fra den amerikanske og svenske alt-right-bevegelsen. I Sverige har høyreekstreme aktører laget egne økosystem av debattfora, forlag og kunstutstillinger. «Rebrandingen» er et forsøk på tåkelegge hvilke aktører og hva slags tankegods som ligger i bunn.

Dette er grovt generaliserende. Vi har aldri hatt noe «alt-right» bevegelse i Norge. Vi forholder oss til norske forhold og kan ikke sammenlignes med «svenske-tilstander», eller «shit-showet» som er dagens amerikanske samfunn. Dette burde Klungtveit vite som såkalt «ekspert».

Vår kunstutstilling Vargtid ble gjennomført grunnet Rødal sin sterke interesse for kunst som han har hatt i mange år, fra lenge før han ble politisk aktiv. Det er smålig av Klungtveit å nedvurdere et annet menneske sitt sjeleliv og ønske om å skape noe vakkert, og kalle det for et «triks». Dette sier mer om Klungtveit sin karakter som menneske enn det gjør om Rødal.

– Er du politisk aktiv nå, Rasmussen? Er du affiliert med partier, grupper eller har du tatt avstand fra noen? Og hva med kollegaen din Bjørn Christian Rødal?

Norgesdemokratene (tidligere Demokratene i Norge) er det partiet i Norge som ligger nærmest mine verdier når det gjelder innenrikspolitikk. Både jeg og Bjørn Christian Rødal er støttemedlemmer i det partiet. Jeg opplever det som en konstruktiv måte å delta i den demokratiske prosessen.

Det ovenstående innlegget ble fredag avvist av Klassekampen, som altså ikke gav forfatteren mulighet til å imøtegå påstander om ham selv. Samme ettermiddag var Legatum Publishing tema under Dagsnytt 18-sendingen på NRK Radio, uten at noen representanter for forlaget var invitert.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!