Himars-raketter avfyres. Foto: AP Photo/Aaron Favila
Ukraina kommer ikke til å angripe mål i Russland med langtrekkende våpen de får fra USA, opplyser den ukrainske forsvarsminister Oleksij Reznikov.
USA bekreftet fredag at Ukraina vil få nye langtrekkende raketter som del av en ny pakke med militærhjelp, verdt 22 milliarder kroner.
Disse nye våpnene har enda lengre rekkevidde enn de amerikanske Himars-rakettene Ukraina har benyttet i krigen til nå, og som man har oppnådd en viss militær suksess med.
NTB-Reuters-AFP melder om saken.
– Fredag besluttet våre partnere å forsyne oss med våpen som har en rekkevidde på 150 kilometer, sier Ukrainas forsvarsminister Reznikov.
En slik rekkevidde innebærer omtrent en dobling i forhold nåværende Himars-systemer i Ukraina.
Det har fra enkelte hold vært uttrykt bekymring for at slike langtrekkende våpen vil bli brukt til å ramme mål et stykke inne i Russland, noe det er hevdet kan bidra til en opptrapping av krigen.
Det må eventuelt være en opptrapping ved bruk av taktiske atomvåpen eller kjemiske våpen det er bekymring for. Noen ytterligere konvensjonell eskalering utover den krigføringen landet allerede bedriver, er det vanskelig å se at Russland har noen praktisk mulighet til. Det meste man har av kapasiteter er allerede tatt i bruk, bortsett fra deler av flyvåpenet.
Til og med stridsvogner av eldre, utdaterte modeller som T-62 (først produsert i 1961) er satt inn ved fronten.
Fra ukrainsk side oppgis det imidlertid at de nye, langtrekkende våpnene bare vil bli benyttet mot russiske mål på ukrainsk jord.
– Vi forteller alltid våre partnere at vi ikke vil benytte våpen vi får fra utlandet til å angripe russisk territorium. Vi avfyrer dem bare mot russiske enheter på midlertidig okkupert ukrainsk territorium, sier Reznikov.
Ukrainas forsvarsminister sier at han regner med at det vil iverksettes en russisk offensiv alt i løpet av februar.
Russland har i senere tid hatt lite fremgang å melde om i den invasjonen som ble startet for snart et år, og skal nå ha mobilisert flere hundre tusen nye soldater som ventelig vil kastes inn ved fronten i løpet av vinteren/våren.
Det er uklart hva de nye troppene vil representere av reell kampkraft, da det er stilt spørsmål ved både utrustning, opplæring og moral hos disse soldatene. Det skal også være mangel på kvalifisert befal, da dette er noe det naturlig nok tar tid å utdanne.
Fra ukrainsk side gis det uttrykk for at man er beredt på det russerne nå kan komme til å sette inn av nye offensiver.
– Alle de vestlige våpnene som er lovet, vil ikke komme frem før den tid, men Ukraina har nok reserver til å kunne stanse russisk fremrykking, sier forsvarsminister Reznikov.
Også i Ukraina skal det være gjennomført betydelig mobilisering av nye styrker. Deler av disse får opplæring i Nato-land, blant annet til å betjene avansert utstyr som leveres fra vesten.
Samtidig er det kjent at begge parter sliter med etterforsyning av ammunisjon, ikke minst til artilleriet.
Med et forbruk oppimot titusener av granater per dag, tømmes lagrene fort. Spørsmålet er hvem av partene som i størst grad klarer å etterfylle ved hjelp av økt, hjemlig produksjon og import utenfra.
Logistikken omkring dette er nokså inngående beskrevet i denne filmen. Her hevdes det blant annet at Russland per desember har skutt mer enn 10 millioner granater i denne krigen, av en total beholdning på ca. 17 millioner ved krigens utbrudd 24. februar 2022. Forbruket skal i lange perioder ha ligget på ca. 30 000 granater per dag:
Les også:
Bestill fra Document forlag:
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
